Utdanning

Utdanning er en viktig kilde til å forstå sin omverden og til å forbedre sin livssituasjon. Utvikling av kunnskap og kompetanse kan både betraktes som mål i seg selv, og som en sentral faktor for å oppnå viktige mål på andre områder, som deltakelse i arbeidslivet, selvhjulpenhet og utjevning av levekårsulikhet. I et arbeidsmarked som særlig etterspør kvalifisert arbeidskraft, betyr fullført videregående utdanning mer enn innvandrerbakgrunn. Innvandrernes store andel med bare grunnskole er en viktig årsak til ulikhetene i sysselsetting (Olsen, 2020).

Det er også høyere sysselsettingsandel blant dem som har tatt utdanningen sin i Norge enn dem med utdanning fra et annet land. Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger som har tatt høyere utdanning (NOU, 2021:2).

Utdanning og kvalifisering er derfor en nøkkel til integrering, og utgjør det første av fire innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi (Kunnskapsdepartementet, 2018). Det er avgjørende for integreringen at barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke blir hengende langt etter i skolesystemet, og at voksne innvandrere som har behov for det får muligheten til å utvikle sin kompetanse i tråd med arbeidsmarkedets behov.

Barnehagedeltakelse øker mest blant de minste barna

Deltakelse i barnehage er positivt for minoritetsspråklige barns¹ språkutvikling og integrering. En rekke norske studier har funnet positive virkninger av barnehagedeltakelse, tidlig start og gratis kjernetid (f.eks. Drange (2016, 2018); Drange og Havnes (2015); Bråten et al. (2014)).

Figur 1. Barnehagedeltakelse, barn i alderen 1-5 år etter språkbakgrunn (IMDi, 2019a)

Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år som går i barnehage² har økt fra 77 prosent til 84 prosent i perioden 2013-2019. Denne andelen er fortsatt lavere enn blant de ikke-minoritetsspråklige i samme alder, men differansen mellom disse to gruppene er blitt lavere siden 2013 (IMDi, 2019a).

Forskjellene i barnehagedeltakelse er størst blant de yngste barna og minst blant de eldste. Det er betydelig lavere barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige ett- og toåringer. Forskjellene er vesentlig mindre for barn i alderen 3-5 år. Samtidig var det nettopp blant de minste barna observert størst økning i andelen som gikk i barnehage i årene 2013-2019. For minoritetsspråklige ettåringer har denne andelen vokst med 13 prosent poeng i denne perioden, og utgjorde 53 prosent i 2019. Blant ikke-minoritetsspråklige barn var fire av fem ett-åringer i barnehage.

Stabile forskjeller i resultater i grunnskolen

Skoleresultater fra grunnskolen (målt som grunnskolepoeng) benyttes som en indikator for oppnådde resultater fra grunnskolen og formell kvalifisering til videregående skole. Karakternivå i grunnskolen er i tillegg den enkeltfaktoren som har størst betydning for fullføring av videregående opplæring.

Det er systematiske forskjeller i gjennomsnittlige grunnskolepoeng ut fra kjønn og innvandrerbakgrunn. Innvandrere har i snitt lavere resultater etter fullført grunnskole enn den øvrige befolkningen. I 2020 var denne forskjellen på om lag 5 poeng, som tilsvarte en halv karakter. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde i gjennomsnitt 2 grunnskolepoeng færre enn den øvrige befolkningen.

Figur 2. Grunnskolepoeng etter kjønn og innvandrerkategori. 2020 (SSB, 2020g)

Figur 2 viser i tillegg at resultatene varierer en del med kjønn og landbakgrunn. Innvandrere fra landgruppe 1 hadde i snitt 3,5 flere poeng enn dem fra landgruppe 2. Jenter oppnår flere grunn- skolepoeng enn gutter uavhengig av innvandrerkategori, også når vi ser på todelt gruppering etter landbakgrunn.

Karakternivået i grunnskolen har økt over tid for alle gruppene beskrevet over, og forskjellene man finner i 2020 har vært tilnærmet uendret siden 2009.

Høyest fullføringsgrad i videregående blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre

Figur 3. Andel personer i alderen 16-24 år som har fullført videregående opplæring innen fem år. (IMDi, 2019c)

Andelen som fullfører videregående opplæring innen fem år har økt i perioden 2014-2019 både blant innvandrere, etterkommere og i resten av befolkningen. Blant innvandrere har denne andelen ligget på en lavere nivå, og utgjorde 65 prosent i 2019. Andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre var betydelig høyere (77 prosent), og nesten på nivå med øvrig befolkning (80 prosent).

For alle innvandrerkategoriene er fullføringsandelen generelt høyere blant kvinner enn menn, og denne andelen er lavest for unge innvandrermenn. I 2019 fullførte 58 prosent av mannlige innvandrere i alderen 16-24 år videregående innen fem år. Blant menn i den øvrige befolkningen lå tilsvarende andel på 75 prosent.

Figur 4. Andel personer i alderen 16-24 år som har fullført videregående opplæring innen fem år, etter kjønn og innvandrerkategori. 2019 (IMDi, 2019d)

Forskjellene i fullføringsgrad for menn og kvinner i ulike innvandrerkategorier i 2019 er vist i Figur 4. Siden 2014 har fullføringsgraden blant innvandrermenn- og kvinner økt i høyere fart enn i den øvrige befolkningen. Dette har bidratt til mindre forskjeller i andelen som fullfører videregående skole mellom innvandrere og den øvrige befolkningen.

I tillegg til kjønn varierer fullføringsgraden med andre faktorer, som sosioøkonomisk bakgrunn, karakterer fra grunnskolen og hvilket utdanningsprogram man begynner på.

Det er stor forskjell i fullføringsgrad blant elever som starter i yrkesfaglige utdanningsløp sammenliknet med dem som starter i studieforberedende utdanning. Dette er uavhengig av om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. I 2019 lå andelen innvandrere som fullførte yrkesfaglige utdanningsprogrammer på 57 prosent, mens tre fjerdedeler fullførte studieforberedende programmer.

Figur 5. Fullføringsgrad i vgs, etter innvandrerkategori og todelt utdanningsprogram (SSB, 2019c)

I den øvrige befolkningen var fullføringsgraden 74 prosent for yrkesfaglige og 90 prosent for studieforberedende programmer. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var fullføringsgraden i begge utdanningsprogrammene nesten lik den øvrige befolkningen (Figur 5).

Stadig flere unge i høyere utdanning

Andelen som tar høyere utdanning i alderen 19-34 år har økt jevnt siden 2009, både blant unge med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre utmerker seg vet at en av tre i aldersgruppen 19-34 år var i høyere utdanning i 2020. Tilsvarende andelen lå på 11 prosent for innvandrere og 23 prosent i den øvrige befolkningen. I alle gruppene var andelen høyest blant kvinnene. 37 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var studenter i 2020.

Figur 6. Studenter 19-34 år i høyere utdanning i prosent av registrert årskull, etter innvandrerkategori. 2009-2020 (SSB, 2020h)

Institutt for samfunnsforskning omtaler utdanningsmønsteret blant norskfødte med innvandrerforeldre som polarisert. De er både overrepresentert i høyere utdanning og i gruppen som ikke har fullført videregående opplæring (ISF, 2019). Videre er det store forskjeller blant norskfødte med innvandrerforeldre ut fra foreldrenes landbakgrunn. Dette gjelder både påbegynt og fullført høyere utdanning. Særlig er det en tendens til at norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Sri Lanka og Vietnam ofte tar høyere utdanning (Kirkeberg et al., 2019).

Kvalifisering for varig tilknytning til arbeidslivet

Hovedmålet for integreringspolitikken er at innvandrere i større grad deltar i arbeids- og samfunnsliv. For å oppnå dette er det avgjørende at nyankomne innvandrere og flyktninger blir tilbudt og gjennomfører kvalifisering som kan gi dem en varig tilknytning til arbeidslivet. Kvalifiseringstiltakene skal fylle gapet mellom medbrakt kompetanse, og det arbeidsmarkedet i Norge krever.

Nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente deltar i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I denne delen av rapporten beskrives deltakelse og resultater i disse to kvalifiseringstilbudene. Det finnes i tillegg en rekke andre ordninger som gir kvalifisering mot høyere deltakelse i arbeids- og samfunnsliv: opplæring for asylsøkere i mottak, Jobbsjansen og tilrettelagt fag- og yrkesopplæring. Disse er nærmere beskrevet i IMDis årsrapport (IMDi, 2020).

Målgruppen for introduksjonsprogrammet er flyktninger i alderen 18-55 år og deres familiegjenforente som har fått oppholdstillatelse i Norge. I 2017 var det rekordmange deltakere med nesten 29 000 personer. Siden har antallet gått ned og utgjorde om lag 21 000 i 2019 (IMDi, 2020d).

Den nasjonale målsetningen er at 70 prosent av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program. Blant deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018, var 66 prosent i arbeid eller utdanning i 2019. Samtidig er det betydelig variasjon i denne andelen både fordelt etter kjønn og alder. Fra 2018-kullet var 73 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene i arbeid eller utdanning i 2019. Blant menn har andelen som går over til arbeid eller utdanning økt med 7 prosentpoeng i årene 2015-2019, mens for kvinner har denne andelen vært relativt stabil i samme periode.

Figur 7. Andel sysselsatt/under utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram, etter kjønn og alder. 2018 (SSB, 2018)

Som figur 7 viser, var andelen som gikk over til arbeid eller utdanning høyest blant de yngste deltakerne (20-24 år), og går stort sett ned med alderen.

Som følge av den nye loven på integreringsfeltet, integreringsloven, er det gjort omfattende endringer i introduksjonsprogrammet for deltakerne med oppstart fra og med 1. januar 2021. I årene fremover vil man kunne se effekten av lovendringen når disse deltakeres tilknytning til arbeidsliv måles over tid.

Som en del av introduksjonsprogrammet får deltakerne opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er imidlertid større. For eksempel har innvandrere i alderen 16 til 67 år (18 til 67 fra og med 2021) med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Som for introduksjonsprogrammet, har det blitt færre deltakere de siste årene. I 2019 fikk til sammen 31 000 personer opplæring i norsk og samfunnskunnskap (Kompetanse Norge, 2019).

Figur 8. Norskprøveresultater, etter prøvetype. Antall Norskprøveresultater, etter prøvetype. (Kompetanse Norge, 2019)

Norskopplæring etter introduksjonsloven har vært organisert i tre spor, der spor 1 er rettet mot deltakerne med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet, spor 2 er for dem med grunnskole fra hjemlandet, mens spor 3 er for deltakere med høyere utdanning. Målet for spor 2 og 3 er norskprøve på B1-B2 nivå. Statistikken over deltakerne i opplæring i norsk og samfunnskunnskap viser at omtrent en av fire gikk på spor 1, og halvparten gikk på spor 2 i 2019. En av fem deltakere gikk på spor 3, mens resten (7 prosent) deltok uten spor. Denne fordelingen på ulike spor har vært tilnærmet uendret over tid (Kompetanse Norge, 2019).

Det ble avlagt flest prøver i muntlig kommunikasjon i 2019 – om lag 22 tusen, og noen tusen færre av de andre prøvetypene. Over halvparten av alle resultatene viste oppnådd språknivå A1 eller A2.