Ordliste og begreper
Her har vi samlet sentrale begreper som brukes i tilknytning til tolking og i offentlige anskaffelser av tolketjenester. Ordlisten er ment å gi en forklaring på begreper som brukes i veilederen for å øke forståelsen, men er ikke nødvendigvis offisielle definisjoner.
Et begrenset utvalg anskaffelsesfaglige begreper er inkludert i listen. For fullstendig liste over ord og begreper relatert til det anskaffelsesfaglige, henvises det til DFØ sin ordbok (anskaffelser.no).
Begreper relatert til tolkemarkedet
- Tolkebrukere er offentlige tjenesteytere som bruker tolketjenester når de yter tjenester. Minoritetsspråklige er også tolkebrukere.
- Innkjøpere er ansatte i offentlige virksomheter som har ansvar for å kjøpe inn tolketjenestene, herunder forberede og gjennomføre anbudskonkurranser, inngå og følge opp rammeavtaler av tolketjenester. I veilederen bruker vi også begrepet
- Tolker er tilbyder av tolking som tjeneste. Det skilles mellom kvalifiserte og ufaglærte tolker. Når vi refererer til gruppen som helhet, bruker vi tolk.
- Kvalifisert tolk er tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jamfør §7 i tolkeloven.
- Ufaglært tolk er personer uten formelle tolkefaglige kvalifikasjoner som påtar seg oppgaven som tolk
- Statsautorisert tolk. Tolk som har bestått autorisasjonsprøven og som har bevilling som statsautorisert tolk.
- Tolkeformidler er mellomledd mellom tolken og virksomheten som trenger tolketjenesten. Primærytelsen til tolkeformidleren er formidling. Det finnes både offentlige og private tolkeformidlere, men det er kun private som deltar i offentlige anskaffelser av tolketjenester.
- Offentlige tolkeformildere er en fellesbetegnelse for kommunale tolkeformildere og statlige etater med egenregi.
- Private tolkeformildere er private virksomheter som leverer tolketjenester. I likhet med offentlige formidlere er deres hovedtjeneste Private formidlere omtaler seg selv som private leverandører av språktjenester. I anskaffelser, og i denne veilederen omtaler vi dem primært som leverandører.
- Tolkemarkedet består av tolkebrukere, tolker og tolkeformidlere/leverandører.
Begreper relatert til tolking
- Nasjonalt tolkeregister er et innsynsregister over kvalifiserte tolker i Norge. Omtales også som Tolkeregisteret. IMDi eier og drifter registeret.
- Kategoriene i tolkeregisteret. Tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister er inndelt i fem kategorier basert på tolkefaglige kvalifikasjoner.
- Kategori A. De høyest kvalifiserte tolkene som har bachelor og statsautorisasjon i tolking
- Kategori B. Svært høyt kvalifiserte tolker som har bachelor eller kombinasjon av statsautorisasjon og grunnemne i tolking
- Kategori C. Høyt kvalifiserte tolker som har statsautorisasjon
- Kategori D. Godt kvalifiserte tolker som har grunnemne i tolking, 30 studiepoeng
- Kategori E. Kvalifiserte tolker som har kurs i kombinasjon med enten Tospråktesten eller statsautorisert translatør/fagoversetter
- Statsautorisasjonsprøven i tolking er en omfattende kunnskaps- og ferdighetsprøve i tolking, der både språklige og tolkeetiske ferdigheter vurderes. Tilbys av OsloMet Storbyuniversitetet.
- Bachelor i tolking. Dette er fireårig studium i tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng). Tilbys av OsloMet Storbyuniversitetet.
- Grunnutdanning er et nett- og samlingsbasert studium på 30 studiepoeng over ett år. Studiet gir grunnleggende innføring i tolking i offentlig sektor. Tilbys av OsloMet Storbyuniversitetet og Høgskulen på Vestlandet.
- Tospråktesten er en muntlig prøve mellom norsk og et tolkespråk for potensielle tolker. Tilbys av OsloMet Storbyuniversitetet.
- Kurs i tolkens ansvarsområde (TAO) et offentlig godkjent tredagerskurs om tolkens yrkesetikk, rolle og ansvar. Tilbys as OsloMet Storbyuniversitetet.
- Oppmøtetolking. Tolken er til stede i rommet sammen med samtalepartene og gjengir vekselvis det som sies av samtalepartene.
- Fjerntolking er en samlebetegnelse for skjermtolking og telefontolking. Ved disse tolkemetodene er tolk og samtaleparter geografisk atskilt og har kun kontakt via lyd og/eller video/digitalt møte.
- Skjermtolking er tolking som foregår ved lyd og bilde
- Telefontolking er tolking som foregår kun med lyd, over telefon.
- Tolkemetoder: Tolkingen skjer enten konsekutivt (etterfølgende) eller simultant (samtidig). Noen ganger kan tolken veksle mellom disse metodene.
- Konsekutiv tolking. Hver replikk eller sekvens blir tolket når den som snakker tar en pause.
- Simultan tolking. Tolkingen skjer samtidig som taleren snakker.
- Tolkens yrkesetikk definerer tolkens rolle og grensene for denne, og er regulert i tolkelovens §14-16 samt i forskrift til loven (lovdata.no).
Begreper relatert til anskaffelser
- Offentlige anskaffelser henviser til regelverket for hvordan offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider
- Anskaffelsesregelverket omfatter både lov og forskrift om offentlige anskaffelser
- Anskaffelsesprosess er prosessmodellen for gjennomføring av alle faser i en anskaffelse. Disse er: Avklare behov og forberede konkurransen – Konkurransegjennomføring – Kontraktsoppfølging.
- Innkjøpsmetode handler om hvordan en virksomhet kjøper inn tolketjenester på. Offentlig anskaffelser er den vanligste metoden.
Relevante aktører tilknyttet tolking og anskaffelser
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor
- OsloMet Storbyuniversitetet er tilbyder av alle kvalifiseringsordningene for tolker: Statsautorisasjon og bachelor og grunnemne i tolking, samt Tospråktesten og TAO.
- Høgskolen på Vestlandet er tilbyder av grunnemne i tolking.
- Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er øverste myndighet for offentlige anskaffelser. Anskaffelser.no er DFØ sin fagside om offentlig anskaffelser.
- Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er klageorganet for offentlige anskaffelser. KOFA behandler klager på brudd på regelverket om offentlige anskaffelser.
- KS Anskaffelsesforum (KSA) er et fagforum i KS. KSA sitt formål er å høyne forståelsen og kunnskapen om anskaffelser i kommunal sektor med sikte på effektiv bruk av samfunnets ressurser.