Innvandring og demografi
Hvor mange innvandrere er det i Norge?
Ved inngangen til 2021 bodde det 800 094 innvandrere i Norge, og om lag 240 000 av disse hadde flyktningbakgrunn. I tillegg bodde det nesten 198 000 norskfødte med innvandrerforeldre i landet. Til sammen utgjør disse to gruppene 18,5 prosent av Norges befolkning. Innvandrerbefolkningen har økt med 9 600 personer i løpet av 2020, og dette var den laveste veksten siden 2002 (Steinkellner & Gulbrandsen, 2021). Den lave veksten i 2020 kan i stor grad forklares med restriksjoner i forbindelse med koronapandemien.
Også i årene før 2020 har det vært nedgang i antallet nyankomne innvandrere i Norge. Siden toppåret 2011, da nesten 80 000 innvandret, har det vært en jevn reduksjon i innvandringen. Utvandringen har ikke sunket like mye i samme periode, noe som har ført til nedgang i nettoinnvandringen i de fleste årene siden 2012. (Figur 1)
Figur 1 Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Norge.1997-2020 (SSB 2020c)
Sammensetningen i innvandrerbefolkningen med tanke på kjønn og alder er noe annerledes sammenliknet med den øvrige befolkningen. Innvandrere er generelt yngre enn den øvrige befolkningen. I 2021 var 11 prosent av innvandrerne i alderen 60 år eller eldre, mens tilsvarende andel for hele befolkningen i Norge var 37 prosent (SSB, 2021b).
I januar 2021 var det 48 prosent kvinner og 52 prosent menn blant innvandrere. Det var overvekt av menn blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa, Vest-Europa unntatt Norden, samt fra Afrika. Kvinner var overrepresentert blant innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika, Øst-Europa unntatt EU og Asia (med Tyrkia) (SSB, 2021d).
Tre av ti (30,4 prosent) innvandrere og to av ti (19,1 prosent) i resten av befolkningen bodde i de mest sentrale1 kommunene i 2020. Dette varierer samtidig for ulike landgrupper. Innvandrere fra Syria bor minst sentralt og innvandrere fra Pakistan mest sentralt. Innvandrere fra Somalia og Polen ligger mellom disse to gruppene (Figur 2).
Figur 2. Andelen etter bokommunens sentralitetsklasse for hele befolkningen, innvandrere og fire innvandrergrupper, prosent. 2020 (Guldbrandsen et al., 2021)
Bosettingsmønsteret henger sammen med innvandringsgrunn, det vil si om de har kommet som flyktninger og blitt bosatt i en bestemt kommune, eller om de har kommet i forbindelse med jobb eller familieinnvandring. Mange kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet har en stor andel arbeidsinnvandrere. Innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn er mest konsentrert i sentrale kommuner, mens nyankomne flyktninger blir bosatt mindre sentralt. Andel familieinnvandrere i kommunen henger ofte sammen med andelen arbeidsinnvandrere og/eller flyktninger som er bosatt i samme kommune (Guldbrandsen et al., 2021).
Blant flyktninger kan i tillegg bosettingsmønsteret endres noe med botid. Denne gruppen blir i utgangspunktet bosatt mindre sentralt sett i forhold til øvrig befolkning. I løpet av fem år etter bosetting flytter en andel videre til de mest sentrale områdene i Norge. Blant flyktningene som ble bosatt i 2011 og 2012, flyttet om lag 20 prosent fra sin første bostedskommune innen fem år etter bosetting. Dette er en lavere andel enn blant flyktningene som ble bosatt før 2011, slik SSBs monitor for sekundærflytting viser. Med andre ord blir flere flyktninger boende i kommunen de ble bosatt i. Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ser ut til å gi personer med flyktningbakgrunn en sterkere forbindelse til sin første bosettingskommune (Strøm et al., 2020).
Halvparten av innvandrere kommer fra europeiske land
I 2021 hadde om lag halvparten av innvandrere i Norge landbakgrunn fra nordiske eller andre europeiske land. 31 prosent av innvandrere kommer fra land i Asia, og 13 prosent fra land i Afrika. En relativt liten andel på 5 prosent kommer fra land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania.
Figur 3 viser at sammensetningen av innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn har endret seg en del i løpet av de siste 20 årene. Etter EU-utvidelsen i 2004 har andelen innvandrere fra EU-land i Øst-Europa økt betydelig. Ved starten av 2021 var en fjerdedel av alle innvandrere i Norge fra disse landene, mot kun 5 prosent i 2002. Andelen innvandrere fra Norden er blitt halvert i samme periode, fra 19 til 9 prosent.
Figur 3. Innvandrerbefolkningen fordelt etter verdensregion. 2002-2021 (SSB, 2021c)
Fordelt etter enkeltland er innvandrere fra Polen den største innvandrergruppen i Norge. Det var registrert bosatt litt over 102 000 personer fra Polen i 2021, det vil si at om lag hver åttende innvandrer i Norge kommer fra Polen. Det ble registrert nesten 1 000 flere bosatte polakker i 2021 enn året før, med andre ord var polakkene den gruppen som hadde den høyeste økningen i antall bosatte av samtlige nasjonaliteter (Steinkellner & Gulbrandsen, 2021).
Andre land med store innvandrergrupper i Norge er Litauen (om lag 41 000 personer), Sverige (36 000 personer), Syria (33 000 personer) og Somalia (28 000 personer) (SSB, 2021e).
Ulike årsaker bringer innvandrere til Norge. Mens noen innvandrer for å jobbe, studere eller gjenforenes med familien, er andre på flukt fra krig eller humanitær krise.
Rundt 24 400 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge for første gang i 2020, og dette var langt færre sammenlignet med året før. Den reduserte innvandringen må i hovedsak tilskrives koronapandemien. Arbeid var den viktigste årsaken til innvandring blant ikke-nordiske statsborgere2 i 2020. Det kom i alt 11 000 arbeidsinnvandrere til Norge dette året. Deretter fulgte 8 300 som innvandret av familiære årsaker og 2 500 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. Nesten 2 200 personer fikk opphold på grunn av utdanning (Kirkeberg, 2021).
Siden 1990 har i alt 34 prosent av innvandrerne kommet til Norge for å arbeide og 10 prosent hadde utdanning som innvandringsgrunn. 19 prosent var flyktninger, mens 36 prosent kom på grunn av familietilknytning til Norge. Resterende 1 prosent hadde andre grunner til innvandring.
Figur 4 viser at spesielt antallet nyankomne flyktninger og arbeidsinnvandrere varierer en del fra år til år, og dette henger ofte sammen med internasjonale forhold og konjunkturer på arbeidsmarkedet.
Figur 4. Innvandringer til Norge etter innvandringsgrunn. 1990-2020 (SSB, 2019f)
Det er ulike regler rundt innreise, arbeids- og studietillatelse for personer fra ulike land. Nordiske statsborgere kan fritt reise inn i Norge for å bo og jobbe. Det er enklere regelverk rundt innreise og oppholdstillatelse for EU/EØS-statsborgere sammenliknet med innvandrere fra land utenfor EU/EØS. Derfor hadde 80 prosent av arbeidsinnvandrerne bakgrunn fra europeiske land i 2019, mens så godt som alle flyktninger kommer fra land i Asia og Afrika. Blant personer fra Nord- og Sør- Amerika var familie den vanligste innvandringsgrunnen (SSB, 2019f).
En av to innvandrere har botid på under 10 år
Integrering er en prosess som tar tid. For de fleste innvandrere som bosetter seg i Norge vil det ta tid å tilegne seg relevant kompetanse, finne jobb, lære språket eller knytte sosiale bånd i samfunnet. Derfor er det ikke overraskende en sammenheng mellom botid og en del indikatorer for integrering. Både sysselsetting og deltakelse i frivillige organisasjoner øker i løpet av de første årene etter ankomst til Norge, og innvandrere med lengre botid har både høyere inntekt og bedre boforhold.
En del innvandrere har relativt kort botid i Norge. I 2021 hadde litt under en fjerdedel av alle innvandrere botid på under fem år, og om lag halvparten (48 prosent) har bodd i landet i mindre enn ti år (SSB, 2021f).
Figur 5. Botid blant innvandrere fra fem land med de største innvandrergruppene. 2021 (SSB, 2021f)
Det er forskjeller i fordelingen etter botid mellom innvandrere fra ulike land. Figur 5 viser denne fordelingen for de fem landene med høyest antall innvandrere til Norge i 2021. Over halvparten av innvandrere fra Sverige og Somalia har bodd i Norge i over 10 år, mens nesten alle syrere har kommet til Norge relativt nylig – 7 av 10 i denne gruppen hadde botid på under 5 år (SSB, 2021f).
Over halvparten av flyktningene har ingen eller liten utdanning
Fordeling etter utdanningsnivå3 viser at relativt flere innvandrere mangler utdanning eller kun har utdanning på grunnskolenivå sammenliknet med den øvrige befolkningen. I 2019 hadde en av tre innvandrere og en av fire i øvrig befolkning ingen utdanning eller bare grunnskolenivå. Samtidig er også andelen som har utdanning på universitet- eller høgskolenivå høyere blant innvandrere (Figur 6) enn i resten av befolkningen.
Figur 6. Utdanningsnivå, etter innvandrerkategori og innvandringsgrunn. 2019 (SSB, 2019b)
Siden 2014 har andelen med ikke-fullført videregående utdanning økt blant innvandrere, mens den har gått ned i resten av befolkningen. Med andre ord har det blitt relativt flere innvandrere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i perioden 2014-2019 (SSB, 2019b).
Figur 6 viser at det er betydelige forskjeller i utdanningsnivå for innvandrere med ulik innvandringsgrunn. Over halvparten av flyktningene i Norge har ikke fullført videregående skole. På den andre siden har tre av fire av dem som innvandret for å studere utdanning på universitets-/høgskolenivå. Også blant arbeidsinnvandrere er det relativt mange høyt utdannede – 45 prosent i denne gruppen hadde høyere utdanning, som figur 6 viser.
Hva kjennetegner de norskfødte med innvandrerforeldre?
Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en relativt liten andel av befolkningen. Denne gruppen er likevel interessant i et integreringsperspektiv. Deres foreldre innvandret hovedsakelig som voksne personer, mens de selv er født og oppvokst i Norge, og vil ha andre forutsetninger enn foreldrene for å klare seg i samfunnet. De norskfødte barna har stort sett hatt hele sin oppvekst, og det meste av sin sosialisering, i Norge. Det betyr at deres oppvekst er preget av de samme institusjonelle rammene som oppveksten til dem uten innvandrerbakgrunn (Kirkeberg et al., 2019). Denne gruppen sees derfor på av mange som selve «lakmustesten» på hvordan det går med integreringen i Norge.
Det var registrert nesten 198 000 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge ved starten av 2021, som tilsvarer 3,7 prosent av befolkningen (SSB, 2021e). Flertallet i denne gruppen er unge. Ved inngangen til 2021 var tre av fire norskfødte med innvandrerforeldre i alderen under 18 år.
Fordelingen etter landbakgrunn blant norskfødte med innvandrerforeldre i 2021 gjenspeiler foreldrenes landbakgrunn. Om lag halvparten hadde foreldre fra Norden eller andre europeiske land, og en tredjedel hadde foreldre fra land i Asia, og 14 prosent hadde foreldre med bakgrunn fra afrikanske land.
I januar 2021 var det flest norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan – nesten 18 000. De andre store gruppene er norskfødte med bakgrunn fra Somalia, Polen, Irak og Vietnam. Til sammen hadde om lag en tredjedel av de norskfødte med innvandrerforeldre bakgrunn fra disse 5 landene.
Figur 7. Norskfødte med innvandrerforeldre etter verdensregion. 2021 (SSB, 2021a)
Norskfødte med innvandrerforeldre bor mer sentralt enn både innvandrere og den øvrige befolkningen. For norskfødte med innvandrerbakgrunn bosatt i egen husholdning, bor hele 63 prosent i de seks mest sentrale kommunene i landet. Til sammenligning er andelen 32 prosent for innvandrere og 21 prosent for den øvrige befolkningen i sammenlignbar alder (Guldbrandsen et al., 2021).
I 2019 hadde halvparten av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25-39 år enten universitets- eller høgskoleutdanning. Dette var høyere andel enn gjennomsnittet for innvandrere, og på samme nivå som i befolkningen uten innvandrerbakgrunn i samme alder. Norskfødte gutter med innvandrerforeldre hadde en større andel med universitets- og høgskoleutdanning enn gutter i majoriteten, 43 mot 39 prosent. Blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre hadde 57,1 prosent utdanning på universitets- og høgskolenivå, 4 prosentpoeng lavere enn i øvrig befolkning.
På samme tid er også andelen med bare grunnskoleutdanning høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre. Nesten en fjerdedel hadde høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå i 2019, mens tilsvarende andel lå på 17 prosent blant personer uten innvandrerbakgrunn (SSB, 2019a).
På lik linje som i den øvrige befolkningen, tar stadig flere blant norskfødte med innvandrerforeldre høyere utdanning. Samtidig har andelen med kun grunnskoleutdanning gått ned. Gapet i utdanningsnivå minker mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkning (OECD, 2020).