Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner

Om rapporten

Det er Proba samfunnsanalyse som har utarbeidet rapporten «Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner» på oppdrag for IMDi. Rapporten beskriver utfordringer ved å drive norsktreningstilbud, og gir innblikk deltakernes behov og erfaringer med å benytte seg av tilbudene. Videre gir rapporten en vurdering av hva gode norsktreningstilbud består i og anbefalinger til hvordan tilbudene kan styrkes.

Kjennetegn ved tilbudene

Tilbyderne er i hovedsak frivilligsentraler, biblioteker og frivillige organisasjoner med ganske lang erfaring med å arrangere norsktrening. Flertallet tilbyr andre aktiviteter i tillegg til norsktrening. Det er et vidt spenn av aktører, fra de veletablerte humanitære organisasjonene og kommunenes frivilligsentraler til folkebibliotekene, studentorganisasjoner, innvandrerorganisasjoner og trossamfunn.
De fleste tilbudene er i utgangspunktet åpne for alle som ønsker å lære norsk og krever ikke påmelding. Enkelte tilbud retter seg primært mot spesifikke målgrupper, for eksempel innvandrere med ulik botid, språknivå eller ulike sosiale utfordringer. Andre legger for eksempel vekt på å nå innvandrerkvinner som er hjemmeværende, eller som opplever svake norskferdigheter som en barriere for deltakelse i arbeidslivet. Om lag halvparten av aktørene oppgir at de har eget tilbud til ukrainske flyktninger.
Det er stor variasjon i hvordan treningen organiseres og gjennomføres (en til en, to til to, tur og aktiviteter hvor det snakkes norsk, skrive- og lesetrening, språkkafé, litteraturgruppe og tavleundervisning osv.). Samtidig er det noen fellestrekk. Flertallet arrangerer norsktrening ukentlig. Norsktrening arrangeres også i stor grad fysisk. Det er mest vanlig med små grupper på under 10 eller mellom 10-20 deltakere. Den vanligste formen for praktisk tilrettelegging er tilpasning etter når deltakerne har tid til å møte opp. En del tilbydere tar også i bruk både digitale og fysiske læringsressurser i norsktreningen.

Kjennetegn ved de frivillige

Seks av ti bruker kun frivillige til norsktreningen, mens en tredjedel bruker både ansatte og frivillige. De fleste tilbudene drives av et lite antall frivillige. Mer enn halvparten av aktørene svarer at de har fire eller færre frivillige som bidrar jevnlig til å holde aktiviteten i gang. En av ti aktører har flere enn ni aktive frivillige norsktrenere. Nærmere to av tre tilbydere oppgir at de frivillige ikke får opplæring som norsktrener.

Blant de som svarer at de gir opplæring, er det det stor variasjon i hva opplæringen innebærer. Enkelte benytter seg av egne kurs eller Røde Kors’ kurs for norsktrenere og/eller samlinger for frivillige med erfaringsutveksling. Mange frivillige ønsker seg mer opplæring og oppfølging. De ønsker også mer informasjon om organisasjonen de er en del av og representerer, og hvilke mål tilbyder har for norsktreningen.

Utfordringer

• Å rekruttere nok frivillige, og beholde dem over tid, er svært utfordrende. Det er også krevende å rekruttere frivillige som kan påta seg ekstra organiseringsansvar. Videre er det vanskelig å finne tidspunkter for å arrangere norsktrening som både passer for de frivillige og for deltakerne.
• Variasjon i antall deltakere og sammensetting av deltakergruppene byr på utfordringer for å sikre god sammensetning av antall frivillige og deltakere. I tillegg er det utfordrende for organisasjonene å innplassere deltakerne på riktig språknivå.
• De frivillige ønsker mer opplæring, retningslinjer for å håndtere ulike situasjoner som kan oppstå under norsktrening og faglige ressurser å støtte seg på for å tilpasse treningen etter nivået på deltakerne. Å tilpasse nivået for de med svake norskferdigheter er særlig utfordrende, og kompliseres av stadige endringer i antall deltakere og sammensettingen av deltakergruppene.
• En del tilbydere svarer at de har utfordringer med å nå ut til målgruppen og gjøre tilbudet godt nok kjent, herunder formidle at tilbudet er gratis og frivillig. Foreldre med små barn, særlig mødre, er ofte vanskeligere å nå ut til.
• Å samarbeide med andre lokale aktører, som Nav og voksenopplæringssenteret, kan bidra til rekruttering av deltakere, men det varierer hvor godt dette samarbeidet fungerer. Utfordringer i samarbeidet kan dreie seg om ulik rolleforståelse mellom den frivillige organisasjonen og offentlige aktøren, eller ulike forventninger til samarbeidet.
• Det kan være uklart for deltakerne, og til dels de frivillige, hva som er forskjellen mellom norsktrening og norskopplæring. Enkelte deltakere kan for eksempel ønske en type opplæring som norsktreningene ikke er ment å gi.
• Uforutsigbar og manglende finansiering påvirker gjennomføringen av tilbudet. Fra ett år til neste kan man måtte begrense tilbudet, endre utforming eller innhold, eller avslutte tilbud tidligere enn ønsket. Det har også innvirkning på styring, ledelse og planlegging. I tillegg øker utgiftene til strøm, leie av lokaler, utstyr, internett m.m.
• Det er tidkrevende å orientere seg i ulike støtteordninger med ulike tildelingskrav. En del tilbud faller mellom stoler. Beskjed om tildeling eller avslag på støtte kommer ofte på ugunstige tidspunkter med hensyn til oppstart av aktiviteter.

Deltakernes behov og erfaringer med norsktrening – noen fellestrekk

Mange ønsker å øve på å snakke norsk. De som går på norskopplæring på voksenopplæringssentre, forteller at de der i større grad konsentrerer seg om lesing og skriving. Norsktrening er en av få arenaer hvor de får anledning til å praktisere språket og snakke med andre.

Flere trekker også frem at norsktreningen er en av få arenaer der de kan komme i samtale med nordmenn. Et annet poeng flere trekker frem, er at det er veldig nyttig å snakke med frivillige med ulike dialekter. Videre er mange opptatt av å lære mer om norsk kultur og hvordan ting fungerer i Norge. Flere blir bedre kjent med lokalsamfunnet og hvilke muligheter som finnes der.

Enkelte forteller at de også får hjelp til praktiske utfordringer, som hvordan man aktiverer BankID. Til slutt forteller mange at norsktreningen er en måte å komme seg ut på og skape seg et nettverk, særlig for dem som tilbringer mye tid hjemme. Utbyttet de får av å delta på norsktrening går derfor langt utover bare det å lære norsk. Deltakerne forteller jevnt over at norsktreningen har bidratt til at de har blitt bedre i norsk. Mange forteller også at de blir motivert av at norsktreningen gir dem gode og positive læringsopplevelser.

Se rapporten for anbefalinger til styrking av norsktreningstilbud.

Nedenfor har vi samlet noen gode grep for organisering av norsktreningstilbud.

Gode grep for å organisere et godt norsktreningstilbud

• Det er positivt dersom noen har et overordnet administrativt og faglig ansvar for tilbudet.
• Det er viktig å tilby opplæring, erfaringsdeling og faglig støtte for frivillige.
• Et forberedt opplegg eller samtaletema for hver norsktreningsøkt kan gjøre det lettere for de frivillige å gjennomføre norsktreningen og sikrer variasjon.
• Å dele deltakerne i grupper etter nivå sørger for at deltakerne får språklige utfordringer tilpasset sitt nivå.
• Å sikre en viss forutsigbarhet i antall deltakere og antall frivillige – i den grad det er mulig – kan gjør det lettere å planlegge og sikre at det blir et passende antall deltakere pr. frivillig.
• Å være bevisste på ulike barrierer for deltakelse og å tilrettelegge så langt det er mulig, kan sikre økt og mer stabil deltakelse.
• Å samarbeide med andre lokale aktører kan bidra til rekruttering av deltakere og til å gjøre deltakerne kjent med tilbud og aktiviteter i sitt nærområde.