I en krise må myndighetene nå raskt og effektivt ut til hele befolkningen med informasjon, tjenester, råd og pålegg. Det gjelder også til grupper som har begrensede norskkunnskaper og som har liten tilknytning til det norske samfunnet.
Det er umulig å planlegge på detaljnivå hva som trengs av informasjon ved en krise, fordi alle kriser er forskjellige. Det viktige er å bruke erfaringer, allerede etablert kunnskap, rutiner og nettverk.
Her er krise- og beredskapsplanene, herunder krisekommunikasjonsplan, viktige verktøy, nasjonalt, regionalt og lokalt. Planene må ivareta et mangfoldsperspektiv, kunnskap om innvandrerbefolkningen og behovet for tilpasset og målrettet kommunikasjon.
Rollefordeling i en krise
Ved kriser på nasjonalt nivå er det ansvar, likhet, nærhet og samvirkeprinsippet som ligger til grunn for alt samfunnssikkerhetsarbeid. Det vil si at den sektoren som har fagansvaret under normale omstendigheter, også har ansvaret for å håndtere en krisesituasjon på eget ansvarsområde og å sørge for samordning med andre departementer, i henhold til samfunnssikkerhetsinstruksen krav.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har en generell samordningsrolle, på samfunnssikkerhetsområdet, for å sikre en helhetlig og koordinert beredskap nasjonalt, på tvers av alle sivile sektorer og kritiske samfunnsfunksjoner.
JD skal videre, ifølge samfunnssikkerhetsinstruksen kap. VI, pkt. 3, legge til rette for helhetlig og koordinert kommunikasjon om forebygging, beredskap og krisehåndtering mellom myndigheter og til befolkningen. Dette endrer ikke på de kravene som stilles på området til hvert enkelt departement. JD skal årlig oppdatere en felles plan for hvordan departementene skal samordne sin krisekommunikasjon.
Statens kommunikasjonspolitikk gjelder også i krisesituasjoner. Særlig viktig er prinsippet om at staten har ansvaret for at relevant informasjon når fram til alle berørte. Det skal vurderes om det er tilstrekkelig å oversette kun til engelsk, eller om det i tillegg er behov for oversettelse til andre språk. I tillegg må virksomhetene vurdere bruk av tolketjenester for å sikre god kommunikasjon.
Ulike kanaler for informasjon
I en krisesituasjon vil andre kanaler være aktuelle. Det vil være opp til riktig myndighetsinstans å vurdere hva som er hensiktsmessig:
- SMS
- Nødvarsel på mobiltelefon
Lenker til relevant nettsider knyttet til krise- og beredskap finner du i neste kapittel.