Innbyggerinvolvering i kommunikasjonsarbeid

Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune rekrutterte representanter fra det norsk-somaliske miljøet i et prosjekt for å målrette koronainformasjon. Prosjektet viser at tett samarbeid med målgruppen er avgjørende for å nå frem med livsviktig informasjon.

Oppsummering

  • Utfordring:

    I slutten av mars 2020 var det en nedgang i antall koronasmittede på landsbasis, mens det samtidig var en økning i antall smittede i Oslo, og særlig i Bydel Gamle Oslo. I bydelen så man tendenser til en betydelig økning i antall smittede blant innbyggere med somalisk bakgrunn. Dette til tross for flere gjennomførte kommunikasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen på kommune- og bydelsnivå.

  • Tiltak:

    Et kommunikasjonsprosjekt for å målrette informasjon til den norsk-somaliske befolkningen. Bydelen rekrutterte representanter fra målgruppen, kalt ambassadører, og samarbeidet tett med dem under planlegging, utforming og gjennomføring av tiltak. Ambassadørene ble også benyttet for å nå frem til målgruppen og kartlegge andre relevante kommunikasjonskanaler. Film, og tale kontra tekst, ble mye brukt.

  • Resultat:

    Ved å samarbeide med ambassadørene fikk bydelen viktig kunnskap om hvordan tilpasse budskapet etter målgruppens behov og distribuere informasjon på en måte som fungerte for dem. Åtte informasjonsfilmer med somalisk tale er produsert, og distribusjon via målgruppe-spesifikke kanaler resulterte i omtrent 193 000 visninger i perioden 6. april til 22. mai 2020.

Sist oppdatert: 21. februar 2023

Se flere eksempler tagget med

Kommuner, Koronainformasjon, Innvandrerbefolkningen
Innbyggerinvolvering i kommunikasjonsarbeid

Om tiltaket

På grunn av økende antall koronasmittede blant innbyggere, inviterte Bydel Gamle Oslo sentrale representanter fra det norsk-somaliske miljøet til et dialogmøte for å belyse utfordringer, styrker og aktuelle informasjonsstrategier for å nå den hardest rammede gruppen smittede. Utfordringer som ble løftet frem var abstraksjonsnivået i det somaliske språk ved å oversette fra norsk, varierende muntlige og skriftlige norskferdigheter og et stort kulturelt behov for sosialisering og møteplasser. Andre utfordringer som ble påpekt var manglende tillit til det norske samfunnet og myndighetene, og hvordan nå frem da flere foretrakk å følge med på somaliske medier fremfor norske. Styrker ved det norsk-somaliske miljøet som ble fremhevet var et sterkt samhold innad, sterk tiltro til autoriteter i eget miljø og at informasjon ofte sprer seg raskt internt i miljøet.

Bydelen innså at det var nødvendig å ha en mer målrettet kommunikasjonsstrategi, og involvere målgruppen selv i kommunikasjonsarbeidet. Det ble gjennomført en grundig rekrutteringsprosess med referansesjekk for å rekruttere en gruppe somalitalende personer med tillit og autoritet i miljøet, og som hadde en sammensatt bakgrunn med tanke på alder, kjønn, utdanning og profesjon.

Det var viktig å lytte til og anerkjenne ambassadørenes unike kunnskap om egen kultur, språk og andre forhold som kan påvirke kommunikasjon. Å velge film som virkemiddel, og hvordan tale kontra tekst skulle brukes var essensielt i dette spesifikke tilfellet. Det var ambassadørene som gjorde bydelen oppmerksom på viktigheten av å bruke somalisk tale i filmene fremfor tekst. Hvem som fremførte budskapet i filmene var også vesentlig. Ambassadørene stilte opp som skuespillere og formidlet i kraft av sin rolle som mor, lege, pedagog osv. Dette ble bestemt med utgangspunkt i innspill fra ambassadørene om hvilke roller og personer som har innflytelse og troverdighet i deres miljø.

Ambassadørene spilte også en viktig rolle i informasjonsspredning, både som kommunikasjonskanaler selv og for å kartlegge relevante somalitalende kanaler som for eksempel Norsom News og Magal radio.

Den aller viktigste karakteristikken ved prosjektet viste seg å være tett dialog, samskaping og overføring av makt fra bydelen til representanter for målgruppen.

Skjermdump fra en av prosjektets informasjonsfilmer. Skjermdump fra en av prosjektets informasjonsfilmer.
Skjermdumper fra prosjektets informasjonsfilmer.

Slik kommer du i gang

Tiltakene og måten de ble utført på i dette prosjektet var spesifikke for den aktuelle målgruppen og situasjonen. De bør ikke kopieres og brukes ukritisk i møte med andre målgrupper, men metoden som er brukt kan og bør brukes igjen i møte med andre målgrupper og i andre situasjoner. Metoden har tre hovedtrekk som har vist seg avgjørende for å nå frem til målgruppen:

  • Rekruttere ambassadører som tilhører målgruppen, oppfattes som troverdige og besitter autoritet.
  • Involvere, lytte til og samarbeide tett med ambassadørene gjennom både planlegging og gjennomføring av prosjektet.
  • Benytte ambassadørene som kommunikasjonskanal for å nå frem til målgruppen og kartlegge hvilke kanaler som er spesifikke for målgruppen.

Metoden kan illustreres av følgende modell:

Les mer om de ulike stegene i metoden i sluttrapporten til prosjektet vedlagt.

Veien videre

Bydel Gamle Oslo jobber nå med å se på erfaring, læringen og metoden som ble utviklet i prosjektet, og hvordan de skal videreutvikle arbeidet på tvers av ulike tjenesteområder i bydelen. 

Overføringen av makt fra bydelen til en befolkningsgruppe ga mersmak, og bydelen ønsker å utforske dette på andre områder. 

Vedlegg

Lenker

Se noen filmer fra prosjektet:

Kontaktinformasjon

Kathra Saba, prosjektleder i Bydel Gamle Oslo, Avdeling for lokalsamfunn og mestring

Telefon: 940 14 923

E-post: kathra.saba@bgo.oslo.kommune.no

Fant du det du lette etter?