Intensiv norskopplæring gir økt motivasjon
Larvik kommune har lang erfaring med å gi deltakere som har høyere utdanning fra hjemlandet mulighet til intensiv norskopplæring. Tiltaket «Fra A1 til B2 på ett år» ga deltakerne en raskere progresjon enn ved ordinært opplæringsløp.
Oppsummering
-
Utfordring:
Det har manglet gode metoder som gjør det mulig med tilrettelagt undervisning og hurtig progresjon for deltakerne i norskopplæringen.
-
Tiltak:
Tiltaket besto av flere elementer:
- Kartlegging av deltakere tidlig i norskopplæringen og oppstart av godkjenningsprosessen av medbrakt kompetanse.
- Effektivisering av undervisningen slik at deltakerne fikk lengre skoledager og tettere oppfølging på skolen og på nett, samtidig som de hoppet over (deler av) ordinære kurs.
- Utplassering på praksisplasser som passet deltakernes utdanning og erfaring.
-
Resultat:
Deltakerne fikk økt motivasjon og progresjon gjennom å delta i tiltaket. Det var imidlertid vanskelig for deltakerne å nå B2 på ett år, de fleste trengte noe mer tid.
Mål og målgruppe
Målet med tiltaket var at deltakerne skulle nå nivå B2 raskere enn ved ordinær progresjon. De skulle jobbe mer selvstendig og effektivt enn det legges til rette for i ordinære kurs. De skulle forberedes til en hverdag i arbeidslivet. Kompetansen til deltakerne skulle utnyttes i det norske arbeidsmarkedet eller ved videre studier.
Målgruppe:
- deltakere med rett og plikt til norskopplæring - som er tidlig i opplæringen - med høyere utdanning fra hjemlandet, som ønsker relevant arbeid og/eller videre utdanning i Norge.
- deltakere uten rett til norskopplæring - som er tidlig i opplæringen, som har høyere utdanning fra hjemlandet og som ønsker relevant arbeid i Norge.
Tiltaket «Fra A1 til B2 på ett år» ga deltakerne en raskere progresjon enn ved ordinært opplæringsløp.
Om tiltaket
Deltakerne fikk 30 timer undervisning per uke. De gikk i ordinære klasser og jobbet i nettkurset «Min vei» i tillegg til 4 timer prosjektundervisning per uke. I tråd med den enkeltes utvikling og progresjon var det mulig å hoppe over kurs.
Muntlige presentasjoner og sjangerpedagogikk ble vektlagt i prosjektet. Deltakerne jobbet med presentasjoner som de formidlet både innad i prosjektgruppa og til andre klasser på skolen.
Det ble gjennomført veiledningssamtaler med evaluering av deltakernes resultater og progresjon, samt utarbeidet individuell plan.
Rådgiveren ved skolen ga en tredelt karriereveiledning som handlet om «meg selv», «mine muligheter i utdanningssystemet» og «mine muligheter i arbeidslivet». Deltakeren lærte både om arbeidsplasser i regionen og i resten av landet og de deltok på karrieredag ved Larvik læringssenter. Først når deltakerne var på B1/B2 nivå, ble de utplassert i relevant praksis. Dette fordi det forventes at deltakerne mestrer hverdagsspråk og først og fremst trenger praksis i fagspråk.
Utplassering i praksis foregikk i nært samarbeid med NAV. Hver deltaker fikk en fast veileder i NAV. NAV fulgte også opp kontakten på arbeidsplassen.
Organisering og økonomi
Arbeidet med intensiv norskopplæring er organisert i Norskskolen i Larvik læringssenter. Norskskolen gir norskundervisning til deltakere med rett og plikt til norskopplæring og til betalingsdeltakere.
Norskskolen har mange års erfaring med norskundervisning for innvandrere og med organisering av kurs i ulike løp basert på deltakernes bakgrunn, kompetanse og behov. Norskskolen samarbeider tett med NAV Larvik.
Innenfor «Fra A1 til B2 på ett år» samarbeidet både offentlige og private aktører. Tiltaket varforankret i sentrale dokumenter som kommuneplanens samfunnsdel, strategiplan for integrering og tiltaksplan for integrering.
«Fra A1 til B2 på ett år» var i drift frem til 2018. På grunn av blant annet endrede rammer er tilbudet som gis i dag justert.
Hva skjedde ...?
Larvik Læringssenter har i dag videreutviklet og justert måten de jobber med intensiv norskopplæring på. På denne siden gis en omtale av tiltaket «Fra A1 til B2 på ett år», som var med å gi nyttige erfaringer og som dannet grunnlaget for tilbudet som gis i dag.
I dag tilbys en kombinasjon av nivå B2 etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere kombinert med undervisning i videregående norsk etter Læreplan i norsk – kort botid. Det har vist seg lettere å oppnå en god karakter i norsk med kort botid enn ved Norskprøven/Test i norsk- høyere nivå (Bergenstesten).
Videre er følgende viktig:
- God kartlegging ved oppstart
- Tidlig oppstart av godkjenningsprosessen av dokumenter
- Kontinuerlig vurdering av deltakerens potensiale, arbeidskapasitet og språkutvikling slik at deltakeren alltid har mulighet til å hoppe i kurs.
Resultat
- Ved å anerkjenne deltakernes medbrakte kompetanse og tilby et hurtigløp, fikk de økt selvtillit og motivasjon.
- Selv om det var vanskelig for deltakerne å nå B2 på ett år, ga det økt progresjon når deltakerne jobbet mot et ambisiøst mål.
- Prosjektdeltakerne ble gode rollemodeller for andre på skolen.
IMDis vurdering
- Målsettingen i «Fra A1 til B2 på ett år» er ambisiøs. Selv om det har vært vanskelig for mange å nå B2 nivå på ett år, viser resultatene at å jobbe mot et ambisiøst mål gir økt progresjon.
- Å gi deltakere mulighet til å hoppe over kurs er et tiltak som flere kan profitere på, men det vil variere hvilke kommuner som har forutsetning for å tilby en slik fleksibilitet i undervisningsopplegget. Antall deltakere på spor 3 i kommunen vil kunne påvirke hvilket tilbud kommunen kan gi.
- Det foreligger gode beskrivelser og illustrasjoner av hvordan kurset er bygd opp, dette legger til rette for at andre kommuner som vurderer samme tiltak kan lære av Larvik.
Om vurderingen
IMDis kvalitetssikring av god praksis er basert på systematiske vurderinger etter gitte kriterier. Kriteriene er:
- Resultater – hvilke resultater gir praksisen?
- Beskrivelser – er praksisen godt beskrevet?
- Økonomi – hva kreves av ressurser for å gjennomføre praksisen?
- Overførbarhet – er det mulig å gjennomføre praksisen andre steder?
Perspektivet om kunnskapsbasert praksis ligger til grunn for IMDis arbeid med god praksis. Det innebærer at praksiser blir vurdert ut ifra: Forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.
IMDis arbeid med god praksis bygger på Rambølls rapport Modell for identifisering og formidling av god praksis.
Kontaktinformasjon
Navn: Inger Hjortland
Stilling og arbeidssted: Virksomhetsleder, Fellesfunksjon Larvik Læringssenter
Telefon: 98 23 12 70