Dette kapittelet beskriver hvordan virksomheten din kan distribuere den tilpassede informasjonen gjennom kanaler som målgruppene bruker.
Bruk ulike informasjonskanaler
Dette kapittelet beskriver hvordan virksomheten din kan distribuere den tilpassede informasjonen gjennom kanaler som målgruppene bruker.
Følg disse stegene:
Sørg for at kommunikasjonsplanene i virksomheten har innvandrerbefolkningen som definert målgruppe, helst brutt ned til grupper av innbyggere og brukere som kan være i en utsatt posisjon eller vanskelig å nå.
Lag en plan for å spre informasjonen. Passiv informasjon på nettsidene er sjelden nok.
Ivareta personvernet ved valg av formidlingskanaler. Personopplysninger må behandles med stor varsomhet.
Identifiser eventuelle kanaler som når innvandrerbefolkningen bredt.
Lag en plan med oversikt over kanaler og aktører i sivilsamfunnet som kan nå de gruppene som ikke nås gjennom pressen og sosiale medier, ordinær tjenesteyting eller virksomhetens nettsider.
Målrett informasjonen i form av kampanjer og annonser i sosiale medier til spesifikke målgrupper. Husk likevel at denne informasjonen ikke når personer med lave digitale ferdigheter.
Identifiser eventuelle nasjonale og lokale innvandrerdrevne medier, og undersøk om målgruppene faktisk følger med på disse.
Vurder å bruke ressurspersoner til oppsøkende arbeid. Dette er særlig aktuelt for å nå grupper med begrenset språkkompetanse og lave digitale ferdigheter.
Hvis flerspråklige ansatte skal formidle, teste eller kvalitetssikre oversatt informasjon, er det viktig å avklare omfang og forventninger til disse arbeidsoppgavene.
Forslag til informasjonskanaler
Hvilke kanaler og hvilken distribusjonsmåte som er best, vil variere med hvem du ønsker å nå fram til med informasjonen. Det er gjerne en kombinasjon av ulike kanaler som gir best resultat.
Avhengig av formål, målgruppe og budskap, kan dere vurdere disse kanalene:
Kanaler
Fysiske eller digitale informasjonsmøter kan passe hvis dere skal gi generell informasjon til flere aktuelle mottakere samtidig.
Aktuelle arenaer kan være voksenopplæringen (introduksjonsprogram, norskopplæring), barnehager og skoler, helse- og velferdstjenester, møteplasser for frivillige organisasjoner, religiøse menigheter/ tros- og livssynssamfunn, frivillighetssentraler, ungdomsklubber, biblioteker, kultur- og idrettsarrangementer, festivaler og offentlige møteplasser.
Hvem som formidler budskapene, er viktig:
Vurder om det er politisk ledelse (stat/kommune) eller forvaltningen som bør invitere til informasjonsmøtet.
Ha med tolk og flerspråklige fagpersoner med kjennskap til målgruppen.
Legg opp til dialog hvis det er mulig.
I dialogmøter kan dere utveksle informasjon og erfaringer, noe som også bidrar til å etablere tillit mellom myndigheter og berørte målgrupper.
Vurder om det er politisk ledelse eller forvaltningen som bør invitere til dialogmøter med tros- og livssynssamfunn og frivillige organisasjoner.
Ha med tolk og flerspråklige fagpersoner med kjennskap til målgruppen.
Bruk av nettverk og ansikt-til-ansiktinformasjon kan være særlig relevant for å nå grupper som har begrensede språkferdigheter og liten tilknytning til det norske samfunnet.
Arbeidet er ressurskrevende og forutsetter innsats og mobilisering av ressurspersoner og -miljøer i forkant:
Frivillig sektor, ressurspersoner og -miljøer er aktuelle som formidlere.
Finn ressurspersoner som har tillit og troverdighet i de aktuelle miljøene, og som snakker mottakernes morsmål og forstår den kulturelle konteksten.
Bruk tros- og livssynssamfunn og deres egne distribusjonskanaler.
Bruk egne ansatte som oppsøker målgruppene for å informere, sammen med tolk, eller i samarbeid med ressurspersoner.
Bruk næringsliv og fagforeninger.
Aktuelle arenaer er:
Førstelinjetjenesten i offentlig sektor og tjenesteyting (helsestasjon, barnehage, skole, FAU og lignende).
Næringslivet, arbeidsplasser, bemanningsbyråer, borettslag og lignende.
Der hvor folk samles, for eksempel biblioteket, nærbutikken, kjøpesenteret, kultursenteret, busstoppet, togstasjonen og andre lignende møteplasser.
Aktuelle formidlingmetoder er:
Bruk av stand, informasjonsskjermer, brosjyrer, bannere og plakater som er lett å henge opp på offentlige steder.
Gjennom sosiale medier kan dere nå dem som er digitalt aktive.
Trender i sosiale medier endrer seg hele tiden. Velg plattformer og kanaler som er i bruk og relevante for målgruppene dere ønsker å nå.
Definer kjennetegn ved en målgruppe, for eksempel språk eller geografisk område, og lag innhold som er spisset inn mot denne gruppen.
Ved oversettelse av informasjon og budskap, vær forberedt på henvendelser på valgte språk.
Bruk gjerne rollemodeller, influensere og ressurspersoner til å formidle budskapet.
Video og film i sosiale medier kan nå fram til flere enn skriftlig informasjon. Videoer og filmer med tale skal tekstes.
Oversatt innhold på egne nettsider bør dere spre aktivt i sosiale medier til brukere av det aktuelle språket.
Sørg for at publiseringsløsningen deres håndterer ulike språkversjoner av nettsidene.
Det kan være problematisk for mange nettpubliseringsløsninger å gi riktig framstilling av språk som skrives fra høyre til venstre. Test at dette lar seg gjøre, slik at dere er forberedt til en akutt situasjon.
Ikke bruk PDF-versjoner av oversatt innhold, det er vanskelig å spre i sosiale medier.
Hvis flere virksomheter har en rolle i en hendelse, bør det komme klart fram av beredskapsplanene hvilket nettsted som skal formidle publikumsinformasjon, og dermed også formidle oversatt innhold.
Husk universell utforming og automatisk opplesingsfunksjon, det gjør innholdet lettere å forstå.
Sjekk besøkstallene på oversatte sider og sammenlign med hvor stor målgruppen er. Det kan gi en indikasjon på om dere faktisk når ut til målgruppene via denne kanalen.
Bruk både nasjonale og lokale medier (TV, radio, aviser, nettaviser, podkast).
Bruk medier som når særskilte mål- og språkgrupper i innvandrerbefolkningen.
Det finnes en del aviser og nettsider i Norge som får støtte for å formidle norske nyheter på andre språk.
Mange innvandrere i Norge følger mediene i opprinnelseslandet framfor norsk presse. Medieplasseringsbyråer selger tjenester for segmentert annonseplassering i utenlandske nettmedier, slik at annonsen for eksempel utelukkende retter seg mot brukere som befinner seg i Norge.
Spredning på e-post i etablerte nettverk kan nå bedre fram til enkelte små definerte målgrupper.
Spre oversatt informasjon til ressurspersoner og -miljøer på e-post, gjerne direkte lenker til oversatt informasjon fra nettsider, sosiale medier og kampanjeinformasjon.