Informasjon til innvandrere som del av kommunens beredskapsplan

Mål og målgruppe

I etterkant av pandemien er det besluttet at flyktningtjenesten gjør dette årlig som en del av kommunens beredskapsarbeid. Med lærdom fra pandemiberedskap og oppfølging i smittesporing kan kommunens kriseberedskap og oppfølging under neste krise være tilpasset alle kommunens innbyggere.

Målet med tiltaket er at beredskapsarbeidet i kommunen er basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Med en oversikt over sårbare grupper kan informasjonsarbeidet planlegges og spisses mot målgruppene.

Målgruppen for tiltakene er innbyggere i kommunen med lite norskkunnskap, lave lese- og skriveferdigheter, lite kontakt med ordinære informasjonskanaler, og/eller liten tillit til råd fra offentlige myndigheter.

Om tiltaket

Flykningtjenesten i Frogn kommune begynte tidlig i koronapandemien å kartlegge informasjonsbehovet til innvandrere. Flyktningtjenesten laget en oversikt over innbyggernes språk. De fant også ut hvilke grupper som har behov for særskilt tilpasset informasjon og oppfølging. Dette ble kunnskapsgrunnlaget for mer systematisk beredskapsarbeid i kommunen. Det var også utgangspunktet for prioriteringer og målrettet informasjonsarbeid i begynnelsen av koronapandemien. Tiltaket er overførbart til generell beredskap og krisehåndtering.

Tiltaket er tredelt:

• Kunnskapsgrunnlag/beredskap
• Informasjonsarbeid
• Smittesporing/ smitteoppfølging /kriseoppfølging

Gjennom god planlegging og systematisk målretting av informasjon mot sårbare grupper, når informasjonen ut til alle i kommunen.

Organisering og samarbeidspartnere

Leder for flyktningtjensten i NAV Frogn Celine Randers forteller at de på etterspørsel fra kommuneoverlegen laget et godt kunnskapsgrunnlag. De hentet inn tall fra IMDi og kommunens egne saksbehandlingssystemer og lagde en oversikt over de minoritetsspråklige innbyggerne i kommunen. 

NAV Frogn fant ut hvilke grupper som ikke fikk med seg informasjonen spredt via ordinære informasjonskanaler lokalt og nasjonalt. De så hvilke språkgrupper som sannsynligvis har mange personer som ikke snakker norsk eller engelsk, som har et betydelig antall analfabeter og har lite kontakt med hjelpeapparatet eller flyktningtjenesten. De fikk også oversikt over hvilke språkgrupper som har mange nyankomne flyktninger. Basert på denne informasjonen laget de en anbefaling til kommunelegen om hvilke grupper som trenger særlig tilpasset informasjon og oppfølging.

Før koronasmitten kom til kommunen hadde flyktningtjenesten en liste på omtrent 50 husholdninger som ville trenge tett oppfølging. Listen ble fordelt mellom flyktningtjenestens ansatte, og alle husholdninger ble oppringt og fulgt opp tett i første fase av pandemien.

Kommunen rekrutterte ressurspersoner i de største språkgruppene som hadde ekstra informasjonsbehov. De ble bedt om å videresende og distribuere informasjon gjennom sine kanaler, med oppfordring om å sende videre for å oppnå en snøballeffekt.

En lokal kunstner begynte å lage fargerike smittevernsplakater for visuell kommunikasjon tilgjengelig for alle innbyggere. Direkte kontakt ble opprettet med alle flyktninger bosatt i kommunen de siste 5 årene.

Flyktningtjenesten hadde lite kontakt med arbeidsinnvandrere og sesongarbeidere fra f.eks. Litauen og Polen. De tok derfor kontakt med polsk radio, organisasjonen Caritas og kommuneoverlegen som hadde kontakt med arbeidsgivere, for å nå ut til disse.

De snakket med fastlegekontorene om tolkebruk og tilbød bistand med bestilling av tolk for personer med behov for legehjelp. Flerspråklige kommuneansatte undersøkte om informasjonen de fikk fra hjemlandet samsvarte med Norges retningslinjer.

Flyktningtjenesten oversatte smitteverninformasjon for barnehagene og skolene og tilbød muntlig formidling til foreldre via tolk. De har tilbudt bistand til alle enheter i kontakt med minoritetsspråklige. Skoler, barnehager, helsestasjon og andre kan melde ifra til flyktningtjenesten hvis de ser at det er behov for tilpasset informasjon.

Kommunen jobber stadig med å spisse informasjonen. Kunstneren, Ahmed Falah, planlegger nye morsomme visuelle påminnelser, plakater og klistremerker. De jobber også med å øke digital kompetanse blant minoritetsspråklige og arrangerer digitale allmøter.

En viktig del av tiltaket handler om smittesporing og oppfølging av smittede i de sårbare gruppene. Smittesporingsansvarlig benytter helsefagarbeidere eller andre kommunalt ansatte, med samme språk som den smittede, for god kommunikasjon og mulighet for oppfølgingssamtaler og spørsmål. Denne personen blir kontaktleddet mellom smittesporing/kommuneoverlege og den smittede. I ansettelseskartoteket til kommunen jobbes det med å få språk som en del av informasjonen registrert slik at man lett kan hente ut nødvendig språkkunnskap.

Flyktningtjenesten bestiller tolk til karanteneoppfølging av nærkontakter. Nærkontakter i sårbare grupper følges opp av flyktningtjenesten som bistår med testing og karanteneoppfølging.

Kommunen erfarer at mange nyankomne flyktninger med lave norskkunnskaper har stor kontaktflate, de bor trangt, bruker kollektivtransport og har mye sosial kontakt gjennom deltakelse på skole/norskkurs. Det er derfor svært viktig med rask karantene og testing av denne gruppen ved et eventuelt smitteutbrudd.

Frogn kommune har vertskommunesamarbeid om voksenopplæring med Ås og Vestby kommune. Læringssenteret har derfor utarbeidet rutiner sammen med samarbeidskommunene som skal sørge for at flyktningtjenestene i de tre kommunene raskt får ringt alle som skal i karantene.

Slik kommer du i gang

• Lag en oversikt over hvilke sårbare minoritetsspråklige grupper kommunen eller bydelen har. Hvilke kontaktpunkter har de? Hvor kan de få informasjon fra og hvordan?
• Inviter til samarbeid med de som er i kontakt med gruppene og lag en informasjonsstrategi. Se for dere hvordan informasjonsflyten blir best og få en oversikt over mulige smittesenarioer.
• Kjenn det offentliges begrensinger og bruk ressurspersoner i miljøene man ikke har innpass i.
• Still spørsmål til krisestab og kommunens beredskap - er det likeverdige tjenester til alle innbyggere? Gjelder dette også under en krise? Tenkt universal utforming. Kan bilde og video nå flere? Har vi tilgang på nok språk?
• Det er også viktig at alle enheter må strekke seg litt utover sine ordinære ansvarsområder under en krise. Dette må være avklart på forhånd. Gi flyktningtjeneste, rustjeneste, psykiskhelsetjeneste ol. myndighet og verktøy så de kan bistå raskt for sine tjenestemottakere i krisehåndteringen.

Kontaktinformasjon

Navn: Celine Randers

Stilling og arbeidssted: Flyktningrådgiver NAV Frogn

Telefon: 41 86 00 41

Epost: celine.randers@nav.no