Krav til tolker i lov og forskrift

Her kan du lese mer om hva denne endringen betyr for deg som tolk. Offentlige tjenestepersoner som skal gjennomføre tolkede samtaler og møter bør også gjøre seg godt kjent med krav til tolker i lov og forskrift.

Betydningen av tolkens taushetsplikt og krav om habilitet er nå vektlagt i egne paragrafer, § 15 og § 16. God tolkeskikk er definert i tolkeloven § 14, mens § 10 stiller krav om politiattest for utførelse av oppdrag for enkelte myndigheter. 

Taushetsplikt

Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder tilsvarende for tolker.

Bestemmelser om taushetsplikt i andre lover gjelder tilsvarende for tolken dersom de kommer til anvendelse på det enkelte tolkeoppdraget. Dersom fagpersonen i samtalen er bundet av strengere taushetsplikt enn det som følger av første ledd, gjelder taushetsplikten tilsvarende for tolken.

Offentlige organer som bruker tolk, skal sørge for at tolken gjøres kjent med taushetsplikten. Organet kan kreve at tolken skriftlig bekrefter at innholdet i reglene om taushetsplikt er kjent.

Dokumenter og annet materiale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal oppbevares på en betryggende måte. Etter et tolkeoppdrag er fullført skal slikt materiale leveres tilbake til oppdragsgiver eller destrueres.

Tolkers taushetsplikt følger av tolkeloven § 15, hvor det blir lagt til grunn at reglene som følger av forvaltningsloven §§ 13 til 13 e skal gjelde tilsvarende  for tolker, som for andre som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan, med mindre det følger strengere regler av særlovgivningen som fagpersonen er bundet av. I det tilfellet gjelder den samme strenge taushetsplikten også for tolker.

Det rettslige utgangspunktet, når det ikke gjelder strengere regler, er følgelig forvaltningsloven § 13. Det følger av forvaltningsloven § 13 at

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1. noens personlige forhold, eller
2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. (…)

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

 

I forvaltningsloven §§ 13 a til 13 e finnes det regler som gir unntak fra taushetsplikten. Disse reglene gjelder også for tolker, men på grunn av tolkens rolle og at tolken ikke skal utføre andre oppgaver enn å tolke, vil bestemmelsene sjelden gi tolken adgang til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger. 

Tolken vil ofte bli involvert i situasjoner som krever særlig hensyn til klientens integritet. I henhold til tolkeloven kommer tolken da under de samme skjerpede bestemmelsene som gjelder de respektive yrker. De mest aktuelle er lov om sosiale tjenester § 44, lov om barneverntjenester § 6-7 og lov om helsepersonell § 21 jf. § 25.

Felles for disse bestemmelsene er at de pålegger tjenesteyter å iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøving av deres virksomhet eller som de herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold. Tolkeloven § 15 andre ledd pålegger tolker likeledes å ivareta taushet om disse forhold ved tolking for disse yrkesgruppene.

Hjemmelen for taushetsplikten som advokater er underlagt er straffeloven § 211, og ved brudd på denne taushetsplikten kan advokaten og tolken som utfører oppdrag for advokaten riskere bøter og fengsel i inntil ett år.

Et annet eksempel er presters taushetsplikt. Prester har taushetsplikt om «hemmeligheter, som er dem … betrodd i stillings medfør», jf. straffeloven §144. Dersom en tolk utfører et oppdrag for en prest, er tolken underlagt den samme strenge taushetsplikten som presten.

Habilitet

Tolkeloven § 16 omhandler habilitet. Dersom en tolk er inhabil, skal hen ikke påta seg oppdraget. Det følger av forarbeidene til loven at en saksbehandler og en tolk har ulike roller i en sak. Selv om tolken ikke har direkte innflytelse på avgjørelsen, kan tolken påvirke informasjonen som formidles mellom partene på en slik måte at grunnlaget for avgjørelsen blir annerledes enn det ellers ville vært. Indirekte kan tolken dermed påvirke avgjørelsen.

Det er derfor tolkens ansvar å opplyse om forhold som kan gjøre tolken inhabil. Dette vil si at oppdragsgiver må så snart som mulig gi tolken opplysninger om oppdraget slik at tolken kan evaluere sin egen habilitet.  Tolker bør melde fra om habilitetsproblemer umiddelbart når de forespørres om eller oppnevnes til tolkeoppdrag, slik at det offentlige organet uten ugrunnet opphold kan forespørre en annen tolk om oppdraget.

Tolken er inhabil, jf. forvaltningsloven § 6, blant annet dersom hen:

• er part i saken
• er i slekt med noen av partene
• er gift eller forlovet med noen av partene
• er verge eller kurator for en part
• dersom utfallet av saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for tolken selv eller noen som hen har nær personlig tilknytning til
• når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til tolkens upartiskhet

En inhabil tolk kan likevel ta et oppdrag når det offentlige organet vurderer at det er nødvendig i nødssituasjoner, eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig.

Av forarbeidene til tolkeloven fremgår at det i saker der temaet er sensitivt, skal mer til før en inhabil tolk kan brukes enn i saker som omhandler andre typer temaer. Bruk av inhabil tolk vil kunne være forsvarlig i mer hverdagslige situasjoner enn i saker som har stor betydning for den enkeltes personlige forhold, samt samtaler som berører rettigheter og plikter. 

God tolkeskikk

Tolkeloven § 14 pålegger tolker ansvar for å opptre i tråd med god tolkeskikk. Hva som utgjør god tolkeskikk, er nærmere angitt i Forskrift til tolkeloven (tolkeforskriften) §§ 3-8.

Tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse

Ordlyden i forskriftens § 3 tilsier at tolken i forkant av tolkeoppdraget må  sette seg inn i hva oppdraget vil kreve av kompetanse. Dette gjelder både tolkefaglige kvalifikasjoner, men også annen kompetanse som tolken trenger for å kunne utføre det enkelte oppdraget.  

Dersom tolken etter rimelige forberedelser ikke anser seg kvalifisert språklig, fagterminologisk, tolketeknisk eller på annen måte, må hen avstå fra oppdraget. Tolken plikter også under pågående tolking å opplyse partene dersom oppdraget overstiger hens kompetanse, og hen deretter må trekke seg fra oppdraget.

Tolkens oppgave

Forskriftens § 4 krever at det som sies skal gjengis nøyaktig, og uten noen form for endring. Dette betyr at tolken ikke utelater fag- eller stilaspekter og ikke føyer til egne tillegg, men foretar mest mulig like valg som den som snakker når det gjelder informasjon og uttrykk. 

Tolkens nøytrale stilling gjør at hen ikke kan utføre andre oppgaver under tolkeoppdraget enn å tolke.

Tolken har også en plikt til å informere partene i samtalen dersom hen oppdager at noe som kan ha betydning for sakens utfall er tolket feil eller er utelatt. Det er viktig at dette ses i sammenheng med det første avsnittet i forskriftens § 4 slik at tolken ikke holder tilbake innhold selv om tolken mener det ikke har betydning for sakens utfall.

Tolkens opptreden

Forskriftens § 5 omhandler tolkens opptreden og rolle som upartisk og nøytral formidler av det som blir sagt. Tolken skal formidle innholdet i samtalen slik det formuleres av tolkebrukerne.

En tolk skal ikke engasjere seg til fordel for den ene eller den andre parten i samtalen. Tolken må forholde seg nøytralt til saken som tolkingen dreier seg om, og ikke la sine oppfatninger av eller meninger om samtalepartene eller det som blir sagt, komme til uttrykk i tolkingen. Tolken skal ikke svare på spørsmål om noen av partenes forhold, eller tale noen parts sak.

Tolken skal ikke gjøre oppmerksom på forhold hen mener bør utdypes av hensyn til sakens opplysning, eller om saksforholdet. 

Misbruk av informasjon

Tolker får tilgang til mye sensitiv informasjon. Det er viktig at tolkebrukerne kan ha tillit til at tolken ikke misbruker informasjon som framkommer i samtalene, ei heller i personlig øyemed. Misbruk av informasjon omtales i forskriftens § 6.

Forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget

Forskriftens § 7 omhandler forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget. Tolken har selv en plikt for å forsikre seg om at de faglige og praktiske forhold ved oppdraget ligger til rette for at tolking kan utføres på en forsvarlig måte. Hva som ligger i dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det bør være for eksempel tilfredsstillende lyd- og lytteforhold, passe lange tolkeøkter, hensiktsmessig plassering, et tilstrekkelig antall tolker for oppdraget o l.

Denne bestemmelsens krav til tolker må ses i sammenheng med at offentlige organer nå etter tolkeloven § 8 må tilrettelegge for at fjerntolking kan skje på en forsvarlig og god måte. Tolken må i situasjoner hvor de tekniske løsningene for fjerntolking ikke har blitt tilrettelagt på en tilfredsstillende måte, si ifra og forsikre seg om at oppdraget kan skje på en forsvarlig måte.

Bruk av tittel ved skriftlige oversettelser

I henhold til forskriftens § 8 skal en statsautorisert tolk ikke bruke betegnelsen på en måte som kan gi inntrykk av en dokumentert oversetterkompetanse. Ved eventuelle skriftlige oppdrag bør hen informere oppdragsgivere om at autorisasjonen som tolk ikke dekker skriftlige oversettelser.​

Krav om politiattest

Tolkeloven § 10 stiller krav om politiattest ved tolkeoppdrag for enkelte myndigheter. Av lovens forarbeider følger at etter bestemmelsens første ledd skal tolker legge fram uttømmende og utvidet politiattest for å kunne utføre oppdrag for politiet, påtalemyndigheten, domstolene, utlendingsforvaltningen, kriminalomsorgen, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, jf. politiregisterloven § 41. Videre forklares det av forarbeidene at det er tilstrekkelig at politiattest framlegges for hvert offentlig organ én gang. Det offentlige organet vurderer selv om, og eventuelt når, det er behov for å foreta fornyet vandelskontroll.

Etter andre ledd finnes det et unntak fra kravet om å legge fram politiattest. Tolken kan unnlate å fremlegge politiattest dersom situasjonen som begrunner tolkeoppdraget ikke tillater det, eller når andre sterke grunner tilsier det. Slike situasjoner kan for eksempel være akutte hendelser der politiet må avhøre en person raskt.

Det blir videre lagt til grunn i tredje ledd at det er det offentlige organet som skal vurdere om det straffbare forholdet har betydning for tolkens egnethet. Dette vil si at ikke alle anmerkninger nødvendigvis skal føre til at tolken utelukkes.