Frivillig dag 14

– Vi vet at deltakelse i frivillig sektor gjør at livskvaliteten går rett opp. Forskning sier det, og jeg som er gjennommarinert i frivillig arbeid kjenner det på kroppen. Vi er opptatt av hva deltakerne kan bringe med seg av kompetanse, også den som ikke er den formelle, men den som preger deg som menneske, sier Hilde Mjøs ved Arendal Voksenopplæring (AVO).

Dette støttes fullt ut av NAV.

– Deltakerne har nok av nedturer og tap. Gjennom frivilligheten får de lov til å være et sted hvor de er i sitt rette element, et sted hvor talentet og ressursene kommer frem, sier Cathrine Lindland ved NAV Arendal.

Vær aktiv

De syv deltakerne vi møter er ikke i tvil om at muligheten til å raskt engasjere seg i frivilligheten betyr mye på mange plan. Frivillig arbeid i hjemlandet er ikke ukjent for noen av dem, men det som kan være annerledes med frivilligheten i Norge, er at den opptrer i en veldig organisert form.

– Frivillig fra dag 14! Det er bare å komme i gang med frivillig arbeid. Det betyr masse for å få kontakter, nettverk og bli kjent med samfunnet. Vi må gå ut og være aktive! sier Rawad Ajameah (35).

Rawad har seks måneder igjen av introduksjonsprogrammet, og er engasjert både i KIA, Røde Kors, sittedans for eldre og generelt i nettverket «Med hjerte for Arendal». Rawad som både har en master i frivillig arbeid og journalistutdanning fra Syria, har også startet Kilden media sammen med blant andre Halwo Abdi Ali – hun også med journalistbakgrunn. De dokumenterer flyktningarbeidet i Arendal kommune. Gjennom Kilden media bruker de nå sin medbrakte kompetanse i et nytt land, allerede før de er ferdige med norskopplæring. Men det kreves ikke master i frivillig arbeid for å ha stort engasjement i frivilligheten.

Esther Kargbo (34), Sanna Angoori (19), Daniel Tesfamichael (30), Jonas Ghebrewold (37, Halwo Abdi Ali (36) og Robel Tekledet (25) lister opp hva de de har deltatt i siden de ble bosatt i Arendal: erfaringskonsulenter og ungdomsarbeid gjennom Røde Kors, ungdomsarbeid i kirken, Folk møter folk, karate, KIA, Arendalsuka og Arendalskonferansen.

– Mange får jobb gjennom nettverk. Vi må gå gjennom samfunnet og bidra for å få nettverk. Vi må tørre å ta sjansen, sier Sanna, som har vært introdeltaker i ett år.

Kobleren Mjøs jobber tett opp mot frivillige organisasjoner og folk som vil bidra med sin tid og sitt nettverk til nye innbyggere i kommunen. Hun er prosjektleder for Folk møter folk, og har en avgjørende rolle for å koble deltakerne til frivilligheten – hvis de selv vil.

– Deltakelse i frivillig arbeid skal være nettopp det – frivillig. Men dette er lystbetont, og de fleste lurer på «hvor kan jeg kobles?» sier Mjøs.

Hun er opptatt av at deltakeren selv skal ha en aktiv rolle og ikke plasseres tilfeldig i ulike aktiviteter.

– Vi driver med koblinger. Koblinger på eksisterende arenaer, der det finnes nordmenn. Det handler om å sette enkeltmennesker sammen. Sette kontaktene og skjøteledningene sammen, men den enkelte må selv skru på bryteren, sier Mjøs.

Men den bryteren har ikke alltid vært lett å finne for deltakerne.

Kulturendring

– For få år siden så ting helt annerledes ut. Da gjorde vi lite av dette. Men vi har klart å endre kulturen, og vi jobber sammen om dette i kommunen, vi i AVO, NAV flyktning, frivilligheten og sivilsamfunnet. I tillegg er det viktig å nevne at nettverket «Med Hjerte for Arendal» betyr mye for oss, forteller Mjøs, og får full støtte av Lindland.

– NAV og AVO har blant annet ukentlige møter og vi har et felles mål, det betyr mye. Vi forsøkte også tidligere å samarbeide med frivillige organisasjoner, men det var først da vi skjønte at det ikke finnes ett opplegg som passer for alle at vi begynte å få til noe. Ett menneske passer på ett sted – det er min fanesak, sier Lindland.

Dette tette samarbeidet med fleksible løsninger og god kartlegging er avgjørende for å lykkes med å tilby individuelle introprogram.

– Det tar tid å endre kultur, men nå er det fullt ut akseptert at vi legger til rette for den enkelte med frivillig aktivitet, også på dagtid som en del av introduksjonsprogrammet. Vi vet at inkludering ikke skjer i et klasserom, sier Mjøs.

Ved å ha blikket festet på muligheter i frivillig arbeid, har også kartleggingen av deltakerne endret seg. I NAV gir de seg ikke når deltakerne sier at de ikke har noen interesser. Da må man spørre mer. Og talentene blir synlige.

– Det gjør noe med både deltakerne selv og oss i kommunen når de får være på en arena hvor de er flinke. Vi ser dem i et annet lys, og de ser seg selv på en ny måte. Jeg synes deltakerne blomstrer når de finner det som er rett for dem, sier Lindland.

Språkpraksis, arbeidspraksis og norskopplæring er viktige elementer i introduksjonsprogrammet, også i Arendal. De opplever likevel at dette ikke er nok. Samfunnspraksis er nyordet Arendal bruker om deltakelse i frivillig arbeid. Mjøs mener samfunnspraksis er minst like viktig som ordinær språkpraksis.

– Folk får med dette lov til å være et helt menneske. Ikke bare en tom boks som skal fylles med språk. I samarbeidet med Røde Kors er deltakerne erfaringskonsulenter for nyankomne flyktninger på mottak, får de brukt sin kompetanse, der de selv er ekspertene. Det handler om verdighet. Verdighet i alle ledd, sier Mjøs.

Frelst på frivillighet

Mye av det sosiale livet i Norge utspiller seg i organisasjonslivet. For å bli kjent med folk er det en stor fordel å komme inn i organisasjonsboblene hvor nettverk, relasjoner og vennskap bygges. Halwo, Esther, Rawad, Daniel, Jonas og Robel er ikke i tvil om at det å komme ut i samfunnet er viktig for inkludering.

– Hvis du kommer til noen andres kultur, må man bli kjent med den. Arendalsuka og frivillig arbeid betyr masse for meg, sier Esther. Sanna er overbevist om at man ikke ser seg tilbake når man etablerer kontakt med frivilligheten.

– Hvis kommuner prøver å samarbeide med de frivillige vil de aldri la være igjen, sier Sanna. Halwo er helt enig i at frivilligheten betyr enormt for inkludering.

– Kommunene må se på lyset – det er organisasjonene som er lyset, smiler Halwo.

Så hva er nøklene for å skape godt samarbeid med organisasjoner og sivilsamfunnet? Hva skal til for å ta i bruk disse gode, frivillige kreftene som finnes i alle kommuner? På voksenopplæringen i Arendal er skolen i dag gjennomsyret av frivillighet. Hvordan har de klart det? Mjøs mener det å sette av ressurser til arbeidet er helt nødvendig.

– Det må være nøkkelperson på feltet. I tillegg er det viktig å ha et nettverk av lag og foreninger som vil være med på dette. Det er avgjørende at det er lite byråkrati for ikke å drepe engasjementet. Og noe av det viktigste er å heie på, løfte frem og se våre deltakere. Vi skal bringe mennesker sammen og bidra til at vi reduserer frykten for hverandre!

Med hjerte for Arendal

«Med hjerte for Arendal» har som mål å fylle tomrom og bygge broer over mellomrom, disse mellomrommene som nye innbyggerne lett kan stå fast i.

– Det startet med at vi tok med frivillige organisasjoner inn på voksenopplæringen. Terskelen var lav når deltakerne møtte Røde Kors, frivillighetssentralen og Canal Street på sin hjemmebane, forteller Lisbeth Iversen, leder for «Med hjerte for Arendal».

«Med hjerte for Arendal» skal styrke samhandlingen mellom det offentlige og frivillige, for å løse omsorgsutfordringene og mellomrommene. Og ikke minst skal det store frivillige engasjementet styrkes. «Med hjerte for Arendal» har blitt et nettverk med om lag 100 lag, foreninger, menigheter og enkeltpersoner som ønsker å bidra til å skape en bedre by for alle.

– Dette nettverket kan vi bruke til å designe et opplegg for den enkelte, med det den har med seg av talent og interesser. Vi systematiserer de frivillige ressursene og kobler de på deltakerne etter hva de ønsker og trenger. Jeg kan spørre nettverket; vi har noen kurvflettere, kan de være med noe sted? sier Iversen.

Prosjektet «Med hjerte for Arendal» er nå en del av kommunens ordinære arbeid, og Iversen klarer kunsten å jobbe på mange plan og nivåer samtidig. Strategisk planarbeid, nettverksbygging med de frivillige, næringslivet og sivilsamfunnet, direkte koblerarbeid med deltakerne og samarbeid med NAV og AVO er noe av trådene Iversen er involvert i.

– Vi bruker også nettverket vårt av folk med makt og myndighet til å koble på deltakerne i «Folk møter folk», hvor ti flyktninger møter ti personer med en posisjon i byen. Slike enkeltmøter med flyktninger får konsekvenser for politikken. Folk blir berørt og flyktninger bidrar til å skape endringer. Vi binder sammen og skaper fellesskap gjennom møtene, sier Iversen.