Ulike måter å tolke på

Talespråktolking

Majoritetsbefolkningen i Norge snakker norsk, men i den minoritetsspråklige delen av befolkningen er over 90 ulike språk i bruk hver dag. Offentlig sektor har en plikt til å benytte en kvalifisert tolk i alle tilfeller hvor dette er nødvendig for å sikre rettsikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste.  

Valg av tolkeform

Når en tolket samtale skal planlegges og organiseres, må fagpersonen ta stilling til hvilken tolkeform som skal benyttes. Hvis tolken og alle samtaledeltakerne i en tolket samtale er fysisk til stede i samme rom, kalles det fremmøtetolking. Når tolkingen foregår over avstand kalles det med en samlebetegnelse fjerntolking. Fjerntolking kan enten foregå over skjerm (videokommunikasjon), eller over telefon. Disse tolkeformene kalles skjermtolking og telefontolking.

Et avgjørende kriterium for en vellykket tolket samtale er tolkens tilgang til informasjon. Tilgangen til lyd er det aller viktigste, men visuell informasjon – alt som kommuniseres ved hjelp av kroppslige handlinger, ansiktsuttrykk o.l. – er også et viktig arbeidsredskap for tolken. De tre tolkeformene understøtter i ulik grad tolkens tilgang til informasjon. De har også ulike utfordringer når det gjelder ivaretagelse av personvern og er i ulik grad avhengig av teknikk. Dette kan illustreres slik:

Tolkeform	Fremmøtetolking	Skjermtolking	Telefontolking
Tilgang til informasjon	Optimal tilgang til både lyd og bilde	Tilgang til både lyd og bilde	Kun tilgang til lyd
Utfordringer vedr. personvern	Krever at rommet som brukes er skjermet, slik at uvedkommende ikke kan høre hva som blir sagt.	Krever at alle lokasjoner som brukes er skjermet, slik at uvedkommende ikke kan høre hva som blir sagt. Krever også at programvare-løsningen som benyttes er en kryptert og sikker løsning.	Krever at alle lokasjoner som brukes er skjermet, slik at uvedkommende ikke kan høre hva som blir sagt.
Tekniske utfordringer	I utgangspunktet ingen tekniske utfordringer	I stor grad avhengig av velfungerende teknikk	I mindre grad avhengig av teknikk

Når fagpersonen skal velge tolkeform, er det nødvendig å foreta en skjønnsmessig avveining. I mange tilfeller vil fremmøtetolking være det beste alternativet, men fremmøtetolking er ikke alltid en realistisk mulighet. Hvis nærmeste fremmøtetolk bor på den andre siden av landet kan det bli både dyrt og tidkrevende. Da kan det hende at samtalen som skal tolkes har en tematikk som er godt egnet for skjermtolking og at dette, omstendighetene tatt i betraktning, er en bedre løsning.

Skjermtolking er altså pga. tilgangen til visuell informasjon ofte et godt alternativ til fremmøtetolking. Telefontolking er best egnet til kortere samtaler, hvor budskapet som skal formidles er enkelt og har liten grad av kompleksitet. Det vil si samtaler som ikke krever problemløsning og debatt. Hvis samtalen har som mål å skape en endring gjennom diskusjon, kan manglende tilgang til visuell informasjon være en kilde til frustrasjon og misforståelser.

Eksempler på situasjoner/tematikk som egner seg svært dårlig for telefon- og skjermtolking og hvor fremmøtetolking i den grad det er mulig bør være første valg:

• Samtaler hvor deltakerne er i en sårbar posisjon, med sensitive tema som f.eks. barnevern, dødsbudskap/terminal diagnose, psykiatri m.m.
• Samtaler med personer med nedsatte eller ikke ferdig utviklede kognitive ferdigheter (f.eks. barn)
• Samtaler med mange deltakere
• Samtaler hvor det kan være et tillitsproblem, f.eks. ved formidling av informasjon som er negativ for mottakeren
• Lange samtaler over flere timer

Fremmøtetolking

krever ingen teknisk tilrettelegging, gir tolken de beste arbeidsforholdene og er ofte den foretrukne formen for tolking. Ved fremmøtetolking er tolk og tolkebrukere til stede i samme rom, og gjerne rundt samme bord. Dette gir tolken god anledning til å observere alle sider ved kommunikasjonen inkludert de ikke-verbale, og til å styre turtakingen.

Fremmøtetolking er ikke alltid en realistisk mulighet, da tilgangen til kvalifiserte tolker er begrenset mange steder i landet.

Skjermtolking

er et godt alternativ til fremmøtetolking, men forutsetter at teknikken virker, og at alle parter har fått opplæring i og er komfortable med bruk av utstyret. Omgivelsene, nettforbindelsen og utstyret som brukes må være tilfredsstillende og lydkvaliteten må være god nok til at tolken kan utføre jobben på en forsvarlig måte.

Forberedelse er svært viktig ved skjermtolking. Det er også viktig at fagperson og tolk har felles forståelse av roller og ansvar.  

Les mer om roller og ansvar ved skjermtolking.

Les mer om tekniske rammebetingelser for skjermtolking

Skjermtolking åpner for at kvalifiserte tolker over hele landet kan komme i betraktning for tolkeoppdraget.

Telefontolking

er et alternativ når de to andre formene for tolking ikke lar seg arrangere, eller for enkle og korte samtaler hvor både potensialet for misforståelser og konsekvensene hvis de allikevel skulle oppstå, er små. Mange offentlige tolkebrukere foretrekker telefontolking fordi det krever liten grad av tilrettelegging og er en velkjent kommunikasjonsform.

Ved telefontolking er det viktig å være klar over at mangel på visuell kontakt fratar tolken tilgangen til alt som foregår mellom fagperson og minoritetsspråklig som det ikke settes ord på. Det fratar også tolken muligheten til å styre turtakingen med blikk og håndbevegelser. Hvordan turtakingen skal foregå må derfor avtales på forhånd. Forberedelse og god informasjon om situasjonen er svært viktig ved telefontolking.

Telefontolking åpner for at kvalifiserte tolker over hele landet kan komme i betraktning for tolkeoppdraget, men bør kun velges når avgjørelsen er veloverveid og fagpersonen er bevisst de konsekvenser, som manglende tilgang til visuell informasjon kan ha for den minoritetsspråkliges rettsikkerhet og rett til forsvarlig hjelp og tjeneste. 

Flyer med tips til samtaler med tolk (telefon- og skjermtolking)

Les mer om å forberede og gjennomføre en tolket samtale.

 

Tolkens arbeidsmetoder ved talespråktolking

Tolkingen skjer enten konsekutivt (etterfølgende) eller simultant (samtidig). Noen ganger kan tolken veksle mellom disse metodene.

Konsekutiv tolking

Ved konsekutiv tolking blir hver replikk eller sekvens tolket når den som snakker tar en pause. Hvor lenge det går mellom hver pause eller hvor lange sekvenser tolken tolker, varierer. Tolkens minnekapasitet er individuell og begrenset, og tolken må derfor være den som avgjør når hen må slippe til for å tolke.  Tolken tar ofte notater underveis for bedre å kunne huske og tolke lange sekvenser.

Konsekutiv tolking krever ikke teknisk tilrettelegging, og er den metoden som er mest brukt i offentlig sektor. Når fagperson skal planlegge en samtale med konsekutiv tolking må hen beregne god tid ettersom alt skal sies to ganger.

Simultantolking

Ved simultantolking skjer tolkingen samtidig som taleren snakker. Denne metoden er vanlig på internasjonale konferanser og i rettssaker. Tolken har da sin arbeidsplass i en lydisolert kabin. Ved hjelp av mikrofoner og annet utstyr blir originaltalen overført til kabinen, og lytteren får tolkens gjengivelse gjennom høretelefoner.

I noen situasjoner brukes simultantolking med lav stemme, uten teknisk utstyr. Dette kalles hvisketolking. Simultantolking er tidsbesparende, men metoden er anstrengende, krever gode lytteforhold, teknisk tilrettelegging, og svært gode ferdigheter hos tolken.

Tegnspråk- og skrivetolking

Døve, døvblinde og hørselshemmede utgjør en språklig minoritet, på lik linje med minoritetsspråklige talespråkbrukere. Denne minoritetsgruppen blir ivaretatt gjennom  NAVs tolketjeneste, som har ansvar for å formidle og utføre tolkeoppdrag for døve, døvblinde og hørselshemmede ut fra Folketrygdloven. Fra og med 2022 vil også tolker for døve, hørselshemmede og døvblinde bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, som tidligere har vært forbeholdt talespråktolker.

Tegnspråktolking

Norsk tegnspråk er Norges nasjonale tegnspråk. Som språklig og kulturelt uttrykk er norsk tegnspråk likeverdig med norsk.

Tolkens arbeidsmetoder ved tegnspråktolking

Tolkingen utføres enten som tolking til og fra norsk tegnspråk, eller som tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS).

Tegnspråk   
Tolken oversetter mellom tegnspråk og talespråk. Denne tolkemetoden brukes oftest av personer som har tegnspråk som førstespråk.

Tegn som støtte til munnavlesning (TSS)  
Tolken bruker tegn som støtte på de viktigste ordene, men følger norsk grammatikk og setningsoppbygging. Mange hørselshemmede som har norsk talespråk som førstespråk, foretrekker denne formen for tolking.   

Skrivetolking

Tolken oversetter lyd og tale til skrift. Tolken skriver ofte på pc, og teksten vises gjerne på et nettbrett eller annen ekstern skjerm. I større forsamlinger med flere hørselshemmede kan teksten også vises på storskjerm/lerret. 

Tolkens arbeidsmetoder ved tolking for personer med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde 

Taletolking
Tolken gjentar det til personer med kombinert syns- og hørselshemming når personen har hørselsrest. Det benyttes ofte hørselstekniske hjelpemidler i tillegg, som for eksempel taleforsterker og teleslynge.

Tolking i begrenset synsfelt
Tolken tilpasser avstanden mellom seg og mottaker, slik at tegnspråket blir utført innenfor det synsfeltet vedkommende har. Denne tolkemetoden brukes oftest av personer som har tegnspråk som førstespråk.

Taktiltolking
Taktiltolking benyttes når synet ikke er godt nok til å avlese tegnspråk. Taktilt tegnspråk avleses/oppfattes taktilt gjennom hendene. Denne tolkemetoden brukes oftest av personer som er døve og blinde. 

Haptisk kommunikasjon 
Haptisk kommunikasjon består av signaler som gis ved berøring og beskriver omgivelser, personer, reaksjoner og følelser. Signalene blir utført på rygg, skulder/overarm, hånd eller kne. Tolken benytter denne kommunikasjonsmetoden i kombinasjon med taktiltolking, tolking i begrenset synsfelt eller taletolking.  

Ledsaging og beskrivelse
For personer med kombinert syns- og hørselshemming er også ledsaging og beskrivelse en del av tolkingen. Tolken benytter faste ledsagingsteknikker og beskriver omgivelsene. Haptisk kommunikasjon er en del av dette.