Hva vet vi om rasisme og diskriminering, og konsekvenser for integrering?

I den offentlige debatten har vi sett et skifte, fra en relativt utbredt holdning om at rasisme og diskriminering ikke finnes i Norge, til en bredere offentlig enighet om at også Norge har utfordringer på området ^[1].

Politidrapet på afrikansk-amerikanske George Floyd i USA 2020 løftes spesielt fram som et vendepunkt [2]. I Norge, som i mange andre land, oppstod en antirasistisk mobilisering i protest mot politidrap, rasisme og diskriminering til støtte for Black Lives Matter-bevegelsen i USA, men også som en mobilisering mot rasisme i eget samfunn [3]. Rasisme og diskriminering har negative konsekvenser for de som utsettes og for samfunnet som helhet. Den økte offentlige oppmerksomheten om rasisme og diskriminering har frembrakt mange ulike tiltak mot rasisme og diskriminering på både statlig og kommunalt nivå [4].

Hva er rasisme og diskriminering?

Diskriminering handler om usaklig forskjellsbehandling av en person eller gruppe på grunnlag av ulike diskrimineringsvariabler, som f.eks. kjønn og etnisitet. Likestillings- og diskrimineringsloven skiller mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling. Med direkte forskjellsbehandling menes «at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon», mens det med indirekte forskjellsbehandling menes «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre» (LOV-2017-06-16-51).

Direkte diskriminering kan for eksempel være usaklig forskjellsbehandling i en ansettelsesprosess på grunn av kjønn eller etnisk bakgrunn. Indirekte diskriminering kan for eksempel være forbud mot bruk av hodeplagg på en arbeidsplass, som kan hindre en del religiøse minoriteter i å søke jobb [5]. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt etter norsk lov (LOV-2017-06-16-51). Rasisme er ikke omtalt som diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Straffelovens paragraf § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.

Det finnes ikke én tydelig definisjon på rasisme som alle er enige i. Tidligere definisjoner fokuserte på hvordan arvelige biologiske egenskaper legges til grunn for å dele inn mennesker i påståtte «raser», hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. Dette blir gjerne kalt «klassisk rasisme» [6]. I dag har vi gått bort fra forestillinger om menneskeraser og rasisme handler mindre om biologi. Definisjonen av rasisme har blitt bredere og inkluderer i større grad flere former for diskriminering, som for eksempel nasjonalitet, utseende, kultur eller religion [7]. En definisjon som ofte blir brukt, tar for seg rasisme som «en generalisering i form av at mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin tilhørighet i en bestemt gruppe, og at disse egenskapene defineres som så negative at det utgjør et argument for å holde medlemmer av gruppen på avstand, ekskludere dem, og om mulig aktivt diskriminere dem. En slik negativ generalisering kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur» [8].

Generelt kan vi si at rasisme handler om diskriminering og forskjellsbehandling basert på etnisk bakgrunn, som for eksempel forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet, i skolen og på boligmarkedet [9]. Begrepet strukturell rasisme har blitt anvendt på mer overordnede (og tidvis mindre synlige) samfunnsmønstre som bidrar til at mennesker med en annen hudfarge, etnisitet og/eller kultur blir lavere vurdert, og som påvirker deres muligheter i samfunnet [10]. Hverdagsrasisme er også et begrep som har blitt mer anvendt i senere tid. Sosiologen Philomena Essed lanserte begrepet hverdagsrasisme for å skifte fokus fra det mer åpenbare og ekstreme, over på samfunnets mer dagligdagse praksiser [11]. Vi omtaler ofte hverdagsrasismen som den rasismen som foregår når mennesker møter hverandre ansikt til ansikt i dagliglivet – som på bussen eller i butikken [12]. Ettersom slike praksiser ikke nødvendigvis har noen intensjon om å diskriminere og ofte kommer til uttrykk gjennom ubevisste holdninger hos avsenderen, er hverdagsrasisme ofte usynlig for de som ikke rammes av den [13].

Rasisme og diskriminering har ikke en entydig grensedragning, men rasismebegrepet har tradisjonelt hatt en større vektlegging på intensjonalitet, mens diskriminering i større grad vektlegger praksis og utfall [14]. I norsk samfunnsforskning har diskrimineringsbegrepet vært mer brukt enn rasismebegrepet. Det blir påpekt at diskrimineringsbegrepet har fremstått som langt mindre omstridt [15]. Selv om rasismebegrepet brukes lite innen norsk forskning, viser studier at hudfarge har betydning for sosiale inkluderingsprosesser, og for hvem som regnes som å være en del av det nasjonale fellesskapet [16]. Dette belyses blant annet i en studie om utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering, som ikke bare viser at utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling på lik linje med personer med innvandrerbakgrunn, men også at utenlandsadopterte med mørk hudfarge opplever mer forskjellsbehandling [17].

I norsk kontekst kan også samer og nasjonale minoriteter oppleve diskriminering på bakgrunn av etnisitet, i tillegg til personer med innvandrerbakgrunn . Dette notatet tar for seg primært personer med innvandrerbakgrunn for å belyse konsekvenser for integrering og samfunnsdeltakelse.

Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering og samfunnsdeltakelse

Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere deltar i arbeid og samfunnsliv. Rasisme og diskriminering er barrierer for deltakelse på alle samfunnsarenaer, og arbeidet på dette feltet er en viktig del av innsatsen for å få til vellykket integrering. Diskriminering og rasisme påvirker mennesker og grupper på ulike måter og i forskjellige deler av livet. For at vi skal utvikle så gode tiltak som mulig, er det viktig med bred kunnskap om tematikken [18].

Det finnes en omfattende forskningslitteratur som viser at etnisk diskriminering forekommer i Norge.
(For utdyping se Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn på bufdir.no). Rasisme og diskriminering kan være et hinder for gode levekår, for inngang til arbeidslivet, utbytte av opplæring og tilgang til boligmarked, og det vil kunne påvirke forholdet mellom ulike befolkningsgrupper. Diskriminering kan føre til svekket tilhørighet til fellesskapet og mindre tillit både til samfunnet og til andre mennesker [19]. Forskning i nordiske land har også vist konsekvenser knyttet til både fysisk og psykisk helse, som økning i angst og depresjoner, dårligere tilgang og bruk av helsetjenester, økt forekomst av langvarig sykdom og dødelighet [20]. Rasisme og diskriminering kan dermed ha store konsekvenser for både enkeltindivider og for samfunnet som helhet.

Arbeidslivet er en arena hvor det foreligger en del forskning om forekomsten av rasisme og diskriminering. Objektiv diskriminering har blitt studert gjennom felteksperimenter der fiktive søknader sendes til reelle stillingsannonser. Slike eksperimenter har vist at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju, er betydelig lavere for søkere med en ikke-etnisk norsk bakgrunn [21]. Samlet sett viser forskningen at det foreligger omfattende diskriminering av innvandrere og flyktninger i rekruttering til de vestlige arbeidsmarkedene. Forskningen peker i retning av at noen etniske minoritetsgrupper diskrimineres sterkere enn andre. Særlig fremheves diskriminering på bakgrunn av hudfarge og religion (islam) [22]. Det er også gjort en eksperimentell studie i Norge på boligmarkedet, der man fant at personer med minoritetsbakgrunn hadde mindre sannsynlighet for å få tilslag på søknad om leie av bolig [23].

En annen arena hvor rasisme og diskriminering har stor relevans for integrering er utdanning. En rekke studier viser en sammenheng mellom opplevd diskriminering, rasisme og utdanningsprestasjoner. En kunnskapsoppsummering av relevante nordiske studier viser konsekvenser som redusert faglig selvtillit og mindre tro på å lykkes i skolen, lavere trivsel på skolen, svekket motivasjon og prestasjoner, sosioemosjonelle vansker (for eksempel depresjon) og negative atferdsmessige konsekvenser (for eksempel, narkotikabruk og utagerende atferd). Kunnskapsoppsummeringen viser også konsekvenser i form av at en arbeider hardere og sikter høyere for å motbevise lave forventninger og unngå framtidig diskriminering [24]. Ifølge en rapport skrevet av UNICEF Norge i 2022 om hva barn og unge mener om rasisme, oppgir 37 % at de har opplevd rasisme på grunn av hvordan de ser ut, og av de svarer 57 % at de opplevde det på skolen [25]. Forskning på rasisme og diskriminering er sammensatt, og kan overlappe med andre former for diskriminering og tilgrensede fenomener som hets, trakassering, mobbing og hatefulle ytringer.

Andre studier igjen har sett på konsekvenser av diskriminering og rasisme på deltakelse på andre samfunnsarenaer. Deltakelse i samfunnsliv kan sees opp mot «hverdagsintegrering», som kan betegnes som ulike former for mellommenneskelige sosiale relasjoner i hverdagen mellom innvandrere og resten av samfunnet. Disse sidene ved integrering handler om folks subjektive oppfatninger, opplevelser og følelser, og om å skape tillit, tilhørighet, nettverk og deltakelse [26]. I undersøkelsen «Hverdagsintegrering - en pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen», oppgir nesten halvparten av innvandrerne i utvalget at de har opplevd diskriminering det siste året – særlig i arbeidslivet og til dels i boligmarkedet, men også i andre offentlige tjenester. Innvandrere opplever i mindre grad enn den øvrige befolkningen at de blir møtt med respekt på ulike samfunnsarenaer. Studien finner at opplevd diskriminering blir ansett som et av de aller viktigste hindrene for hverdagsintegrering [27]. Studier tyder også på at særlig muslimer er utsatt for negative holdninger, og opplever diskriminering og fordommer på bakgrunn av sin religiøse tro [28]. Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet eller religion for identitet, grupperelasjoner og tilhørighet, kan ta form som blant annet svekket nasjonal identifikasjon i det nye landet, mistillit, distansering og tilbaketrekning eller motstand, og svekket politisk engasjement i bosettingslandet [29]. Fordommer og lave forventninger kan ha innvirkning på både selvfølelse og initiativ, og deltakelse i sivilsamfunnet [30].

Økt bevissthet rundt diskriminering av innvandrere

Integreringsbarometeret 2022 viser at det er en stor og økende bevissthet i befolkningen om eksisterende rasisme og diskriminering i Norge, både på arbeidsmarkedet og andre samfunnsarenaer [31]. Diskriminering anses som et av de største hindrene for integrering, både av innvandrere selv og av befolkningen som sådan [32]. Subjektiv diskriminering (opplevelsen av å ha blitt forskjellsbehandlet) sammenfaller ikke nødvendigvis med objektiv diskriminering, men som belyst over, har vi stadig mer kunnskap om både subjektiv og objektiv diskriminering.

Pilotundersøkelsen om hverdagsintegrering belyser også at personer som kunne forventes å være mest integrert, faktisk opplever mer diskriminering og føler seg mer ekskludert [33]. Liknende funn har tidligere blitt omtalt som et integreringsparadoks (se [34] som viser at innvandrere med høyere utdanning opplever mer diskriminering). Det er nærliggende å tenke at en orientering mot storsamfunnet, økte språkkunnskaper og deltakelse på ulike samfunnsarenaer gjør det lettere å bli akseptert og føle seg som en del av det norske samfunnet. Samtidig kan det også gi økt forventning om å bli akseptert som en likeverdig del av fellesskapet, og skuffelsen er desto høyere hvis man opplever å ikke bli det [35]. Økt deltakelse gir også flere muligheter til å oppleve ekskludering, samt at økt forståelse for samfunnets iboende strukturer og kunnskap om rettigheter kan gjøre at man blir mer oppmerksomme på etnisk forskjellsbehandling [36]. Den subjektive følelsen av aksept og tilhørighet følger dermed ikke nødvendigvis «objektive» kriterier for integrasjon [37], og belyser nettopp den kompleksiteten rasisme og diskriminering må forstås innenfor.

Hva gjøres i arbeidet mot rasisme og diskriminering?

I arbeidet mot rasisme og diskriminering er både økt bevissthet og mer kunnskap om fenomenet og dets konsekvenser viktige grunnlag for utarbeidelse av tiltak og strategier. Den første nasjonale handlingsplanen mot diskriminering og rasisme kom i 1998. Målet med handlingsplanene er å bidra til en fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme og diskriminering. Samtidig kritiserer aktører fra sivilt samfunn disse planene for å være for lite konkrete og med få håndfaste mål, samt mangel på ressurser for å følge opp arbeidet [38].

Lokale aktører som kommuner, organisasjoner og bedrifter/arbeidsgivere er viktige i arbeidet mot rasisme og diskriminering. De siste årene har statlige aktører understøttet den lokale innsatsen på dette feltet, blant annet gjennom tilskuddsordninger, gjennom å spre kunnskap om lokale initiativer og gjennom andre tiltak. En kartlegging av norske kommuners arbeid mot rasisme og diskriminering viser at det er store forskjeller i lokale tiltak som er utarbeidet innenfor områdene inkludering, rasisme og diskriminering [39]. Denne kartleggingen gir også en rekke anbefalinger om hvordan handlingsplaner, veiledere og gode eksempler kan gjøres enda bedre kjent for landets kommuner.

Mange interesseorganisasjoner og andre aktører fra sivilt samfunn er opptatt av arbeidet mot rasisme og diskriminering, og er viktige pådrivere i både forebygging, informasjonsformidling og setter søkelys på rasisme og diskriminering. Ikke minst er barn og unge viktige i arbeidet med rasisme og diskriminering. Høsten 2022 etablerte derfor IMDi sitt første ungdomspanel. Målet er å legge til rette for ungdommers medvirkning i beslutningsprosesser og deltakelse som reelle aktører i utviklingen av integreringspolitikken. Ungdomspanelet har blant annet kommet med innspill til kommende handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda utgjør myndighetens håndhevingsapparat på diskrimineringsfeltet. I 2017 vedtok Stortinget å skille ut lovhåndheverrollen fra LDO, og opprettet en ny Diskrimineringsnemnd. LDO skal fremme likestilling og kjempe mot diskriminering, og har primært rolle som veileder og pådriver. Diskrimineringsnemnda som er et nøytralt organ, gir ikke råd eller konkret veiledning til noen av partene i en sak, men avgjør om det foreligger brudd på diskrimineringsregelverket. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre gjentakelse jf. diskrimineringsombudsloven § 11.

I tillegg finnes det flere tilbud om råd og veiledning til de som er utsatt for diskriminering i arbeidslivet i Norge. Noen av tilbudene er nasjonale, mens andre er avgrenset geografisk.
Fra 1. januar 2020 ble arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelesplikt (ARP) styrket. ARP gjelder for alle arbeidsgivere, og styrkingen av ARP har bidratt til at flere arbeidsgivere har satt likestilling og ikke-diskriminering på dagsorden.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering krever kunnskap og handling på mange plan. Vi har behov for økt kunnskap, bedre formidling og gode tiltak på nasjonalt og lokalt plan.

Kunnskapsbehov

Som forskningsfelt er rasisme og diskriminering komplekst, og det kjennetegnes av ulike teoretiske og metodiske tilnærminger. Det har også overlapp med andre tilgrensede områder, slik som mobbing, trakassering og vold, men også forskning om levekår og sosial mobilitet. Når vi skisserer kunnskapsbehov er det derfor viktig å ta utgangspunkt i at rasisme og diskriminering er et dynamisk forskningsområde, og der kunnskapsbehovene vil kunne endre seg i takt med samfunnsutviklingen. Forskningen viser at vi etter hvert vet en hel del om at diskriminering av innvandrere forekommer i Norge, og dette gir et grunnlag til å peke på hvilke områder det er behov for mer kunnskap.

Det er mer forskning på art og omfang av rasisme og diskriminering enn på mulige konsekvenser av rasisme og diskriminering. I norsk kontekst finnes også mer kunnskap om diskriminering enn rasisme. Basert på fire nylige kunnskapsoppsummeringer om tema [40], har vi oppsummert noen punkter hvor det er behov for mer forskning:

• At det forekommer diskriminering i ansettelsesprosesser, er godt dokumentert. Vi vet mindre om rasisme og diskriminering i senere faser i arbeidslivet, og hvilken betydning dette har for karriereutvikling, ansvar, roller og lønn, samt om sosial ekskludering og betydningen av sosiale nettverk. Når det gjelder selve ansettelsesprosessen vet vi lite om grep og tiltak som reduserer diskrimineringsraten.
• Diskriminering i utdanning er et felt som også er relativt godt forsket på i Norge. Samtidig finnes kunnskapshull, som behov for nyere spørreundersøkelser som undersøker rasismens omfang i skolen, og ansattes opplevelse av rasisme som del av skolehverdagen. Det påpekes også at forskningslitteraturen på utdanning skiller seg betydelig fra litteraturen om arbeidsliv, der det til sammenlikning finnes et stort omfang av eksperimentelle studier som påviser årsakssammenhenger i større grad.
• Det er en rekke forhold som kan virke inn på forskjellene i deltakelse i sivilsamfunn blant personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Det er lite forskning som ser på hvordan diskriminering og rasisme kan innvirke på sivilsamfunnsdeltakelse.
• Det foreligger i liten grad forskning på diskriminering og rasisme sett via et interseksjonelt perspektiv i Norge, der man undersøker samspillet mellom f. eks. kjønn og seksuell orientering, etnisitet, hudfarge, sosioøkonomisk bakgrunn, og andre diskrimineringsvariabler.
• Mesteparten av forskningen er dominert av forskning fra primært urbane områder, og det er behov for studier av rasisme og diskriminering i ulike deler av landet.
• Flere kunnskapsoppsummeringer peker på at vi mangler studier som måler konsekvenser og/eller effekten av rasisme og diskriminering over en lengre tidsperiode, samt mer dyptgående kvalitative studier som også inkluderer en bredere sosial og geografisk kontekst.

Referanseliste

[1] Døving, C. A. (red.) (2022).

Forord. Rasisme. Fenomenet, forskningen, erfaringene, Oslo: Universitetsforlaget.

[2] Midtbøen, A. H. (2021).

Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat? Tidsskrift for samfunnsforskning

[3] Se:

• Midtbøen, A. H. (2021). Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat? Tidsskrift for samfunnsforskning
• Ellefsen, R. og Sandberg, S. (2022). «Black Lives Matter: The Role of Emotions in Political Engagement.» Sociology Ahead of Print 2022: 1–18.
• Bangstad, S. m.fl. (2022). Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. KIFO Rapport 2022: 2

[4] Bangstad, S. m.fl. (2022).

Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. KIFO Rapport 2022: 2

[5] Midtbøen, A. H. og Lidén, H (2015, s. 25).

Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang. Institutt for samfunnsforskning Rapport 2015:01

[6] Sandset, T. og Shakar, M. A.(red.) (2021, s. 18).

Håndbok mot rasisme. Minotenk 2021

[7] Sandset, T. og Shakar, M. A.(red.) (2021).

Håndbok mot rasisme. Minotenk 2021

[8] Bangstad, S. og Døving, C. A. (2015, s. 16).

Hva er rasisme. Oslo: Universitetsforlaget.

[9] Sandset, T. og Shakar, M. A.(red.) (2021).

Håndbok mot rasisme. Minotenk 2021

[10] Andersson, M. (2022, s. 24).

Rasisme. En innføring. Fagbokforlaget.

[11] Essed, P. (1991).

Understanding Everyday Racism: An Interdisciplinary Theory. London. Sage.

[12] Andersson, M. (2022).

Rasisme. En innføring. Fagbokforlaget.

[13] Se:

• Døving, C.A. (2022). Del 3. Hverdagsintegrering. Stereotypier og erfaringer. Innledning s. 309 – 2017, i Døving, C. A. (red.) (2022). Rasisme. Fenomenet, forskningen, erfaringene. Oslo: Universitetsforlaget.
• Sandset, T. og Shakar, M. A.(red.) (2021). Håndbok mot rasisme. Minotenk 2021

[14] Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022 s. 94).

Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.

[15] Se:

• Bangstad, S. m.fl. (2022). Kartlegging av rasisme og diskriminering i møte med Oslo kommune. KIFO Rapport 2022: 2
• Rogstad, J. og Midtbøen, A. (2009). Rasisme og diskriminering: Begreper, kontroverser og nye perspektiver. Rapport utarbeidet for IMER-Programmet til Norges Forskningsråd. Oslo: Norges Forskningsråd.

[16] Se:

• Wollscheid, S. m.fl. (2022a). Effekter av rasisme og diskriminering på integrering i arbeidslivet: En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:20. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Lynnebakke, B. og Fangen, K. (2011). Tre oppfatninger av norskhet: Opphav,
  kulturell praksis og statsborgerskap. Sosiologi i dag, 41(3-4),133-155.

[17] Leirvik, M.S. m.fl. (2021).

Rasisme, diskriminering og tilhørighet blant utenlandsadopterte i Norge. NIBR-rapport 2021:15. Oslo Metropolitan University.

[18] Minotenk (2022).

Kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering: Hva vet vi, blindsoner og veien videre. Publisert av Minotenk i Norge, 2022

[19] Se:

• Wollscheid, S. m.fl. (2022a). Effekter av rasisme og diskriminering på integrering i arbeidslivet: En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:20. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Regjeringen (2019). Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020–2023

[20] Wollscheid, S. m.fl. (2021).

Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn – En kunnskapsoversikt. Rapport 2021:22. Oslo: NIFU

[21] Se
Midtbøen, A. H. (2015).

The context of employment discrimination: interpreting the findings of a field experiment. The British Journal of Sociology, 66(1), 193-214

• Midtbøen, A. H. og Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. ISF-rapport 2012:1. Oslo: Institutt for samfunnsforskning
• Quillian, L. og Midtbøen, A. H. (2021). Comparative Perspectives on Racial Discrimination in Hiring: The Rise of Field Experiments. Annual Review of Sociology, 47, 391-415.

[22] Wollscheid, S. m.fl. (2022).

Effekter av rasisme og diskriminering på integrering i arbeidslivet: En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:20. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

[23] Andersson, L. m.fl. (2012).

Discrimination in the Norwegian housing marked – class, sex and ethnicity. Land Economics, 88(2). 233-240.).

[24] Wollscheid, S. m.fl. (2022).

Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning. En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:22. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

[25] UNICEF (2022).

U-Report: Hva mener barn og unge om rasisme?

[26] Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022).

Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.

[27] Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022).

Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.

[28] Moe, V. og Døving, C.A. (red.). (2022).

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. HL-senteret og Likestillingssenteret KUN.

[29] Wollscheid, S. m.fl. (2021).

Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn – En kunnskapsoversikt. Rapport 2021:22. Oslo: NIFU

[30] Espegren, A. m.fl. (2022).

Innvandrerperspektiv på sivilsamfunnsdeltakelse. Ulike innvandrergruppers opplevelse av barrierer og suksessfaktorer for deltakelse. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport 2022:7

[31] Brekke, J.P. og Fladmoe, A. (2022).

Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2022. Rapport. Oslo. Institutt for samfunnsforskning. 2022:6

[32] Se:

• Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022). Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.
• Brekke, J.P. og Fladmoe, A. (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2022. Rapport. Oslo. Institutt for samfunnsforskning. 2022:6

[33] Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022).

Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.

[34] Se:

• Midtboen, A.H. og Kitterød, R.H. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift
• Steinmann, J.P. (2018). The paradox of integration: why do higher educated new immigrants perceive more discrimination in Germany? Journal of Ethnic and Migration Studies, 1–24

[35] Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022).

Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.

[36] Se:

• Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022). Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.
• Midtboen, A.H. og Kitterød, R.H. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift

[37] Dalen, K., Flatø, H. og Friberg, J.H. (2022).

Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Fafo-rapport 2022: 15. Oslo.

[38] Se:

• Minotenk (2022). Kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering: Hva vet vi, blindsoner og veien videre. Publisert av Minotenk i Norge, 2022
• Dagsvisen, 13.09.22. – Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering er fine ord som ligger i skuffen. 

[39] Hjort, J. L. m.fl. (2022).

Kunnskapsformidling om rasisme og diskriminering. Utarbeidet for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Proba-rapport nr. 2023-2

[40] Se:

• Minotenk (2022). Kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering: Hva vet vi, blindsoner og veien videre. Publisert av Minotenk i Norge, 2022
• Wollscheid, S. m.fl. (2022). Effekter av rasisme og diskriminering på integrering i arbeidslivet: En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:20. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
• Wollscheid, S. m.fl. (2022). Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning. En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:22. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Wollscheid, S. m.fl. (2022). Konsekvenser av rasisme og diskriminering for deltakelse i sivilsamfunnet En kunnskapsoversikt. NIFU-rapport 2022:27. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.