Bosetting av barn

På denne siden kan du finne informasjon som kan være relevant for deg som bosetter barn. Informasjon spesielt om bosetting av enslige mindreårige finner du på en egen side.

Barn som bosettes sammen med sin familie, går gjennom de samme prosessene som voksne, enten de bosettes fra mottak (Familier og enslige voksne på mottak) eller om de bor privat i forkant av bosettingen (Privatboende)

Hva opplever barna som viktige ved bosetting i en ny kommune?

På oppdrag av IMDi har Velferdsinsituttet NOVA i samarbeid med Oslo Economics gjennomført et prosjekt for å få mer kunnskap om barn og unge i flyktningfamilier og integreringsprosessen i Norge sett fra deres ståsted, og hvilke tjenester det er behov for å tilpasse. Les rapporten «Barn i familier med fluktbakgrunn – sluttrapport»

Her er noe av det barna selv vektlegger som viktig i rapporten:

• Barna opplever i liten grad å være involvert i hvor de skulle bli bosatt. En utfordring som blir trukket fram i enkeltes fortellinger, er at de opplever store avstander mellom bolig, skole, aktiviteter og mer sentrale strøk. Dette ga følelse av geografisk isolasjon.
• Mange opplyser at de skulle gjerne hatt mer informasjon om fritidsaktiviteter.
• Mange av barna opplyser at de støtter foreldrene på ulike vis, fra praktiske ting i leiligheten, helse og økonomi eller med det norske språk. Barna som ble intervjuet i dette prosjektet uttrykte at familien var det viktigste for følelsen av tilhørighet, og at familien inkluderer ofte flere personer enn dem som de bodde sammen med.
• Å få venner er sentralt i barnas fortellinger om hva som skal til for å føle tilhørighet på et nytt sted. Det løftes blant annet at barna opplever det som en trygghet at de vet at foreldre får nødvendig hjelp og støtte, og at de selv kan ha noen å være sammen med.
• Mange barn opplever å bli avskåret fra sosial kontakt med majoritetsspråklige elever ved at de går i egne klasser, og at det kan være vanskelig å få venner som snakker norsk.

Redd barna har nyttige sider som omtaler barn som har flyktet til Norge.

Her finner du ulike rapporter om barns meninger, blant annet barn og unges tanker om å være ny i Norge «Det viktigste er å bli norsk ...? - barn og unges tanker om å være ny i Norge» og ukrainske barns tanker om møtet med Norge: «Fra Ukraina til Norge»

Her er noen sitater fra de to rapportene hvor barna gir gode råd rundt det å være ny i en kommune:

• Vi ønsker å ha mulighet til å gå i klasse med norske elever tidligere i skoleløpet for å få brukt mer norsk i hverdagen
• Lærere må ha mer kunnskap og større forståelse for oss som har flyktet til Norge og har blitt bosatt her.
• Det er viktig med informasjon om fritidsaktiviteter
• Det må være mulighet for gratis transport til fritidsaktiviteter for dem som trenger det. Noen bor langt unna, har dårlig kollektivtilbud eller har ikke foreldre/foresatte som har mulighet til å kjøre dem
• Vi ønsker mer informasjon på skolen om ulike helsetilbud for oss som har flyktet til et nytt land, og hvem vi kan snakke med.
• Lærere og andre voksne som jobber med barn og unge, bør ha mer kunnskap om rasisme og hvordan man kan snakke om dette og jobbe mot det
• Det bør gis mer informasjon. Vi trenger å vite hva som skjer og hvorfor?
• Voksne bør spørre barna om de trenger noen å snakke med.
• Voksne må ha forståelse for at for eksempel lyder fra fly kan trigge vonde minner
• Det er viktig at foreldrene våre får jobb
• Det er viktig å bli tatt godt imot av en norsk familie

Gode grep og praksiser for å ivareta barn som skal bosettes

• Støtte foreldrene: Barns opplevelser av trygghet og stabilitet, er knyttet til foreldrenes trygghet og evne til å være gode omsorgspersoner. Ved å støtte foreldre, støtter man også barna.
• Samarbeid: Ved bosetting i en kommune, er barnet en ny innbygger i kommunen, og vil ha behov for oppfølging av flere av kommunens tjenestesteder. Et godt samarbeid mellom flyktningtjeneste, skole, barnehage, helsetjenester for barn og andre relevante aktører er en styrke i oppfølgingen. Kommuner som evner å kombinere den flyktningefaglige kompetansen og den barnefaglige kompetansen i kommunen, lykkes ofte godt
• Egnede skole og fritidstilbud: Barn som bosettes trenger et tilpasset skoletilbud, uavhengig av om de bor alene eller sammen med sin familie. Ungdom bør få skoletilbud som gjør at de møter andre på sin alder og kan få brukt sine ressurser på en god måte.
  
  • Tips: Proba har gjort en kartlegging av opplæringstilbudet til nyankomne flyktninger, som gir en oversikt over opplæringstilbudet rettet mot nyankomne ungdommer i alderen 15-18 år, og hvordan kommuner og fylkeskommuner samarbeider om tilbudene: Kartlegging av opplæringstilbud til nyankomne ungdommer
• Kommunen bør ha kompetanse innen psykisk helse og negativ sosial kontroll, eller være villig til å opparbeide seg denne kunnskapen. Se lenger ned på siden for hvordan kommunen kan opparbeide seg kunnskapen.
• Kommuner som bosetter flyktninger, bør bidra til at barn og ungdom som bosettes har mulighet til å bli kjent med jevnaldrende og delta i fritidsaktiviteter.

Eksempler fra kommuner

På oppdrag av IMDi har Velferdsinsituttet NOVA i samarbeid med Oslo Economics gjennomført et prosjekt om Barn med fluktbakgrunn med fokus på tiltak og tilhørighet, og har belyst noen gode eksempler på hva som gjøres i noen kommuner.

Rapporten foreslår blant annet:

• At flyktningtjenesten har en dedikert kontaktperson i oppfølgingen av barna i familiene som bosettes. En slik kontaktperson kan komme i tillegg til foreldrenes programrådgiver. Et alternativ kan være å utvide ansvarsområdet til foreldrenes programrådgiver til å omfatte hele familien. Det vil i alle tilfeller være behov for å styrke perspektivet på familien som helhet.
  
  • Gjøvik har ansatt en familieveileder i flyktningtjenesten (side 73 i rapporten)
  • Trondheim gjennomfører familiesamtaler med flyktninger hvor det kan avdekkes behov for mer oppfølging (side 75 i rapporten).
• Mange unge opplevde å ha fått for lite informasjon om valg knyttet til separate klasser, videregående løp og skoleplasser.
  
  • Thor Heyerdal videregående bruker tidligere elever som veiledere/mentorer i kombinasjonsklassen (side 94 i rapporten)

Ressurser

Ressurser hos IMDi

• Visste du at IMDi har mangfoldsrådgivere som er utplasserte på videregående og ungdomsskoler i alle landets fylker, og ved enkelte voksenopplæringskontor? Mangfoldsrådgiverne har spisskompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De følger opp elever og ansatte ved skolen mangfoldsrådgiveren er utplassert på, og elever ved skoler i nærområdet ved behov. De skal også styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV og andre. Se oversikt over mangfoldsrådgiverne og kontaktinformasjon.
• Visste du at også IMDis fagteam kan bidra med kompetanseheving i hvordan forebygge, avdekke og følge opp personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse?
  Les mer om negativ sosial kontroll
• Visste du at Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold | Bufdir kan gi veiledning i enkeltsaker? 
• På nettsiden Ny i Norge kan du finne informasjon som er rettet mot de som er nye i Norge, og som kan være nyttig å bruke i veiledning av foreldre. Per dags dato er siden kun rettet mot fordrevne fra Ukraina, men vil på sikt utvides til å gjelde alle nyankomne. Innholdet på siden vil likevel være relevant for alle som bosetter barn. Her er det blant annet informasjon om;
  • Familie og barn | Ny i Norge
  • Fritid og frivillighet | Ny i Norge

Andre relevante ressurser som kan være med på å øke kompetansen om barn som bosettes

• Helsedirektoratets nasjonale veileder «Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente»
• Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har verktøy for å ivareta personer som har opplevd flukt og andre traumatiske opplevelser. Her finner du råd og anbefalinger til kommuner som tar imot flyktninger, og spesielt råd til hvordan man kan ivareta barn: Tiltak i kommunene - NKVTS
• Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har en egen ressursportal med nyttige brosjyrer og filmer om barn som har levd fluktsituasjoner: Barn, krig og flukt | Flyktning
• RVTS sin ressursportal har en egen guide for flyktningforeldre om barn med fluktbakgrunn
• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, (NAFO) har laget en samleside med informasjon om opplæringstilbud for nyankomne ungdommer mellom 16 og 24 år. Her kan du blant annet finne tips til skoler som får nyankomne elever.

Informasjon til barn før bosetting i en kommune

• Barn som befinner seg på et asylmottak før bosetting i en kommune, får informasjon fra asylmottaket
• Kulturorienteringsprogrammet gis til de fleste overføringsflyktninger som skal bosettes i en kommune. Programmet gjennomføres av IOM på bestilling fra IMDi. Overføringsflyktningene mottar også en håndbok med informasjon om det norske samfunnet og flyktningenes plikter og rettigheter. I noen tilfeller har ikke overføringsflyktninger anledning til å motta kulturorientering. I disse tilfellene mottar de bare håndboken.
• Voksne overføringsflyktninger får 5 dager med kurs, ungdom mellom 12 og 17 år får 3 dager med kurs, og barn mellom 8 og 11 år får 2 dager med kurs.  Barn og ungdom får innledende informasjon om blant annet norsk demokrati, språk, skolesystem, helsesystem, mat, klær, klima og årstider, aktiviteter for barn og ungdom, familieliv, og barns rettigheter.

Kontakt og spørsmål

Jobber du i en kommune og synes at noe mangler? Send oss en epost på post@imdi.no. Merk gjerne henvendelsen «bosetting av barn»