Bosetting av overføringsflyktninger

Hvem er en overføringsflyktning?

En overføringsflyktning (også kalt kvoteflyktning) er en person som har flyktet fra sitt opprinnelsesland til et annet land og deretter blitt overført til et tredjeland, slik som for eksempel Norge.

Vanligvis har en overføringsflyktning registrert seg som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og bosettes i Norge etter å ha blitt intervjuet av statsansatte.

Bakgrunnen for overføringen til et tredjeland er på grunn av fordi det ikke har vært mulig å oppnå andre varige løsninger på kort og mellomlang sikt i det landet personen befinner seg i.

Flere ulike organisasjoner har anledning til å presentere en flyktning for overføring til Norge, men flyktninger som er registrert hos UNHCR har prioritet. For mer informasjon om hvilke organisasjoner som har adgang til å fremme saker om overføring, se Rundskriv G-15/2020, kapittel 9. 

Les mer om hvordan UNHCR arbeider med overføring av flyktninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall per 1. januar 2021 viser at 41 800 personer er blitt overført til Norge som overføringsflyktninger. Siden 2014 er seks av ti overføringsflyktninger kommet til Norge fra Syria. Nær halvparten av overføringsflyktningene er under 18 år når de kommer til landet, og andelen unge er økende. Hos SSB kan du lese mer om deres landbakgrunn, utdanning og sysselsetting.

Overføring til Norge

Stortinget bestemmer antallet

Stortinget vedtar over statsbudsjettet hvor mange overføringsflyktninger som overføres til Norge hvert år. Etter innspillsrunder fra blant annet IMDi og Utlendingsdirektoratet (UDI) beslutter Justis- og beredskapsdepartementet hvilke flyktninggrupper som skal overføres til Norge, herunder også hvilke land de skal overføres fra.
Les mer om kvotesammensetningen på udi.no 

Prioriterte personer for overføring

Disse persongruppene prioriteres for overføring til Norge:

• Barnefamilier med barn under 18 år
• Utsatte kvinner
• LHBTIQ+-personer

Prioriteringen er henhold til Rundskriv G-15/2020

Intervju før ankomst til Norge

UDI er ansvarlig for å vurdere om en sak er tilstrekkelig opplyst eller om statsansatte skal gjennomføre intervju for å innhente ytterligere informasjon og dokumentasjon. Saker som tas til intervju blir som hovedregel intervjuet av IMDi, UDI og Politiets utlendingsenhet (PU) før ankomst til Norge. Dette skjer ved at de tre etatene reiser til det landet hvor flyktningene befinner seg for å gjennomføre intervjuene. En slik reise omtales også som et kommisjonsuttak, og som regel blir et større antall flyktninger intervjuet under en slik uttak.

De tre etatene samarbeider om å intervjue de samme personene i løpet av en dag. Dette betyr at alle etatene har tidsbegrensninger når det kommer til hvor lenge de kan intervjue. Normalt sett har IMDi rundt to timer til å kartlegge en familieenhet.

IMDis rolle

På et kommisjonsuttak har IMDi ansvar for å kartlegge bosettingsrelevant informasjon i tråd med gjeldende regelverk. Dette betyr at IMDi skal gjennomføre en kompetansekartlegging (jf. integreringsloven § 6 annet ledd) samt innhente personopplysninger i tråd med integreringsloven § 41 jf. integreringsforskriften § 51.

På bakgrunn av intervjuet skal IMDi også gi UDI råd om overføring basert på en vurdering av utsiktene til bosetting og videre integrering i Norge. IMDis råd inngår i UDIs vurdering om saken innvilges eller avslås.

UDIs rolle

UDI har ansvar for å fatte vedtak om overføring, herunder innreise og flyktningstatus, i henhold til utlendingsloven med forskrift, og innenfor rammene som er gitt i departementets retningslinjer. Se UDIs praksisnotat 2016-015 for nærmere opplysninger om hvordan dette vurderes.

PUs rolle

UDI skal vurdere om det er behov for at PU deltar på uttakskommisjonen. Dersom PU deltar, skal de vurdere grunnleggende nasjonale interesser og gyldigheten av fremlagte dokumenter.

Overføringsflyktninger som ikke intervjues før ankomst til Norge (dossier-saker)

Saker som innvilges uten at IMDi, UDI eller PU gjennomfører intervju kalles dossier-saker. Siden overføringsflyktningene ikke har blitt intervjuet av IMDi, er det kommunenes ansvar å gjennomføre en kompetansekartlegging av personer som er i målgruppen til introduksjonsprogrammet:

• Dersom overføringsflyktningene innkvarteres midlertidig på et asylmottak i påvente av bosetting, er det vertskommunen for mottaket som skal gjennomføre en kompetansekartlegging jf. integreringsloven § 6 første ledd.
• Dersom overføringsflyktningene bosettes direkte i en kommune, eller vertskommunen for mottaket ikke har hatt anledning til å gjennomføre kompetansekartlegging i tråd med punktet over, skal bosettingskommunen gjennomføre kompetansekartleggingen jf. integreringsloven § 10 første ledd.

I dossier-saker vil IMDi videreformidle informasjon som er relevant for bosetting til kommunen. Som regel mottar IMDi lite informasjon i disse sakene, og kommunen må derfor belage seg på å innhente mye av den bosettingsrelevante informasjonen selv i etterkant av bosettingen.

Siden dossier-saker ikke er blitt intervjuet av UDI før ankomst til Norge, forekommer det at UDI ikke har hatt mulighet til å ta stilling til flyktningstatus i saken. I slike tilfeller vil UDI kun fatte vedtak om innreise (jf. utlendingsloven § 35), og deretter be lokalt politidistrikt innkalle personene til et registreringsmøte etter ankomst til Norge. I etterkant av dette møtet vil UDI vurdere fastsettelse av identitet og flyktningstatus.

Dossier-saker innvilget etter hasteprosedyre

Enkelte dossier-saker innvilges etter hasteprosedyre. Dette gjelder overføringsflyktninger har behov for å reise til Norge innen korte tid pga. at deres liv kan stå i fare dersom de blir værende i det landet de befinner seg i. Dette gjelder som regel personer som enten har behov for øyeblikkelig helsehjelp eller at deres sikkerhetssituasjon ikke er forsvarlig.

Saker innvilget etter hasteprosedyre innebærer at:

• UDI har 48 timer på å innvilge vedtak om innreise.
• IMDi har påfølgende 48 timer på å inngå avtale om bosetting med en kommune som kan bosette person(ene) raskt.

Dersom hasteaspektet gjelder et medisinsk behov, vil UDI kontakte Oslo universitetssykehus (OUS) for en uttalelse om personens helsesituasjon. IMDi vil dele nødvendig informasjon fra uttalelsen til OUS med bosettingskommunen i forkant av bosettingen.

Bosetting av overføringsflyktninger

Forespørsel om bosetting

IMDi tildeler overføringsflyktningene bosettingskommune før de kommer til landet. De skal bare unntaksvis innkvarteres på asylmottak i påvente av bosetting.

Som regel bosetter IMDi overføringsflyktningene i kommuner som har en viss erfaring med bosetting av denne gruppen. Dette fordi overføringsflyktninger kan ha større behov for oppfølging enn flyktninger som kommer fra mottak i Norge. I tillegg må kommunen være i stand til å raskt finne bolig. Det er stadig flere nye bosettingskommuner som bosetter overføringsflyktninger.

UDI arrangerer reisen til Norge

UDI er ansvarlig for å bestille reise til Norge for alle overføringsflyktninger. Dette skjer først etter at IMDi har inngått en avtale om bosetting med en kommune.
Etter avtale med UDI organiserer International Organization for Migration (IOM) selve reisen. Ankomsttidspunkt vil være bestemt av når kommunen har indikert at de er klare til å motta flyktningene, tilgang på reisedokumentasjon for flyktningene og tilgjengelighet på flybilletter.

Relevant informasjon før ankomst til Norge

IMDi er ansvarlig for at overføringsflyktninger og aktuelle bosettingskommuner får relevant informasjon før flyktningene ankommer Norge.

Overføringsflyktninger mottar som hovedregel relevant informasjon om Norge via deltakelse på et kulturorienteringsprogram i forkant av avreise til Norge. Dersom den enkelte ikke har anledning til å delta på dette programmet mottar personen enten skriftlig materiale eller, dersom personen ikke kan lese, et nedskalert program med en varighet på et par timer. I særskilte tilfeller kan det forekomme at det ikke har vært mulig å gi relevant informasjon til personen før ankomst til Norge. Dette gjelder som regel personer som må ankomme Norge på kort varsel eller at informasjonsmateriale ikke er tilgjengelig på språk personen kan.

Kommuner mottar bosettingsrelevant informasjon om enkeltsaker i IMDinett bosetting, samt får tilsendt generell informasjon om flyktninggruppens situasjon i situasjonsbeskrivelser. I tillegg kan kommuner bestille landinformasjon hos IOM.

Kulturorienteringsprogram

Overføringsflyktningene som er åtte år eller eldre deltar på et kulturorienteringsprogram før de ankommer Norge. Programmet skal gjøre den kulturelle overgangen lettere ved å:

• gi grunnleggende innsikt i norsk kultur og dagligliv,
• skape et realistisk bilde av Norge,
• gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i Norge,
• lære om vanlige utfordringer de kan møte ved å flytte til Norge, i et forsøk å minske disse utfordringene.

Det er IOM som gjennomfører programmet på oppdrag fra IMDi. Underviserne av programmet har som regel samme kulturelle bakgrunn som flyktningene og har bodd i Norge i flere år.

Kulturorienteringsprogrammet avholdes som hovedregel i det landet overføringsflyktningene befinner seg i før de ankommer Norge. Dersom det er særlige utfordringer med å reise til dette landet gjennomføres programmet virtuelt. Overføringsflyktninger som bosettes uten å ha blitt intervjuet av statsansatte, mottar som hovedregel skriftlig informasjon om Norge i forkant av avreise.

Landsinformasjon

IOM tilbyr landinformasjonsseminar til kommuner som skal ta imot overføringsflyktninger. På disse seminarene vil man lære mer om situasjonen i flyktningenes hjemland, transittland og hvilke kulturelle forskjeller man bør være oppmerksomme på ved bosetting.

Kommuner som ønsker å bestille et slikt seminar kan kontakte IOM.

Situasjonsbeskrivelse

Etter hver uttakskommisjon skriver IMDi en situasjonsbeskrivelse som inneholder informasjon om flyktningenes situasjon i sitt opprinnelsesland samt det landet de befinner seg i før ankomst til Norge. I tillegg beskriver dokumentet generelle behov flyktninggruppen vil kunne ha ved overføring til Norge.

Send e-post til post@imdi.no for å få oversendt situasjonsbeskrivelser for aktuelle flyktninggrupper.

Oppfølging i kommunen

Overføringsflyktninger bosettes som hovedregel direkte i en kommune, og har rett på å motta samme tjenestetilbud som flyktninger som bosettes fra mottak i Norge. Ved ankomst til Norge kan overføringsflyktninger imidlertid ha behov for tettere oppfølging av bosettingsansvarlige i kommunen:

• Overføringsflyktningene skal melde seg til politiet innen syv dager etter ankomst til Norge. Først etter at politiet har effektuert UDIs innreisetillatelse, vil de få en gyldig oppholdstillatelse og tildelt personnummer.
• Alle offentlige organer har plikt til å bruke kvalifisert tolk i situasjoner der de ikke kan kommunisere forsvarlig med innbyggere uten tolk. Tolker skal være kvalifiserte, utføre tolkingen i tråd med god tolkeskikk, og overholde lovbestemt taushetsplikt. Offentlige organer må forsikre seg om at tolken som oppnevnes ikke er inhabil.
  Les mer om tolkebruk i offentlig sektor.
• UDI vil sende melding om flytting til Norge på vegne av overføringsflyktningene til Skatteetaten. For enkelte har ikke UDI tilstrekkelig informasjon om sivilstand, hvilket medfører at personen ved registrering i folkeregisteret blir oppført med uoppgitt sivilstatus. Skatteetaten vil i slike tilfeller sende et brev til de det gjelder om at det er mulig å registrere sivilstatus innen 14 dager, uten at sivilstatus må dokumenteres. Dersom fristen på 14 dager ikke overholdes må sivilstatus dokumenteres for at det skal bli riktig registrert i folkeregisteret.
• Det kan ta tid før de får opprette bankkonto da ID-papirer kan være hos politiet en stund. Noen kommuner løser dette med for eksempel et kommunalt utbetalingskort som fylles med et bestemt beløp.

Helseoppfølging

Overføringsflyktninger har fulle helserettigheter, og kommunen må sørge for god tilgang til helsehjelp slik det er beskrevet i Helsedirektoratets veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
I veilederen anbefaler Helsedirektoratet blant annet at kommunene ved tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle flyktninger, for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging.

Tuberkulose er blitt en sjelden sykdom i Norge, men er fremdeles en av de viktigste infeksjonssykdommene på verdensbasis. Derfor stilles det krav om tuberkuloseundersøkelse for noen grupper nyankomne til Norge.
Les mer om undersøkelse for tuberkulose på Helsedirektoratet.no og hvilke grupper som har plikt til tuberkuloseundersøkelse på fhi.no.