Generasjonsdialog

Foreldre og barn i minoritetsfamilier kan oppleve utfordringer i kommunikasjon og relasjoner i familien. Hvordan skal kultur og tradisjon fra "hjemlandet" være gjeldende i familiens liv i Norge?

Oppsummering

  • Utfordring:

    • Negativ sosial kontroll forhindrer barn og unge til å leve fritt og selvstendig
    • Utfordringer i kommunikasjon mellom minoritetsforeldre og deres barn
    • Ulik grad av identifisering med den «opprinnelige» kulturen og tradisjoner i «hjemlandet» hos foreldre og barn
    • Ulik forståelse av grensesetting, makt, posisjon, språk, kulturell mestring og integrering mellom generasjoner

    Innledning om prosjektet

    Foreldre og barn i minoritetsfamilier kan oppleve utfordringer i kommunikasjon og relasjoner i familien. Dette kan handle om ulik forståelse av begreper makt, posisjon, språk, kulturell mestring, men også et misforhold i forståelsen av hva integrering innebærer. Dette kan føre til at generasjonene vokser fra hverandre og har ulik grad av lojalitet mot den opprinnelige kulturen og tradisjonene i hjemlandet. Hvordan skal kulturen og tradisjonene fra «hjemlandet» være gjeldende i familiens liv i Norge? Måten disse motsetningene blir snakket om mellom generasjonene kan føre til negativ sosial kontroll der foreldrene krenker barn og ungdom, og deres rett på frihet og selvstendighet i Norge. Foreldrene vil det beste for sine barn, men er ikke bevisste på at uheldig grensesetting kan være lovstridig.

     

    • Bedre kommunikasjonsgrunnlag og samspill mellom generasjonene.
    • Økt forståelse for individets autonomi, respekt og empati ovenfor hverandres ulikheter.
    • Over 23 generasjonsdialogmøter gjennomført med over 700 deltakere i perioden 2019-2023.
  • Tiltak:

    • Bevisstgjøring og sensitivisering av foreldre og ungdommer om grensesetting og betydning av individuell frihet i Norge.
    • Motivasjonsseminarer hvor deltakerne blir aktivert og involvert gjennom fleksibilitet og anerkjennelse for å skape eierskap og medvirkning.
    • Mentorutdanning for flerkulturell ungdom for kompetanseheving og bedre forståelse for samfunnsdeltakelse.
    • Tillitsbygging og troverdig formidlingsform.

    TUSMO Association ønsker å motvirke negativ sosial kontroll og har utviklet Generasjonsdialog - et forebyggende tiltak som legger til rette for trygg dialog mellom generasjonene.  

    Konseptet innebærer at ungdommer og foreldre får mulighet til å drøfte løsninger sammen i en kontrollert og veiledet prosess der ledere i organisasjonen veileder og støtter deltakerne. Noen ganger er møtene bare for foreldre, og andre ganger bare for ungdommer. At prosessen er kontrollert betyr at omgivelsene er tilrettelagt og oppleves som trygge for begge parter. Prosessen er veiledet i den forstand at troverdige veiledere med tillitt i hos målgruppen formidler relevant informasjon og kunnskap som bidrar til tillitsbygging og gjensidig respekt.

    I prosjektet Generasjonsdialog skaper man et bedre grunnlag for kommunikasjon som innebærer økt forståelse for individuelle ulikheter, men også utvikling av empati i møtet med ulikhetene. I dialogen gis det rom for å kunne forhandle om hvordan kulturelle kodekser kan nyanseres slik at det er rom for en bred tolkning av kulturelle normer.

    Mer informasjon om tiltaket og TUSMOs arbeidsmetode kan leses i boken “Kollektiv mobilisering: Samfunnsarbeid i teori og praksis” av Gudmund Ågotnes (red.) og Anne Karin Larsen(red.), kap 7 “Minoritetsorganisasjonen som arena for å motvirke negativ sosial kontroll i innvandrerfamilier”.

  • Resultat:

    • Bedre kommunikasjonsgrunnlag og samspill mellom generasjonene.
    • Økt forståelse for individets autonomi, respekt og empati ovenfor hverandres likheter.
    • Over 23 generasjonsdialogmøter gjennomført med over 700 deltakere i perioden 2019-2023.

Sist oppdatert: 24. juni 2024

Tusmo - samling av mennesker innendørs

Organisering, samarbeid og øknonomi

  • Tiltaket er en del av en helhetlig metodisk tilnærming med flere sammenhengende ledd. Det fokuseres på samarbeid på tvers av ståsted og bakgrunn for å knytte sammen deltakernes egne forutsetninger og realiteten i samfunnet. Det gjøres ved involvering av deltakere i prosessen og sette deres synspunkter i perspektiv. Foreldrene får veiledning gjennom ICDP programmet i samarbeid med andre aktører og ungdommene får kompetanseheving gjennom mentorutdanning.
  • Prosjektet er finansiert av Bergen kommune og IMDi. Bergen Kommune finansierer lokale tiltak mens IMDI finansierer tiltak av nasjonal karakter som mentoropplæring. TUSMO og Høyskolen på Vestlandet gjennomfører et forskningsprosjekt om effekten av Generasjonsdialog. RVTS-Vest er en viktig samarbeidspartner som kvalitetssikring enkelte tiltak og bidrar med faglig ressurs.

 Slik kommer du i gang

  • Ha ressurspersoner med kompetanse innenfor krysskulturell forståelse. For eksempel, send ungdommer på mentorkurs og foreldre på ICDP-veiledning.
  • Tenk over målgruppens spesielle egenskaper og kulturelle sensitiviteter. Er det noe som kan motivere målgruppen til å slutte seg til aktivitetene? Hvordan bør man ordlegge seg for å sikre troverdighet? Samtalene kan utvikle seg til en terapilignende situasjon og troverdighet er derfor avgjørende for en god prosess. TUSMO utvikler kompetansepakke for dette og kan tilby kompetanseheving for organisasjoner som ønsker å prøve vårt konsept.

Lenker

Tusmo.org 

Filmsnutter fra mentordeltakere: tusmo association - YouTube

Kontaktinformasjon

Navn: Abdullahi Elmi Ibrahim

Stilling og arbeidssted: Programdirektør i Tusmo

Telefon: +47 91592940/ 40615357

E-post: info@tusmo.org/abei@tusmo.org

 

Fant du det du lette etter?