Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i 2018
Beregningsutvalgets rapport for 2018 viser at kommunene i svært stor grad får dekket sine utgifter til bosetting og integrering.
Alternative versjoner
Beregningsutvalget, som består av representanter fra både stat og kommune, følger med på forholdet mellom kommunenes utgifter og tilskuddene de får for å bosette og integrere flyktninger. Utgifter til enslige mindreårige omtales i en egen rapport. Beregningsutvalgets rapporter er innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet.
2018 markerte slutten på den rekordhøye bosettingen vi har hatt siden 2015. I fjor ble 4 903 flyktninger bosatt i en kommune. I 2017 var antallet 11 078.
– Hvem flyktningene er, hvor mange de er, og hvor de befinner seg i integreringsløpet påvirker utgiftsbildet i stor grad, sier Bjørn Holden, leder av Beregningsutvalget.
– Andelen familier som ble bosatt i 2018 er høyere enn tidligere år. I tillegg blir de store 2015- og 2016-kullene ferdige med introduksjonsprogram. Det blir viktig å følge med på konsekvensene denne utviklingen har for kommunenes integreringsarbeid fremover.
Hovedfunn
- Integreringstilskuddet dekket 99,6 prosent av kommunenes utgifter i 2018, mot 94,9 prosent i 2017. Dette skyldes blant annet en nedgang i utgiftene til introduksjonsstønad.
- Kommunenes nettoutgifter til enslige mindreårige økte i 2018. Samtidig var det en økning i tilskuddene som innebærer at 112,5 prosent av kommunenes utgifter til denne gruppen blir dekket.
- Kartleggingen viser at utgiftene til norskopplæringen har økt. Norsktilskuddets høye sats dekker 1 100 opplæringstimer per deltaker, gitt en klassestørrelse på 14 deltakere.
Resultater og andre hovedfunn er oppsummert i rapportenes sammendrag.