Familier og enslige voksne på asylmottak

Fra ankomst til bosetting

Etter at flyktningen har registrert seg hos politiet, skal søknaden om beskyttelse behandles av Utlendingsdirektoratet. I påvente av svar på søknaden om oppholdstillatelse, befinner flyktningene seg på et asylmottak eller akuttinnkvartering. I noen tilfeller bor flyktningene også på ulike mottak før de får innvilget en oppholdstillatelse.  

I enkelte tilfeller kan flyktningene få innvilget å bo privat istedenfor å bo på et asylmottak. Dette kalles Alternativ mottaksplass, og driftes av UDI.

Les mer om vilkår for alternativ mottaksplass - UDI

Her beskrives den ordinære prosessen for barnefamilier og enslige voksne i ordinære asylmottak.   

Kartleggingsopplysninger fra asylmottak/akuttinnkvartering 

Når flyktningen har fått en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting, vil mottaksansatte gjennomføre en bosettingsforberedende samtale. I samtalen vil blant annet nettverk, tilretteleggingsbehov og annen informasjon som er relevant for bosettingen bli registrert. Informasjonen registreres i IMDinett.  

Flyktninger som får oppholdstillatelse, må bli boende på mottaket i perioden frem til bosetting. Dersom flyktningen flytter ut fra asylmottaket i denne perioden, blir bosettingssaken avsluttet og en blir registrert som selvetablert i en kommune. Konsekvensen av dette er at flyktningen ikke får tilbud om bosetting med offentlig hjelp og vil miste retten til delta på introduksjonsprogrammet og mottar ikke introduksjonsstønad og andre økonomiske ytelser.

Forespørsel om bosetting 

Informasjonen fra den bosettingsforberedende samtalen blir brukt i IMDis arbeid med å finne en egnet bosettingskommune. Informasjonen er også tilgjengelig for kommunene ved forespørsel om bosetting.  

IMDi bosetter flyktninger i målgruppen fortløpende etter hvert som de har fått innvilget oppholdstillatelse fra UDI, uavhengig av familiesammensetning, tilretteleggingsbehov, nasjonalitet og bakgrunn. Kommunene som bosetter flyktninger, kan derfor regne med å bli forespurt om å bosette ulike personer med ulike behov. IMDi bosetter i utgangspunktet familier først etter at hele familien har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Når kommunen har akseptert forespørsel om bosetting, fattes et vedtak om bosettingskommune, som sendes både til flyktningen og kommunen. Datoen kommunen har satt som forventet bosettingstidspunkt gjøres kjent for flyktningen som planlagt dato for bosetting i vedtaksbrevet. Det er allikevel opp til den enkelte kommune å vurdere hvilken dato bosettingen skal skje.  

Tilbud om bosettingskommune kan ikke påklages

IMDi gir kun ett tilbud om bosettingskommune. Flyktningen kan ikke klage på vedtaket om bosettingskommune jfr. integreringsloven § 46, men står fritt til å avslå tilbudet og bosette seg andre steder på egen hånd. I så fall mister vedkommende rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad, og må da klare seg på egenhånd uten økonomisk støtte fra det offentlige. 

Mer informasjon om mottaksbeboere

Bosetting fra integreringsmottak | IMDi

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger | IMDi

Til enhver tid oppholder det seg personer i mottakssystemet som har behov knyttet til helse, funksjonsnivå eller atferd.

Bosetting av flyktninger med særskilte behov | IMDi

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Det finnes to ordninger for beboere i asylmottak: en for personer som venter på behandling av asylsøknaden, og en for de som har fått opphold. Det er kommunen der mottaket ligger som gir tilbud om opplæring.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere

Denne ordningen gjelder for asylsøkere over 18 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått endelig vedtak. Det er en plikt for målgruppen å delta i 175 timer norskopplæring, og 25 timer i samfunnskunnskap. Ordningen opphører for den enkelte når endelig vedtak er gitt. Vertskommunen for asylmottaket er ansvarlig for å tilby slik opplæring.

Norskopplæring etter introduksjonsloven

De som har fått innvilget opphold, trer inn i målgruppa for opplæring i norsk etter §§ 26 og 30 i integreringsloven. De har da krav på norskopplæring på lik linje med flyktninger som er bosatt i kommunen. Kommunen der mottaket ligger i skal ta initiativ til å sørge for opplæring så snart som mulig etter at opphold er innvilget, og senest innen tre måneder.