Trygge foreldre i nytt land

Hva betyr det å være en god forelder? Svaret man får i Norge er ikke nødvendigvis det samme som man får i et annet land; Å mestre foreldrerollen kan by på utfordringer for de som ikke har så lang fartstid her i landet. 

– Det er ikke nok å få informasjon om hva som er og ikke er lov hvis man ikke hjelper foreldre til å finne ut hvordan de skal mestre sin nye rolle som foreldre i Norge, sier Narges Pourzia.

Pourzia er leder for flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen kommune. Der bruker de et foreldreveiledningsprogram for å gi innvandrerforeldre den tryggheten de og barna trenger. Programmet heter ICDP – det står for «International Child Development Programme».

ICDP har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge – ved å støtte foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle. Det er i de fleste tilfeller kommunene som arrangerer foreldregruppene, og det er en egen variant av programmet som er beregnet for foreldre med minoritetsbakgrunn.

Gjennom programmet møter man andre foreldre i grupper for å utveksle erfaringer om sitt forhold til barna. Målet er at den enkelte mor eller far skal bli trygge foreldre ved å bli bevisste på hva de gjør som er bra for barna.

Bra for barna, bra for foreldre

I Rælingen startet de opp med ICDP i 2005, og kommunen erfarer at programmet har bidrar positivt til integreringsprosessen.

– Metoden skaper refleksjoner rundt verdivalg som også angår foreldrenes egen integreringsprosess. ICDP gir dem ikke svar med to streker under, sier Pourzia.

Mange oppgaver går på samspill med barn og har en empatisk tilnærming; «Du har vært barn selv». Man får også dele erfaringer med andre deltakere og reflektere rundt hva de må gjøre for å lykkes i det norske samfunnet.

– Tilbakemeldinger vi får fra foreldre forteller oss at kurset også har positiv effekt på samlivet foreldrene imellom, sier Pourzia. Hun opplever i tillegg at ICDP fungerer veldig godt som forebyggingstiltak i barnevernssaker og i samarbeidet med barnevernet.

Flyktning- og inkluderingstjenesten bruker også metoden i sitt samspill med frivillige, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere, i tillegg til med sine deltakere i introduksjonsprogrammet.

Obligatorisk del av introduksjonsprogrammet 

Deltakerne i introduksjonsprogram som er foreldre, planlegger familie eller som ønsker å jobbe med barn og unge etter hvert, får ICDP som en del av introduksjonsprogrammet sitt. Kurset går over 12 gruppemøter, og hvert møte teller som 1,5-2 timer i introduksjonsprogrammet.

I Rælingen arrangeres kursene for foreldre med minoritetsbakgrunn som regel på kveldstid, og de som har behov for det får barnepass. Flyktningene som får kurset som del av sitt introduksjonsprogram har dette etter norsktimene, etter lunsj, i skoletiden. Etter programmet mottar deltakere et kursbevis.

Men ICDP brukes ikke bare som obligatoriske kurs i introduksjonsprogrammet.

– De fleste ansatte ved flyktningtjenesten er sertifiserte veiledere i ICDP og bruker metoden aktivt i veiledning for foreldre som blir gjenforent med barna sine. De bruker det også i familier som trenger ekstra veiledning, sier Pourzia.

Samme språkbakgrunn skaper tillit

I Rælingen settes kursene sammen etter språkgrupper, og det er alltid to veiledere. Den ene veilederen er ansatt i kommunen, og den andre har minoritetsspråklig bakgrunn.

Kommunen bruker helst minoritetsspråklige veiledere med samme morsmål som den aktuelle gruppen.

– Veilederen som har samme språk- og erfaringsbakgrunn som deltakerne skaper tillit, forteller Pourzia.

Mange av de minoritetsspråklige veilederne har imidlertid andre jobber og er ikke ledige til å ta oppdrag til enhver tid. Da kan de leie inn veiledere fra andre kommuner, eller bruke tolk hvis minoritetsveileder med riktig språk ikke er tilgjengelig.

– Vi er veldig nøye med hvem vi skal bruke som tolk. Det er viktig å ha samme tolk gjennom hele kurset, sier Pourzia.

Rolleblanding?

Flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen har fem ansatte som er sertifiserte ICDP-veiledere. De har ulik fagbakgrunn: tre programrådgivere i introduksjonsprogram, en av disse med fokus på arbeidstiltak, og to er helsesøstre. I tillegg er nye programrådgivere og en miljøarbeider i ferd med å sertifisere seg.

Det er også mange andre ansatte i kommunen, blant annet i barnehage, helsesøstre, barnevern, PPT og NAV som er sertifiserte ICDP-veiledere.

De ansatte har dermed ulike roller de må håndtere. Vanligvis er de saksbehandlere og flyktningkonsulenter, men som ICDP-veiledere skal de møte personen – ikke introdeltakeren.

Til dette svarer Pourzia at metoden som brukes i programmet er såkalt relasjonsorientert. Det innebærer at når de ansatte veileder i kurset bygger de samtidig opp en relasjon til deltakerne som de har nytte av i oppfølging og tilpasning av andre tiltak deltakerne har i introduksjonsprogrammet.

– Vi opplever ICDP gir oss mange flere fordeler enn ulemper i relasjon til flyktningene, sier Narges Pourzia.

Blir bedre foreldre

Safaa Al haj Said og Misgna Abrehe er deltakere på kurs i Rælingen. De har bare vært i Norge i kort tid og snakker lite norsk. På kurset bruker de tolk.

Safaa har praksis på skole. Hun bruker mye av det hun lærer på kurset i praksis, og observerer hvordan læreren håndterer barna på skolen. Safaa har bakgrunn som lærer og kunne godt tenke seg å utdanne seg som ICDP-veileder.

– Kurset hjelper foreldrene å lage gode rutiner, sier Misgna Abrehe.

Misgna har tre barn hos seg og ett i utlandet. Etter at han begynte på kurset bruker han mye tid med barna sine. Han følger opp med skolearbeid og andre ting som barna er opptatt av som venner og sosiale medier.

Andre kurs i Rælingen

Rælingen kommune tilbyr også andre kurs for flyktningene, flere av de som obligatoriske tiltak i introduksjonsprogrammet: arbeidstrening, kurs i bolig, samliv og familieplanlegging er noen eksempler.

Andre eksempler er kursing i kulturforståelse, selvhjelpsmetoder, enkel traumepsykologi og depresjonsmestring.

Den tverrfaglige kompetansen i flyktningteamet har bidratt til at kommunen har kunnet utvikle og tilby disse kursene. Teamet bruker i liten grad kostbar konsulenthjelp.