Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organers behov for tolketjenester første halvår 2023
Rapporten Tolkemonitor SPRÅK for første halvår 2023 er utarbeidet av Oslo Economics og Agenda Kaupang på oppdrag fra IMDi, og presenterer offentlige organers bruk av tolk på ulike språk.
Funnene gir en indikasjon på hvilke språk som bør prioriteres i de ulike kvalifiseringsordningene og utdanningstilbudene i tolking. Rapporten gir også oversikt over omfanget av oppdrag ved bruk av fremmøtetolking og fjerntolking.
Hovedfunn
Rapporten anslår en total oppdragsmengde første halvår 2023 på 546 500 tolkeoppdrag. På grunnlag av dette estimeres en økning fra 2022 til 2023 på omkring 9,4 %. Arabisk er fortsatt det språket som det gjennomføres flest tolkeoppdrag på, etterfulgt av russisk, ukrainsk, polsk og norsk tegnspråk.
De 20 språkene med størst oppdragsmengde utgjør samlet omtrent 90 prosent av alle tolkeoppdrag i første halvår 2023. 99,5 prosent av tolkeoppdragene er på språk hvor det finnes kvalifiserte tolker, mens 0,5 prosent av oppdragene er på 39 ulike språk hvor det ikke finnes kvalifiserte tolker.
Telefontolking var den mest utbredte tolkemetoden også i første halvår 2023, og stod for 69 prosent av alle oppdragene. Fremmøtetolking utgjorde 30 prosent, mens skjermtolking stod for 1 prosent av den totale oppdragsmengden. Dette er en nedgang i bruken av skjermtolking fra 2022.
Basert på funn om oppdragsmengde sett i lys av antall kvalifiserte tolker i Nasjonalt tolkeregister, anbefaler rapporten at følgende språk bør prioriteres høyest til tolkekvalifiseringstilbud i tolking i 2024: Arabisk, ukrainsk, russisk, tigrinja, polsk, somali, kinyarwanda/kirundi, pashto, kurmanji/badinsk, swahili, tyrkisk og thai.
Basert på funn om oppdragsmengde på språk hvor det ikke finnes kvalifiserte tolker, anbefaler rapporten at følgende nye språk prioriteters høyest i 2024: Rohingya, nuer, karen og assyrisk.