Om tolking

Er du interessert i å vite mer, ta en titt på siden Tolking i offentlig sektor.

Når skal jeg bruke tolk?

Tolkeloven sier at offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.

I vurderingen av om tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter. Man skal også vurdere om det kan være til hjelp å bruke tolk i andre situasjoner.

• IMDis forslag til retningslinjer for bruk og bestilling av tolk 
• Hvordan lage egne retningslinjer for bruk av tolk i din virksomhet

På enkelte språk kan tolkebehovet være stort. Det er derfor viktig å ha gode rutiner og planlegge fremover i tid slik at man ikke får problemer med å dekke behovet for tolk i møter og samtaler.

Hvilket språk skal jeg velge?

Tospråklighet og flerspråklighet er utbredt i flere land og det må avklares med minoritetsspråklige hvilke språk de behersker. Om den minoritetsspråklige er flerspråklig kan du velge et språk som personen kan kommunisere forsvarlig på slik at rettigheter blir ivaretatt. Tolkeloven stiller ikke krav til at den minoritetsspråklige selv må få velge språk, det er tilstrekkelig at det tilbys tolk som innbyggeren forstår og kan gjøre seg forstått på.

På noen språk er det store dialektforskjeller. I slike tilfeller er det viktig å avklare med innbyggeren hvilken dialekt vedkommende snakker og forstår, slik at man kan sikre at innbyggeren og tolken vil forstå hverandre.

I alle tolkede samtaler er det viktig å legge til rette for å gi trygghet, og bygge opp tillit mellom tolken og den minoritetsspråklige. Husk å understreke overfor den du snakker med at tolken er profesjonell og er forpliktet til å følge kravene i tolkeloven. 

Det er ikke anledning til å legge vekt på tolkers etnisitet ved tildeling av tolkeoppdrag. Av personvernhensyn skal ikke arbeids-/oppdragstakeres etnisitet registreres hos arbeids-/oppdragsgiver. Nasjonalt tolkeregister har derfor bare opplysninger om tolkenes tolkespråk, og ikke deres nasjonalitet.

Hos Landinfo kan du lese mer om språk og andre forhold i ulike land som de minoritetsspråklige innbyggerne kommer fra.

Hvordan bestiller og benytter jeg meg av tolk?

IMDi har laget en veileder til ledere og ansatte i kommuner som har behov for tolk i sin tjenesteyting til flyktninger. Formålet med veilederen er å gi råd om bruk og bestilling av kvalifiserte tolker når det er behov for å sikre at viktig informasjon når frem til deler av befolkningen som snakker lite eller ingen norsk.

Les mer om å bestille tolk

Hvem er tolkene i Nasjonalt tolkeregister?

Alle tolker i Nasjonalt tolkeregister er kvalifiserte tolker. Det har de oppnådd gjennom kursing og utdanning der de har blitt kjent med tolkelovens krav til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet, i tillegg til tolketeknikk.

Å tolke krever både fagkunnskap og et nøytralt ståsted. Dette har kvalifiserte tolker.

Når du som fagperson og offentlig ansatt har behov for tolk, skal du benytte deg av en kvalifisert tolk som er registrert i Nasjonalt tolkeregister.

Blir det flere kvalifiserte tolker?

Det finnes kvalifiseringstilbud i tolking ved flere universiteter og høgskoler i Norge. Årlig kvalifiseres det mange nye tolker på et stort antall språk.

For å se hvilket språk som tilbys, les mer om kvalifiseringstilbud på OsloMet sine sider

For mer informasjon om kvalifiseringstilbudene se siden Hvordan bli tolk?

• Jeg forsøker å få tak i en kvalifisert tolk, men lykkes ikke alltid med det - hva sier loven?
  I enkelte tilfeller vil det ikke være mulig å etterleve kravet i tolkeloven § 7 om å benytte kvalifisert tolk.

Tolkeloven § 7 andre ledd sier at kravet om å bruke kvalifisert tolk kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller når andre sterke grunner tilsier det. Dette gjelder for eksempel på språk hvor det ikke finnes kvalifiseringstilbud i tolking. Oversikt over hvilke språk det gjelder finnes på www.tolkeregisteret.no, der kan du søke på ønsket språk og du vil få opp en melding dersom det ikke finnes kvalifiserte tolker på dette språket.

Det er i henhold til tolkeloven § 7 siste ledd dispensasjon fra kravet om bruk av kvalifisert tolk frem til 31. desember 2026. Det vil si at man i en overgangsperiode aksepterer at det ikke alltid er mulig å benytte kvalifisert tolk.

Kan jeg be kollegaer og nærkontakter som snakker språket om å tolke?

Flerspråklige tjenesteytere kan bruke sine språkkunnskaper til å utføre egne arbeidsoppgaver og den stillingen de er ansatt i, f.eks. som lærere, flyktningkonsulenter og saksbehandlere. Om en medarbeider som er ansatt i en kommune er satt til å gjøre visse oppgaver, får de derimot en uklar rolle hvis de også blir bedt om å tolke. 

Å benytte nærkontakter og andre personer til å tolke, kan bidra til at sensitive opplysninger kommer på avveie. Tolking krever både et nøytralt ståsted og fagkunnskap. Familiemedlemmer, medfølgende eller andre bekjente bør hverken være tolk eller språkhjelper.

Ved å benytte ufaglærte som tolk, risikerer man at viktig informasjon ikke når frem, og det kan føre til feilaktige eller upresise opplysninger og få uheldige konsekvenser.

Kan jeg benytte ressurspersoner i stedet for en kvalifisert tolk?

Nei, ikke benytt ressurspersoner til tolking.

Du kan derimot benytte ressurspersoner sin språkkompetanse til å nå ut med generell informasjon til større grupper eller miljø.

Du må altså skille på om det er generell informasjon som skal formidles, eller om det er sensitiv og viktig informasjon som gjelder den enkelte, der skal det alltid benyttes tolk.

Kan jeg be flyktninger som snakker godt engelsk om å tolke?

Nei. Nyankomne flyktninger skal ikke benyttes til tolking i samtaler mellom offentlige virksomheter og flyktninger.

Hva sier jeg til flyktninger om tolking i Norge?

Målet for en tolket samtale er at den skal være mest mulig lik en vanlig samtale. Da må samtaledeltagerne, inkludert den minoritetsspråklige, ha en god forståelse for tolkeformatet og den enkeltes rolle i den tolkede samtalen.

På siden «Å samtale via tolk», kan du laste ned tekst rettet mot minoritetsspråklige, som kort forklarer hvordan tolking foregår i Norge, hva som er tolkens funksjon i samtalen, og hva dette innebærer for den som skal samtale via tolk. Til slutt nevnes noen forhold som den minoritetsspråklige bør være spesielt oppmerksom på når hen skal føre en samtale via tolk.

Om valg av tolking digitalt, på telefon eller i fysiske møter

Når du skal ha tolk til samtalen kan tolken enten være til stede sammen med dere, eller være med via en videoløsning (skjermtolking) eller telefon (telefontolking).

Fremmøtetolking gir et godt utgangspunkt for tolkens oppgave og krever ikke teknisk tilrettelegging. I tilfeller hvor tolken har lang reisevei, er tolking via skjerm eller telefon alternativer som gir deg tilgang på tolker selv der tilreisende tolk ikke er aktuelt.

Digitale møter med tolk over telefon eller videoløsninger krever noe tilrettelegging fra deg og det utstyret som benyttes. Vær oppmerksom på at tolken kan gå glipp av viktig non-verbal kommunikasjon hvis ikke alle møtedeltakerne er til stede i samme rom. For å kompensere for dette, bør man sette ord på det tolken ikke ser.

Når tolkingen gjøres via skjerm eller telefon er det viktig at du benytter godt utstyr slik at lyd- og skjermkvaliteten blir så god som mulig.

Les mer om de ulike måtene å tolke på.

Om tolking

På imdi.no/tolk kan du lese mer om tolking i offentlig sektor. Her kan du finne informasjon om tolkeloven, Nasjonalt tolkeregister og hvordan forberede og gjennomføre en tolket samtale.

I tillegg finner du nyttig informasjons- og veiledningsmateriell om tolking i offentlig sektor.