«Målet må være å få alle i jobb»

Toril Sundal Leirset var rektor ved Levanger voksenopplæring fra 1998 til 2012 da hun gikk over til en prosjektlederstilling ved voksenopplæringen. Hun er mer opptatt av hvem som ikke kommer ut i arbeidslivet enn dem som gjør det. 

- Vi kan ikke være stolte av et mål om å få 80 prosent ut i arbeid. Målet må være 100 prosent, sier hun.

I perioden 2014 - 2016 var hun prosjektleder for Levanger Arena Arbeid, som har innvandrerkvinner med liten utdanning og yrkeserfaring som målgruppe. Hensikten med prosjektet har vært å utvikle et bedre kvalifiseringsløp for disse kvinnene. Dette løpet beskrives i «Verktøyboka», som er utviklet av prosjektet.

«Utenforgruppen»

De fleste kvinnene i målgruppen har kommet til Norge enten på grunn av flukt eller familiegjenforening. De har som regel ikke fått fullverdig grunnskoleutdanning som barn og unge, og har aldri fått lære å lese og skrive på en fullgod måte. Dermed har de et svært krevende utgangspunkt for å fullføre et kvalifiseringsløp som voksne i Norge.

Leirset kaller denne gruppen for «utenforgruppen». De har ikke falt ut av arbeidslivet, utenforskapet er ikke helserelatert – de har aldri kommet inn.

– Arbeidslivet må tørre å åpne opp. Det er mer enn nok tilskuddsordninger, sier Leirset. Hun forteller om en kvinne som kom til Norge fra Afghanistan som voksen. Hun hadde knapt vært utenfor huset i sitt liv i hjemlandet.

– Etter 8 måneder med norskopplæring startet hun på fagkurs, som er en del av Ressurstrappa. Etter ett år med fagkurs lyktes hun med å komme i arbeid. Det var helt fantastisk. Plutselig kunne hun forsørge familien, være en rollemodell, sier Leirset, og legger til: - Da har vi lyktes.

For å tilrettelegge spesielt for kvinner, har prosjektet lagt vekt på å lage løsninger som er fleksible med tanke på omsorgsoppgaver, barnefødsler, arbeidstid med mer. Det er gjort for å forhindre frafall. Dette er nemlig en gruppe som gjennom mange år har slitt med å gjennomføre introduksjonsprogram.

– Vi må trykke på de riktige knappene for å få menneskene til å ønske å gjøre noe med livet sitt, sier Leirset.

Norskopplæring og fagkurs

Ved voksenopplæringen i Levanger kommune har noen av lærerne spesialisert seg på å undervise spor 1-deltakere. Forskning viser at det er viktig å ta hensyn til bakgrunnskunnskapen deltakerne har ved å knytte norskopplæringen til praksis. 

– Norskopplæringa i den enkelte kommune spiller hovedrollen i å få deltakere ut i arbeid. Men man lærer ikke norsk bare i et klasserom. Vi må tenke arbeidsrelatering, og at integrering er mer enn norskopplæring, sier Leirset. 

Verktøyboka beskriver hvordan prosjektet har jobbet med å utvikle gode grep for norskopplæringen. Blant annet er disse prinsippene viktige i de ulike fagkursene:

• Bruk morsmålstøttere etter behov for å sikre forståelse av nye ord og begrep i fagkurset.
• Bruk den enkeltes cv som utgangspunkt for kommunikasjon om ulike yrker og arbeidserfaring.
• Bruk det billedbaserte verktøyet Jobpics som utgangspunkt for kommunikasjon om ulike yrker.
• Gjør bruk av arbeidsplassbesøk som utgangspunkt for kommunikasjon knyttet til fagkurset.
• Analysér de språklige behov, i samarbeid med fagperson som er knyttet til fagkurset, slik at det skapes sammenheng mellom kommunikasjon på arbeidsplass og skole.
• Drill inn ord og begrep som brukes på arbeidsplassen gjennom kommunikasjon og bruk av drama der undervisningsrommet blir «et laboratorium» for prøving og feiling.
• Bruk deltakernes egne nettbrett med filmer og bilder fra praksis som utgangspunkt for kommunikasjon om arbeidsplassen slik at deltakerne lærer av hverandre og «gjør hverandre gode».
• Snakk om «hva som gikk galt» ved å lære deltakerne hvordan en snakker om problemer som oppstår.

Arbeidsgivere med fra start

Det er lurt å ikke vente til langt ute i prosessen med å involvere bedriftssida. Arbeidsgiversida har viktig kompetanse som bør pløyes tidlig inn i planlegging av kvalifiseringsløp.

– Det er viktig å jobbe med arbeidsgiverne. Få dem til å se at de får lojale, arbeidsomme arbeidstakere, sier Leirset.

Verktøyboka har to viktige råd når det gjelder arbeidsgivere:

• Sørg for å få med engasjerte arbeidsgivere som vil og kan jobbe med utvikling og nytenkning. Ikke bruk energien på å overtale de som er skeptiske. Let heller videre til du finner de som kan og vil.
• Søk etter kompetansen de besitter og at det er personer med nok myndighet til at de kan vinne fram på egen arbeidsplass. Inviter dem til å ta del i utformingen av løsninger.

Ressurstrappen

Prosjektet har utviklet «Ressurstrappen», et kvalifiseringsløp for spor 1-deltakere som er utprøvd som et integrert del av introduksjonsprogrammet. Trappa består av seks trinn, der en må gå gjennom alle trinnene for å bli kvalifisert til å stå i varig arbeid.

De seks trinnene er:

1. Lokal fagplan. Utarbeides av lærer og fagperson. Per i dag er det tre ulike planer: Helse, renhold og barnehage
2. Rekruttering. Søknad med CV, intervju og inntak
3. Fagopplæring med plassveileder og lærer. Tre timer praksisopplæring med plassveileder og tre timer fagopplæring per uke i 13 uker.
4. Individuell praksis med praksisveileder. Kommunale arbeidsplasser, ca. 1 år.
5. Praksis med eller uten mentor på ordinær arbeidsplass. Vikariater, sommerjobber mm.
6. Ordinært arbeid.

De seks trinnene utgjør samlet et Fagkurs og er en metodisk fremstilling av en trinnvis opplæring, fra utvikling av Fagplan til å komme i mer varig arbeid. I praksis er gjennomføringen av Fagkurs et tett samarbeid mellom norskopplæring, flyktningtjeneste, NAV og lokale arbeidsgivere/arbeidsplass der en «drar» i samme retning mot et felles mål.

– Få på plass samarbeidet først. Det største arbeidet ligger i grunnmuren, sier Leirset.

Alle trinnene er nøye beskrevet i Verktøyboka.

Bruk av iPad

Alle deltakerne får utdelt en iPad, som de disponerer så lenge de er i ressursgruppa. Det letter innlæringen for en som aldri har holdt i en blyant. iPaden fungerer som et «støttespråk» i kurs- og praksisperioden før de blir «gode» i norsk.

iPaden er et godt verktøy til språkstimulering og oppfølging. Den brukes til å vise lærerne ulike situasjoner fra arbeidsplasser, den benyttes til å drille med ord, skrive setninger og trene på norsk muntlig.

– Deltakerne har med seg nettbrettet ut på praksisplassen, hvor veilederne hjelper til med å legge inn bilder. Når de kommer tilbake til norskundervisningen deler de dem med resten av gruppen, og får hjelp til å følge opp med ord og begreper på norsk, forteller Leirset.

Dermed blir nettbrettet den enkeltes lærebok, med også en dokumentasjon på hva de kan. Hele gruppen møter lærer tre timer i uka, der de driver etterarbeid med erfaringer fra praksisarbeidet.

Fem års løp

Kvalifiseringsløpet som følger Ressurstrappa tar fem år.

– «Det tar så lang tid, det er så mye arbeid», sier noen. Ja, det tar lang tid å utdanne et menneske. Derfor må vi prøve å ikke mislykkes, sier Leirset.

Hun sier at fem år regnes som rimelig tid å komme ut i arbeid, men at mange av deltakerne har kommet ut etter mye kortere tid. Noen har fått ordinære jobber mens andre går inn og ut av vikariater. Derfor tenker vi at et femårsløp er en rimelig tid å forholde seg til når en snakker om varig arbeid.

– De som har tatt fagkurs innen renhold har lyktes veldig bra. Helsefag har vært noe mer komplisert, sier hun. Leirset har dessuten veldig tro på kantinefaget.

– Det viktigste er at vi må ha tro på de menneskene som kommer hit, og skape oppmerksomhet rundt denne gruppen. Det viktigste er ikke å spørre: hvem er det vi får i arbeid? Det vi må se på, er: hvem er det vi ikke får i arbeid?, sier hun, og avslutter:

– Ingenting gjør seg sjøl. Man må aldri gi opp. Tenk løsninger og muligheter!