Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organers behov for tolketjenester i 2022

Rapporten Tolkemonitor SPRÅK for 2022 er utarbeidet av Oslo Economics og Agenda Kaupang på oppdrag fra IMDi, og presenterer offentlige organers bruk av tolk på ulike språk.  Funnene gir en indikasjon på hvilke språk som bør prioriteres i de ulike kvalifiseringsordningene og utdanningstilbudene i tolking. Rapporten gir også oversikt over omfanget av oppdrag ved bruk av fremmøtetolking og fjerntolking.

Hovedfunn

Rapporten anslår at det i 2022 ble gjennomført omtrent 919 000 oppdrag på talespråk og 73 000 oppdrag for døve, hørselshemmede og døvblinde. Oppdragsmengden for talespråk i 2022 utgjør en vekst på omtrent 18 prosent sammenlignet med estimatet for 2021, og oppdragsmengden for døve, hørselshemmede og døvblinde har en estimert økning på 14 prosent.

Arabisk er fortsatt det språket som det gjennomføres flest tolkeoppdrag på, etterfulgt av polsk, norsk tegnspråk, russisk, ukrainsk, tigrinja og somali. De 20 språkene med størst oppdragsmengde utgjør samlet omtrent 87 prosent av alle tolkeoppdrag i 2022. 99,5 prosent av tolkeoppdragene er på språk hvor det finnes kvalifiserte tolker, mens 0,5 prosent av oppdragene er på 36 språk hvor det ikke finnes kvalifiserte tolker.

Telefontolking var den mest utbredte tolkemetoden også i 2022, og stod for 67 prosent av alle oppdragene. Fremmøtetolking utgjorde 31 prosent, mens skjermtolking stod for 2 prosent av den totale oppdragsmengden. Dette er en nedgang i bruken av fjerntolking fra 2021.

Rapporten anslår en underdekning av tolker på om lag 30% av den totale oppdragsmengden i 2022 gitt forutsetningen om at alle oppdrag skal utføres av tolker med kvalifikasjonsnivå E eller høyere. Tolkebehovet på arabisk er den største driveren bak underdekningen, der er det beregnet behov for 378 kvalifiserte tolker i tillegg til de som i dag er oppført i Nasjonalt tolkeregister. I tillegg er det behov for i overkant av 500 flere kvalifiserte tolker på 19 andre språk.