Kommunens vedtak og planlegging
Når IMDi har anmodet en kommune om å bosette flyktninger, vedtar kommunen hvor mange de kan ta imot. I de fleste kommuner bestemmes dette tallet av kommunestyrene. Bosetting av flyktninger er en oppgave som berører flere kommunale etater.
Dette skal kommunen fatte vedtak om
I svaret på anmodningen om bosetting i 2024, ber vi om at dere tar hensyn til følgende:
- Kommunen fatter vedtak om bosetting på bakgrunn av IMDis anmodning.
- Det må komme tydelig fram av vedtaket hvor mange flyktninger kommunen vedtar å bosette i 2024.
-
Vedtaket må ikke inkludere familiegjenforente eller inneholde andre reservasjoner.
-
Kommunen vedtar hvor mange flyktninger de kan ta imot, ikke hvem. Kommunene kan med andre ord ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon. Det eneste kommunen vedtar spesifikt er hvorvidt de vil ta imot enslige mindreårige eller ikke.
-
Det bes om en vurdering av hvor mange flere flyktninger, av disse enslige mindreårige, kommunen potensielt kan bosette i 2024 om behovet øker.
- Det bes om en vurdering om hva som skal til for å opprettholde høy kapasitet for bosetting i kommunen.
Frist for å svare på anmodningen er 25.2.2024.
Dersom fristen ikke kan møtes, ber vi om tilbakemelding om når saken skal behandles i kommunen. Vi legger til grunn at bosettingen i kommunen kan fortsette i påvente av politisk behandling i kommunen.
Slik registrerer kommunen vedtaket
- Kommunen må sende vedtak om bosetting til post@imdi.no, med kopi til KS (nina.gran@ks.no) og fylkeskommunen.
- Grunnet opprettelsen av nye fylker og kommuner i 2024 vil ikke kommunene få tilsendt anmodningen for 2024 i IMDis sitt system for bosetting (IMDinett) før i januar 2024.
- Kommunen må registrere vedtakstallet i IMDi sitt system for bosetting (IMDinett).
- Se hvordan vedtakstallet skal registreres i IMDinett etter at anmodningen er mottatt digitalt (se side 40)
Slik planlegger kommunen for bosettingsarbeidet
IMDi sender forespørsel til kommunen om å ta imot konkrete personer fortløpende, og så snart flyktningene har fått status som bosettingsklare.
Behovet for bosetting, som definert i anmodningen, gjelder for hele året.
Med god planlegging kan kommunen sørge for å skaffe nok boliger og legge til rette for et likeverdig tjenestetilbud til flyktninger.
Dette er viktige momenter for kommunens planlegging for bosettingsarbeidet:
- Kommunene får ulike tilskudd når de bosetter flyktninger. De største utgiftene kommer de første årene etter bosettingen. Jo raskere flyktningene blir selvhjulpne, jo større andel av tilskuddene går rett til kommunen.
- Oversikt over hvor mange boliger som er tilgjengelige, både kommunalt og på det private utleiemarkedet, og hvor mange boliger til flyktninger som må skaffes.
- Kapasitet i flyktningtjenesten og voksenopplæring.
- Kapasitet i barnehage, skole, helsetjenesten, barnevern og tolketjenesten.
- Behovet for arbeidskraft i regionen, og hvilke bransjer som har de største behovene.
- Muligheter for interkommunalt samarbeid for å gjennomføre introduksjonsprogram og språkopplæring, eventuelt muligheter for å kjøpe disse tjenestene fra private.
- Muligheter for å samarbeide med lokalt næringsliv, grunnskole og videregående skole når man bygger opp introduksjonsprogrammet, for eksempel ved bruk av lokale utviklingsverksteder.
- Muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner om diverse tiltak som kan bidra til å integrere flyktningene i lokalsamfunnet (språkopplæring, fritidsaktiviteter, flyktningguider etc.)
La tallene hjelpe deg med å planlegge!
Hvor mange flyktninger har din kommune bosatt de siste årene? Hvor mye har kommunen fått i tilskudd? Hvordan står det til med sysselsetting og levekår blant ulike grupper innvandrere i kommunen? Svar på dette og mye mer får du på IMDis statistikkside. Her kan du også sammenligne din kommune med andre kommuner.