Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet

Om rapporten

Forskningsprosjektet utforsker hvordan organisasjoner og myndigheter kan utvikle og tilpasse rekrutteringsmetoder og tiltak for å øke deltakelsen blant barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn. Rapporten utforsker også motiver for deltakelse i organisasjonslivet blant barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn.

Hovedfunn

Individnivå: Motiver for deltakelse

Ungdom og foreldre knytter en rekke positive erfaringer til unges deltakelse i fritidsaktiviteter.
Deltakelsen er gøy for de unge, positivt for psykisk og fysisk helse, gir anledning til å bli kjent med nye mennesker og å få nye venner. Det kan gi trygghet for foreldre å vite at barna befinner seg innenfor trygge, organiserte rammer. Foreldrene viser også til fordeler ved egen deltakelse i frivilligheten ved at deltakelsen bidrar til språktrening, mestring, sosial nettverksbygging og integrering.

Barrier mot deltakelse som blir fremhevet handler om omfanget og bredden av organiserte fritidsaktiviteter i Norge, økonomi, informasjonsformidling, logistikk, mangel på forståelse for organisering rundt fritidsaktiviteter og krav til foreldre, og sosial ekskludering. 

Forventning rundt organiserte aktiviteter er for mange mye større enn hva man er vant til fra sitt opprinnelsesland. Det tar tid å forstå enkelte tause forventninger til foreldre om oppfølging og deltakelse. For de som har dårlig råd, er det tabu å spørre om økonomisk hjelp, og for mange er det vanskelig å få oversikt over hvor mye aktiviteter koster, hvilke støttemuligheter som finnes, og hvordan ulike støtteordninger påvirker hverandre.

Informasjonsformidling rundt aktiviteter er krevende for flere å få med seg og få tilgang til. Det gjelder særlig digital informasjon på ulike plattformer, mangel på språklig tilpasning og manglende brukerstøtte. I tillegg er logistikk og praktisk kjørebistand til barns aktiviteter en stor utfordring. 

Salgsdugnader er ofte et ukjent konsept, og vanskelig å gjennomføre dersom man som ny i Norge både har dårlig råd og lite nettverk. Andre barrierer handler om kultur, religion og kjønn, kunnskap om, og tillit til aktiviteter og organisasjoner, for eksempel knyttet til fellesaktiviteter mellom gutter og jenter, og om usikkerhet knyttet til alkohol og narkotika. Deltakerne trekker også frem negative erfaringer med diskriminering og sosial ekskludering i fritidsaktiviteter, også i tilfeller der trenere er inkluderende.

Det som kjennetegner organisasjoner og aktiviteter som kan styrke motivasjonen for å delta er at de klarer å etablere en nær dialog, tillitsforhold mellom trenere/ansvarlige og foreldre, tilrettelagte aktiviteter for familier med flyktningbakgrunn, og tilpasser kommunikasjon og språk til barn og foreldre med innvandrerbakgrunn. Det å ha direkte dialog med trenere og/eller ledere oppleves som særlig positivt for foreldre. Dette har hatt stor betydning for etablering av tillit og trygghet til frivillige organisasjoner og organiserte aktiviteter.

Skolen spiller ofte en viktig rolle for informasjon om, og praktisk hjelp til barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter, både ved at lærere informerer og hjelper, og at organisasjoner får informere om aktiviteter på skolen.

Organisasjonsnivå: Mangfoldig rekruttering og inkludering

Organisasjonenes arbeid med rekruttering, mangfold og inkludering varierer med hvor formalisert arbeidet er og hvor strategisk det jobbes med rekruttering av innvandrere. Ulike tilnærminger, perspektiver og erfaringer blant organisasjoner kan i stor grad tilskrives organisasjonenes kapasitet og organisasjonsstørrelse. Lokallag har et større behov for bistand fra nasjonalt ledd i arbeidet med mangfoldig rekruttering enn større organisasjoner, som selv kan jobbe mer aktivt mot formålet. Generelt viser organisasjonene en bevissthet om at mangfold kan tilføre merverdi til deres aktiviteter, spesielt med tanke på inkludering og hverdagsintegrering. 

Spørreundersøkelsen blant ca. 6000 organisasjoner viser at halvparten av organisasjonene som har frivillige med innvandrerbakgrunn, har som uttalt mål å rekruttere flere frivillige med innvandrerbakgrunn. Mange tilpasser sine arbeidsoppgaver til erfaringer og interesser hos frivillige med innvandrerbakgrunn, og kartlegger deres ønsker og behov  knyttet til det frivillige arbeidet.

Likevel er det verdt å merke seg at flertallet av organisasjonene i mindre grad jobber spesifikt for å rekruttere barn og unge med innvandrerbakgrunn.

Organisasjonene trekker fram at språkbarrierer gjør informasjonsdeling utfordrende, og at frivillighetsarbeid/dugnad må introduseres og forklares ut fra den norske konteksten. Pensjonister, kvinner, unge og småbarnsforeldre blir trukket fram som grupper som det er krevende å rekruttere/beholde blant innvandrere.

Organisasjonene peker på et ønske om økt, eller mer effektiv kommunikasjon mellom organisasjon og kommune, men også i systemer for informasjon om de ulike tilbudene ut til befolkningen.

Myndighetsnivå: Inkluderingsarbeid og samarbeid med organisasjoner

Omtrent halvparten av kommunene i spørreundersøkelsen har barn og unge med minoritetsbakgrunn som en gruppe spesifisert inn i kommunens strategier for arbeid med barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.

Kjennetegn ved inkluderingsstrategier på ulike forvaltningsnivå kan kategoriseres i tre deler:
økonomi, informasjon, og samarbeid. Inkluderingsstrategier som er hensiktsmessige i kommuner preget av betydelig geografisk spredning og mindre befolkningsstørrelse, vil være forskjellig fra de som er relevante i urbane bykommuner med større befolkning.

Flertall av kommunene anser familieøkonomi og transport/reiseavstand som de to største barrierene for deltakelse blant barn og unge. De største utfordringene som kommunene opplever i sitt eget inkluderingsarbeid, er arbeidskapasitet og ressurser i kommunen, utfordringer knyttet til transport, reiseavstand og geografisk plassering, kapasitet og ressurser i frivillige organisasjoner, samt kommuneøkonomien. Jo større befolkningen i kommunen er, desto større omfang har de også av tiltak, metoder og strategier for å inkludere barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i frivillige organisasjonsaktiviteter.