Tolkekapasitetsundersøkelsen

Undersøkelsen viser en markant økning i andelen tolker som oppgir at de i hovedsak jobber som tolk og har en relativt full arbeidsuke, fra 25 % i 2022 til 40 % i 2023. Samtidig viser undersøkelsen at andelen tolker som ønsker å tolker mer enn de gjør i dag ikke har gått ned. Dette er svært positivt, da det innebærer at det fortsatt vil være mulig for offentlige organer å få dekket en langt større oppdragsmengde enn i dag med kvalifiserte tolker.

Hovedfunn

Undersøkelsen viser en positiv utvikling fra 2022 til 2023 på en rekke områder. Rundt 40 prosent av tolkene har i 2023 tolkeoppdrag tilsvarende en relativt full arbeidsuke, mot rundt 25 prosent i 2022. Disse tolkene har tolking som sin viktigste inntektskilde og har liten kapasitet til å øke antall tolkeoppdrag. De resterende 60 prosentene har ledig kapasitet hvor de enten ikke arbeider eller utfører annet arbeid/annen aktivitet enn tolking. Andelen ubenyttet kapasitet varierer mellom ulike språk, men undersøkelsen viser at det fremdeles er mye ledig kapasitet blant tolker i alle språkgrupper i registeret. Videre er det verd å merke seg at selv om andelen tolker som har relativt full arbeidsuke er vesentlig høyere i 2023 enn i 2022, har ikke andelen tolker som oppgir at de ønsker å jobbe mer enn de gjør i dag gått ned.

Som i forrige års undersøkelse, finner vi også i 2023 at tolker i de mest etterspurte tolkespråkene ikke nødvendigvis har en travlere arbeidsdag enn tolker i mindre etterspurte språk. Videre ser vi at språk hvor det har vært rask økning i etterspørselen, ligger relativt sett langt lavere i kapasitetsutnyttelse enn dekningsgraden av tolker skulle tilsi. Særlig tydelig blir dette på ukrainsk og russisk. I rapporten Tolkemonitor SPRÅK for første halvår 2023 (side 30) er det beregnet behov for 273 flere tolker i ukrainsk og 258 flere i russisk. I denne undersøkelsen ser vi imidlertid at kun 48 prosent av tolkene i ukrainsk og 41 prosent av tolkene i russisk oppgir å tolke over 20 timer i uka. Vi antar at dette kan ha sammenheng med at en stor andel av tolkene både på russisk og særlig på ukrainsk har kommet inn i tolkeyrket i løpet av siste to år, og at det tar lengre tid enn det før offentlige organer evner å nyttiggjøre seg nykvalifiserte tolkers kapasitet.

Det er paradoksalt at tolker på språk hvor det er beregnet at offentlige organers tolkebehov langt overgår det antall kvalifiserte tolker som finnes, erfarer å ha svært mye ubenyttet kapasitet. Dette indikerer at offentlige organer i liten grad oppnår god kapasitetsutnyttelse selv på språk med stor etterspørsel. Undersøkelsen viser dermed et misforhold mellom utfordringer med tilgang til tolker, som flere offentlige virksomheter melder om på flere store språk, og faktisk ubenyttet kapasitet hos de kvalifiserte tolkene. Som vi utdyper nærmere nedenfor, ser organisatoriske forhold ut til å være hovedårsaken til det.

Analyser

Analysen av funnene viser, som i undersøkelsen fra 2022, at organisatoriske forhold er det mest utslagsgivende for at kvalifiserte tolker ikke tolker mer enn de gjør i dag. Organisatoriske utfordringer knyttes både til hvordan offentlige organer planlegger og gjennomfører tildeling av tolkeoppdrag til tolker, lønns- og arbeidsbetingelser, så vel som hvordan tolkenes arbeidsdager organiseres av virksomhetene. Flere tolker påpeker at offentlige virksomheter ser ut til å ha utfordringer med planlegging av hvordan behovet for tolking skal dekkes, og at mange virksomheter med behov for tolk på kort varsel mangler beredskapsavtaler med tolker. En forutsetning for å lykkes med etterlevelsen av tolkelovens krav til bruk av kvalifiserte tolker ser dermed ut til å være organisatoriske løsninger som gir offentlige virksomheter tilgang til de kvalifiserte tolkenes ubenyttede kapasitet.

Om undersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til samtlige 2285 tolker i Nasjonalt tolkeregister, og svarprosenten var 49 prosent. Undersøkelsen består av 21 flervalgsspørsmål og et åpent fritekstspørsmål. Tolkenes svar er analysert i lys av kvalifikasjonskategori, språkgruppe og antall års erfaring som tolk, samt sammenlignet med svarene fra 2022-undersøkelsen.

IMDi vil benytte funnene fra undersøkelsen inn i arbeidet med å tilrettelegge for at offentlige organer lykkes med etterlevelse av tolkeloven. Når det gjelder funnene knyttet til tolkenes kapasitet og tilgjengelighet, vil IMDi benytte disse funnene til å vurdere hvilke språk som bør prioriteters til utdannings- og kvalifiseringstilbud i tolking. Analysene viser behov for tiltak som gjør at ubenyttet kapasitet hos tolker i større grad kan komme offentlige organer til nytte, samt bistand til offentlige organer i spørsmål om organisatoriske løsninger for å dekke virksomhetenes tolkebehov. IMDi vil benytte denne kunnskapen i direktoratets arbeid med veiledning av offentlige organer som har behov for bistand med organisatoriske løsninger for å dekke sine tolkebehov.

Selv om undersøkelsen avdekket mye ubenyttet kapasitet blant tolkene i de aller fleste språkgrupper på undersøkelsestidspunktet, kan dette endre seg over tid. IMDi vil derfor gjenta undersøkelsen i november 2024 for å følge utviklingen.