Metodehandbok (nynorsk)
Kapittel 5
Tilsyn og rettleiing er to ulike roller for statsforvaltaren. For at kommunen skal vere sikker på kva som er ein del av tilsynet, og kva som er rettleiing, er det viktig å gjere eit tydeleg skilje mellom dei to aktivitetane.
Ein skal ikkje gi rettleiing i tilsynsrapporten eller munnleg under sjølve tilsynet (utanom det som er knytt til gjennomføringa av det aktuelle tilsynet og tilsynstemaet). Dersom statsforvaltaren vel å gi rettleiing i samband med sluttmøtet, må det markerast tydeleg at ein forlet tilsynet og går over til å rettleie kommunen.
Som nemnt i innleiinga til metodehandboka er det eit mål at statleg tilsyn skal medverke til læring og forbetring i kommunal tenesteyting og saksbehandling. Statsforvaltaren skal bidra til å styrkje læringseffekten av tilsyna som blir gjennomførte, både for kommunar som får tilsyn, og for andre.
Tilsyna gir informasjon om situasjonen i kommunane og synleggjer at staten tar ei aktiv rolle for å sikre at sentrale rettar og krav blir oppfylte.
Rettleiing og informasjonsformidling kan ein gi på mange måtar og på ulike tidspunkt i forhold til tilsynet.
Statsforvaltaren fører tilsyn med ordningane i integreringslova og behandlar klagesaker frå deltakarane. Tilsyna og klageavgjerdene vil vere retningsgivande for korleis kommunane praktiserer regelverket.
Etter føringane frå departementet skal statsforvaltaren gi rettleiing om endringar i lov og forskrift og gi nødvendig rettleiing til kommunane om bruken av integreringslova med tilhøyrande forskrifter.
Det inneber i praksis at kommunane skal ta kontakt med statsforvaltaren i sitt fylke når dei har behov for rettleiing om regelverket. Det vil seie når kommunane har spørsmål som dei ikkje finn svar på i lov, forskrift, IMDis informasjon om regelverket eller tolkingsfråsegnene til departementet.
Statsforvaltaren bør i god tid før gjennomføringa av tilsyn (nasjonale tilsyn) informere kommunane om tilsynstemaet og lovkrav knytte til tilsynet. Det vil gi kommunane høve til å kvalitetssikre eigen praksis før tilsyna. Informasjon om tilsynstema og lovkrav kan ein gi gjennom møte, konferansar eller skriftlege utsendingar.
Formidling av korleis statsforvaltaren vurderer lovkrav, og korleis statsforvaltaren vurderer praksisen i kommunane i lys av lovkrava, gir kommunane nyttig informasjon som dei kan bruke til å vurdere og forbetre praksisen sin. At det blir retta merksemd mot korleis statsforvaltaren tolkar og handhevar regelverket, kan bidra til auka regelverksetterleving også hos andre enn dei kommunane som statsforvaltaren har ført tilsyn med. Kjennskap til kva rettslege krav som blir stilte til kommunen, vil gi kommunane høve til å kvalitetssikre internkontrollsystemet sitt, jf. kommunelova § 25-1.
Informasjonsspreiing til alle kommunar skjer blant anna gjennom at dei endelege tilsynsrapportane blir lagde ut på www.statsforvaltaren.no. Både statsforvaltaren og IMDi bør oppfordre alle kommunane til å lese tilsynsrapportane.
Informasjonsspreiing kan vidare skje gjennom møte, konferansar eller skriftlege utsendingar. Statsforvaltaren bør samarbeide med IMDi om å formidle informasjon om tilsyna til kommunane.
Når statsforvaltaren vurderer det som formålstenleg, bør ein i etterkant av tilsynet gi rettleiing til kommunen det er ført tilsyn med. Det er særleg aktuelt dersom
IMDi har behov for å få informasjon om erfaringar frå tilsyna, slik at erfaringane kan nyttast i IMDis rolle som kompetansesenter overfor kommunane.
IMDi skal også rapportere til departementet om gjennomføringa av tilsyna og gi innspel til politikkutforminga på området. Gjennom tilsyna kan statsforvaltaren bli merksam på område der regelverket er uklart, der det er behov for regelverksendringar, eller der det er manglande samanheng med regelverk på andre område. Det er viktig at statsforvaltaren vidareformidlar dette til IMDi, slik at IMDi kan ta slike problemstillingar opp med departementet. Departementet kan på bakgrunn av dette komme med avklarande tolkingsfråsegner eller vurdere regelverksendringar. På den måten bidrar tilsynet til å få eit meir presist regelverk og lik praktisering av regelverket.
Innspel frå statsforvaltaren til IMDi kan også gi grunnlag for å gjere endringar i metodehandboka eller tilsynsinstruksen.
Informasjonsformidling til IMDi skjer gjennom at IMDi får tilsendt kopi av dei endelege tilsynsrapportane, gjennom erfaringsutvekslingar på den årlege tilsynssamlinga og gjennom særskilde innspel frå statsforvaltarane til IMDi.