Retten til å leve et fritt liv

Innsats mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er et prioritert område i Regjeringens integreringsstrategi (Kunnskapsdepartementet, 2018).

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er barrierer som stadig står i veien for retten til å leve et fritt liv. Handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) definerer negativ sosial kontroll som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og fremtid. Ved vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll skal det tas hensyn til den kontrollerte partens alder og utvikling, samt til prinsippet om barnets beste (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Hva er negativ sosial kontroll og æresrelatert vold?

Æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er former for vold i nære relasjoner. Æresrelatert vold defineres som vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam. Tvangsekteskap defineres som ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Storfamilie som bor i andre land enn Norge kan ha stor innvirkning på oppdragelse av og forventninger til krysskulturell ungdom som vokser opp i en kollektivistisk familiestruktur i Norge. Dette medfører at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er å anse som transnasjonale fenomener.

Hvem og hvor mange er utsatt?

Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold handler om å forbygge og avdekke begrensinger av frihet, manglende likestilling og vold i nære relasjoner for utsatte barn, unge og voksne. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold forekommer ofte i et kjønnsperspektiv, der unge som bryter med storfamiliens normer kan være særlig utsatte. Jenter kan være utsatt for begrensninger av frihet og andre former for vold og kontroll. Gutter kan også være utsatt for dette, samtidig som de kan oppleve press om selv å utøve negativ sosial kontroll mot søsken. Unge LHBTIQ+-personer av alle kjønn kan også være i risiko for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan forekomme blant nyankomne flyktninger og i grupper innvandrere med lang botid i Norge. Enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for slik vold og kontroll. Unge som har foreldre født i Midtøsten, Nord-Afrika, Somalia, Sri Lanka, Pakistan, og Sør- og Øst-Asia har økt sannsynlighet for å oppleve negativ sosial kontroll (Friberg & Bjørnset, 2019). Samtidig er ikke fenomenet begrenset til noen enkeltgrupper, men rammer ulike deler av befolkningen.

Barn og unge som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har rett til å få riktig hjelp så tidlig som mulig. Kompetansen i tjenesteapparatet bygges løpende opp gjennom handlingsplaner på feltet. De særskilte hjelpetjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er blitt styrket med utvidelsen av IMDis minoritetsrådgiverordning og etableringen av IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (IMDi, 2020c). Fokuset på forebygging og avdekking av kontroll og vold gjør at flere utsatte fanges opp og får hjelp. Samtidig er det sannsynlig å anta at flere barn og unge utsettes for vold og kontroll enn hjelpeapparatet fanger opp (Bredal et al., 2020).

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i et transnasjonalt perspektiv

Mange norske barn og unge vokser opp i transnasjonale familier der storfamilie i andre land har innvirkning på hvordan barn i familien oppdras i Norge. Transnasjonale familieliv påvirker både i positiv og negativ retning for krysskulturelle barn og unge. I tilfeller der barn og unge i Norge utfordrer storfamiliens normer og forventninger, kan de oppleve negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i et transnasjonalt perspektiv. Barn og unge kan bli utsatt for ufrivillige utenlandsopphold, der frihetsberøvelse, kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap kan forekomme. Det transnasjonale perspektivet gjenspeiles i organiseringen av de særskilte hjelpetjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ved at tjenestene er forankret i Norge samt ved fire utenriksstasjoner.

Minoritetsungdom og foreldrerestriksjoner

En av indikatorene på negativ sosial kontroll er i hvor stor grad foreldre legger begrensninger for barnas selvbestemmelse over egen kropp, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, kjæreste og ektefelle. I en studie gjennomført av Fafo i 2019 undersøkes

omfang av ulike former for foreldrerestriksjoner i unge sosiale liv, og hvem som er mest utsatt. I undersøkelsen oppgav 29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i Vg1 i Oslo og Akershus at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede». Blant jentene med bakgrunn fra Somalia og Sri Lanka var andelen henholdsvis 23 prosent og 20 prosent (Friberg & Bjørnset, 2019).

En annen analyse som undersøker foreldrenes restriksjoner blant ungdom i Oslo peker på at restriksjoner knyttet til aktiviteter og relasjoner på fritiden er langt mer vanlig enn restriksjoner knyttet til skolen (Smette et al., 2021).

Figur 1. Andelen elever i siste året i vgs i Oslo (2018), som ikke får lov til å … (Smette et al., 2021)

Det er også utenfor skolen forskerne finner de største kjønnsforskjellene mellom minoritetsjenter og -gutter. Det konkluderes med at foreldrerestriksjoner både i fritid og skole er sterkt kjønnet for minoritetsungdom. Dette skjer i mindre grad er det for majoritetsungdom.

Innflytelse over valg av ektefelle

I SSBs levekårsundersøkelse i innvandrerbefolkningen ble gifte og forlovede under 40 år spurt om i hvilken grad andre hadde innflytelse på valg av partner og tidspunkt for ekteskapsinngåelse eller forlovelse. Mer enn tre av fire, svarte at andre hadde liten eller ingen innflytelse på disse valgene. De eneste unntakene er innvandrere fra Tyrkia og framfor alt Pakistan. Blant gifte og forlovede pakistanske innvandrere var andelen som oppga at andre hadde stor innflytelse 35 prosent. I innvandrergruppen som helhet var det 11 prosent som oppga dette.

Også blant norskfødte med innvandrerforeldre er det de unge med pakistansk bakgrunn som oftest rapporterer om andres innflytelse. Blant muslimske norskfødte med innvandrerforeldre, er det en av fem som oppgir at andre hadde stor innflytelse på omstendighetene rundt valg av partner og tidspunkt (Barstad, 2021).

Arbeidet til minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere i 2020

IMDi har 49 minoritetsrådgivere utplassert ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler og voksenopplæringssentre over hele landet. Minoritetsrådgivernes rolle er å bidra til at flere barn og unge som står i fare for, eller utsettes for, negativ sosial kontroll og/eller æresrelatert vold, får råd, veiledning og oppfølging i tråd med sine behov og rettigheter. I tillegg er det utstasjonert spesialutsendinger for integreringssaker (integreringsrådgivere) ved utvalgte ambassader i utlandet. Integreringsrådgiverne yter konsulær bistand til personer som er utsatt for transnasjonal negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Antallet minoritetsrådgivere har økt over tid, og det har bidratt til at det oppdages stadig flere saker. I 2020 har IMDis minoritetsrådgivere har gitt råd og veiledning i totalt 723 saker. Dette er en økning på 33 prosent fra 2019. Som tidligere år dreier hovedbekymringen i de fleste sakene seg om negativ sosial kontroll og om vold/trusler. De fleste av sakene dreier seg om jenter, og sakene har i størst grad involvert personer med opprinnelse fra Syria, Somalia, Pakistan og Irak. Økningen i antallet saker fra 2019 til 2020 dreier seg i hovedsak om negativ sosial kontroll, og saker som gjelder jenter/kvinner (IMDi, 2020a).

Figur 2. Antall saker behandlet av minoritetsrådgivere. (IMDi, 2020b)

Covid-19-pandemien har preget minoritetsrådgivernes arbeid i 2020. I første fase med stengte skoler fikk minoritetsrådgiverne færre henvendelser. Dette har sammenheng med manglende mulighet for fysiske møter og skjermede samtaler på skolen. I andre halvår av 2020 var det en markant økning i antall saker. Minoritetsrådgivernes erfaringer tyder på at smitteverntiltak blir brukt som et nytt kontrollredskap mot ungdom som er utsatt for negativ sosial kontroll. Fysisk tilstedeværelse på skolene vurderes derfor som avgjørende for å kunne følge opp barn og unge som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Integreringsrådgiverne har gitt råd og veiledning i totalt 250 saker i 2020. Dette er relativt stabilt sammenlignet med 2019. Over halvparten av sakene omhandler personer som er etterlatt i utlandet. I likhet med 2019 er det flest jenter som får bistand, og sakene har i størst grad involvert personer med opprinnelse fra Somalia, Irak og Syria (IMDi, 2020a).

Det er viktig å understreke at antall rapporterte saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke gir et uttømmende bilde av omfanget. Det er sannsynlig at det forekommer flere tilfeller av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold enn de som fanges opp av hjelpeapparatet i dag. Tendensen i minoritetsrådgiverne og integreringsrådgivernes tallrapportering tyder likevel på at stadig flere utsatte fanges opp og får nødvendig bistand.