Gloppenmodellen – ein fagutdanningsmodell
Gloppenmodellen er ein annleis måte å drive fagutdanning. Det er behovet i marknaden saman med ynskje til deltakarane som saman avgjer kva utdanningar som vert sett i gang.
Her finner du eksempler på tiltak, maler og verktøy fra integreringsarbeid i kommuner og frivillige organisasjoner.
Gloppenmodellen er ein annleis måte å drive fagutdanning. Det er behovet i marknaden saman med ynskje til deltakarane som saman avgjer kva utdanningar som vert sett i gang.
Lørenskog kommune har laga ei rutinehandbok for innvandrarar om kvalifisering til fagbrev på arbeidsplassen. Rutinane er laga slik at fleire kan delta i opplæring som fører til formell kompetanse og dermed høve til varig tilknyting til arbeidslivet.
Flyktning- og innvandrertjenesten i Lørenskog kommune har utviklet et digitalt, arbeidsrettet undervisningsopplegg som et alternativ til praksis under korona-nedstengningen.
I Haugesund har deltakere i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digitale refleksjonsgrupper. Hensikten har vært å skape alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt.
I Sandefjord har elever i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digital undervisning, karriereveiledning og tilbud om arbeidsopphold hos en bedrift. Målet er rask progresjon i språkopplæringen og raskere overgang til jobb eller utdanning.
Fjell kommune (nå Øygarden) har ansatt nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring i 2-årige prosjektstillinger. Deltakerne har i tillegg fått tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Fjell kommune (nå Øygarden) har organisert tjenestene rundt nyankomne flyktninger i ett felles hus: «Kraftsenteret for integrering og helse», med voksenopplæringen som nærmeste nabo. Målet er at flyktningene skal ha én dør inn til viktige tjenester.
Stange kommune har etablert et eget tverrfaglig helseteam for flyktninger i introduksjonsprogrammet. Helhetlig oppfølging av deltakere med helseutfordringer og deres familier skal hindre frafall og styrke deres muligheter til utdanning og jobb.
Bærum kommune tilbyr obligatorisk helsekurs i en tidlig fase av introduksjonsprogrammet. Målet er å fremme god helse og øke kunnskapen om helsetjenester hos deltakerne.
Arendal kommune har tatt i bruk nettbrett i norskopplæringen for deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn i introduksjonsprogrammet. De mener nettbrett gjør læring utenfor skoletiden enklere, det gir mengdetrening og digital kompetanse.
Oslo Voksenopplæring Rosenhof og bydel Gamle Oslo tilbyr barselgruppe med temabasert norskopplæring og barnepass for kvinner med fluktbakgrunn. Det frivillige tilbudet skal sikre progresjon i norsk og forhindre ensomhet i permisjonstiden.
– Vi kan ikke være stolte av et mål om å få 80 prosent ut i arbeid. Målet må være 100 prosent, sier Toril Sundal Leirset. Hun har ledet prosjektet Levanger Arena Arbeid, som har innvandrerkvinner med liten utdanning og yrkeserfaring som målgruppe.
I Trondheim blir Kvalifiseringssenteret for Innvandrere sett på som rekrutteringspartner for bedrifter. Det er resultatet av et systematisk arbeid mot arbeidsgivere.
Kommunene bosetter stadig flere flyktninger med helseutfordringer. Det stiller utradisjonelle krav til hjelpeapparatet. Derfor har Kristiansand kommune profesjonalisert og spesialisert arbeidet med å søke tilskudd.
Arbeidet med deltakarar i introduksjonsprogram i Grimstad har eit ope fokus. Borte er sy- og strikkekurs; no skal alle ut på ein arbeidsplass for å snakke norsk! Det gjer dei gjennom tre til fire semester – også i alle skuleferiane.
Flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen kommune tilbyr foreldreveiledning (ICDP) for flyktninger i introduksjonsprogram og andre nyankomne innvandrere.
I Larvik er det å ta imot flyktninger en del av det boligsosiale planarbeidet i kommunen