Her finner du eksempler på tiltak, maler og verktøy fra integreringsarbeid i kommuner og frivillige organisasjoner.
Skeiv Verdens Åpen og trygg er et tiltak som retter seg mot unge LHBTQI+-personer med minoritetsbakgrunn. Vi tilbyr veiledningssamtaler fysisk og digitalt, men også gjennom nettverkssamling og skolebesøk.
Kartlegging og kompetanseheving for mennesker med innvandrerbakgrunn
«Folk møter folk» er en hjertevarm dialogmetode som involverer både nyankomne og lengeboende i et lokalsamfunn. Metoden innebærer kobling av mennesker som kan ha interesse av å møte hverandre. Møtet skjer på dagtid.
Foreldre og barn i minoritetsfamilier kan oppleve utfordringer i kommunikasjon og relasjoner i familien. Hvordan skal kultur og tradisjon fra "hjemlandet" være gjeldende i familiens liv i Norge?
Oslo Røde Kors´ turgruppe på migrasjonsfeltet arrangerer turar i Oslo-området annakvar søndag for vaksne med flyktning- og innvandrarbakgrunn.
Nettavisen Razem har det polske miljøet i Kristiansand som sin primære målgruppe. Gjennom avisen blir leserne inkludert i det politiske, sosiale og kulturelle livet i Kristiansand, i Agder og i Norge.
Holmlia Nærmiljøsenter og Frivilligsentral (HNF) i Oslo tok utgangspunkt i eksiterende nettverk for å informere når pandemien kom. De benytter alle arrangementer på senteret og i nærmiljøet til å spre budskap fra myndighetene.
Den frivillige organisasjonen «Grønland foreldre og barn gruppe» har fått støtte av IMDI for å jobbe med koronarelatert informasjon i lokalmiljøet. Vanligvis jobber de med fritidsaktiviteter for barn og unge, men utvidet arbeidet når pandemien kom.
Norsk Folkehjelp Bodø endret språkkafeen til såkalte walk & talk-møter da koronapandemien kom. Ved å kombinere det å bli kjent i nærområdet med viktig informasjon om koronapandemien, kunne norsktreningen fortsette utendørs.
For å nå fram til innvandrerbefolkningen gjennomførte DNT informasjonskampanjen «I naturen er alle velkomne», som kampanjefilmen om Fareshta Shaheed er en del av.
Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har laget informasjonsmateriell om korona, tilpasset den eldre delen av innvandrerbefolkningen.
Frogn kommune har laget en oversikt over innbyggernes språk og hvem som trenger særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å nå ut til alle innvandrere.
Caritas Norge har fått med statsministeren til å lage en film med nøkkelinformasjon om korona. Caritas har laget versjoner på norsk, polsk og spansk. Filmene er tekstet på flere språk og delt på Facebook.
Drammen Sanitetsforening har rekruttert flerspråklige innvandrerkvinner for å informere om smittevern og helsemyndighetenes koronatiltak.
Halden frivilligsentral har spredt korona-informasjon i ulike innvandrermiljøer via lokale smittevernambassadører.
Norske Kvinners Sanitetsforening har laget filmsnutter med korona-informasjon på ulike språk. Filmene viser steg-for-steg hva man skal gjøre fra mistanke om koronasmitte til når man får svar på prøven, i tillegg til annen informasjon om smittevern.
Caritas Norge har etablert en digital veiledningstjeneste der innvandrere kan få informasjon og veiledning på en rekke språk.
Norges Frivilligsentraler (NFS) har lagd en nettside med korona-informasjon delt inn i 14 språk. Nettsiden er en ressurs for personer uten tilstrekkelige norskkunnskaper, og et verktøy for frivillige i sitt lokale informasjonsarbeid.
Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune rekrutterte representanter fra det norsk-somaliske miljøet i et prosjekt for å målrette koronainformasjon. Prosjektet viser at tett samarbeid med målgruppen er avgjørende for å nå frem med livsviktig informasjon.
Empo Flerkulturelt Ressurssenter i Bergen har skapt møteplasser for menn, med tilpassede aktiviteter som skaper nettverk, trivsel og mestring.