Utdanning og kvalifisering

Utdanning kan både være et mål i seg selv og et middel for å lykkes på andre samfunnsområder. Utdanning gir mulighet til å utnytte sitt potensial, til å forstå og benytte seg av sine rettigheter, samt til sosial og økonomisk mobilitet. For innvandrere og deres norskfødte barn gir grunnlaget som legges gjennom skole og utdanning, muligheter til å delta i arbeidslivet og flere ressurser for å skape et godt liv i Norge. Det er derfor viktig at barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke blir hengende etter i skolesystemet. Voksne innvandrere må på sin side få muligheten til å utvikle og bruke sin kompetanse i tråd med egne og arbeidsmarkedets behov.

Det er også viktig med kunnskap om innvandreres og norskfødtes vei gjennom utdannings- og kvalifiseringssystemet, slik at tiltak kan utvikles for å sikre en god overgang fra utdanning til arbeid. Vi vet for eksempel at manglende utdanning er en sentral årsak til ulikhetene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Dette er særlig tydelig for flyktninger (Olsen 2020). Det er også en høyere sysselsettingsandel og lønn blant innvandrere som har tatt utdanningen sin i Norge, enn blant innvandrere som har tatt utdanningen sin i et annet land. Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger som har tatt høyere utdanning (Bye 2021; NOU 2021).

Barnehagedeltakelse

Barnehagedeltakelsen øker mest blant de minste barna

Deltakelse i barnehage er positivt for minoritetsspråklige barns språkutvikling, skoleresultater og integrering. En rekke norske studier finner positive virkninger av barnehagedeltakelse, tidlig barnehagestart og gratis kjernetid i barnehagen (Bråten mfl. 2014; Drange 2018, 2021; Drange og Havnes 2015).

Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år som går i barnehage, har økt fra 78 prosent til 87 prosent i perioden 2015–2023 (SSB 2024ap). Denne andelen er fortsatt lavere enn andelen ikke-minoritetsspråklige barn på samme alder, men forskjellene har blitt mindre siden 2015.

Hvordan definerer man minoritetsspråklige barn i barnehagen?

Minoritetsspråklige barn defineres i denne rapporten som barn som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Det finnes ikke statistikk om barnehagedeltakelse som gjør det mulig å skille mellom innvandrerbarn, norskfødte barn med innvandrerforeldre og barn uten innvandrerbakgrunn. 

Andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn i figuren viser til antall barn i barnehage med minoritetsspråklig bakgrunn delt på alle barn med innvandrerbakgrunn. Andelen barn med ikke-minoritetsspråklig bakgrunn viser til antall barn i barnehage med ikke-minoritetsspråklig bakgrunn delt på alle barn uten innvandrerbakgrunn.

Figur 3.1. Barnehagedeltakelse, barn i alderen 1–5 år etter språkbakgrunn. 2015–2023. Prosent (IMDi 2024c; SSB 2024ap).

Fordelt etter alder er andelen som går i barnehage, lavest blant minoritetsspråklige ett- og toåringer (IMDi 2024c). Samtidig er det blant de minste barna vi ser størst økning i barnehagedeltakelsen. For minoritetsspråklige ettåringer har denne andelen vokst fra 40 prosent i 2015 til 61 prosent i 2023. Blant ikke-minoritetsspråklige barn går 88 prosent av ettåringene i barnehage. Fra barna fyller tre år, går nærmere 94 prosent av de minoritetsspråklige barna i barnehage – og så godt som alle de ikke-minoritetsspråklige (IMDi 2024c).

Forskning har pekt på flere mulige årsaker til lavere barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn (Bove og Sharmahd 2020; Van Lancker og Pavolini 2023). Foreldrenes økonomi og utdanningsnivå kan være en grunn til noen av forskjellene i barnehagedeltakelse (Drange og Telle 2015; Van Lancker og Pavolini 2023). Mer konservative kjønnsnormer kan også delvis forklare forskjellene i barnehagebruk mellom familier med og uten innvandrerbakgrunn (Seibel og Hedegaard 2017; Van Lancker og Pavolini 2023). Andre forklaringer er at barnehagen er en institusjon noen innvandrergrupper har hatt liten eller ingen kjennskap til. Informasjonstilgang, språkbarrierer og ulike og ukjente kulturelle koder er dermed med på å gjøre bildet ytterligere komplisert (Lund 2022; Sønsthagen 2020).

Resultater i grunnskolen

Stabile forskjeller i grunnskoleresultater

Hva er forskjellen mellom grunnskolepoeng og karakterer?

Karakterer er vurderinger av elevers prestasjoner i enkelte fag, på en skala fra 1 til 6.

Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle de avsluttende karakterene på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer), og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Grunnskolepoeng gir et samlet bilde av elevens skoleprestasjoner, og er grunnlag for opptak til videregående skole.

Grunnskolepoeng benyttes her som en indikator for oppnådde resultater fra grunnskolen og formell kvalifisering til videregående skole. Karakternivå i grunnskolen har en positiv sammenheng med fullføring av videregående opplæring (Perlic, Stolpe Foss og Moafi 2020).

Det er systematiske forskjeller i gjennomsnittlige grunnskolepoeng for barn med ulik innvandrerbakgrunn. Innvandrere har i snitt lavere resultater etter fullført grunnskole enn den øvrige befolkningen. I 2023 var forskjellen drøyt 4 poeng – det vil si nærmere en halv karakter i forskjell. Det er også store forskjeller i karakternivå innad i innvandrerbefolkningen. Innvandrere fra landgruppe 1 og norskfødte med innvandrerforeldre har i snitt om lag 4 grunnskolepoeng mer enn innvandrere fra landgruppe 2 (SSB 2023n). Lignende forskjeller finner man også når man ser på resultater fra nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning. Særlig barn med landbakgrunn fra landgruppe 2 skårer i snitt lavere enn elever i befolkningen for øvrig på alle tre prøvene (SSB 2023i). Figur 3.2 viser at resultatene i grunnskolen også varierer med kjønn. Jenter oppnår flere grunnskolepoeng enn gutter uavhengig av innvandrerkategori og landbakgrunn.

Figur 3.2. Grunnskolepoeng, etter innvandrerkategori og kjønn. 2023 (SSB 2023n).

Karakternivået i grunnskolen har økt i samme tempo over tid både for innvandrere og befolkningen for øvrig (SSB 2023h). Det vil si at avstanden mellom disse gruppene har vært tilnærmet uendret siden 2009.
Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, som foreldrenes utdanningsnivå eller husholdningens inntekt, ser ut til å ha sterk sammenheng med grunnskoleresultater. Karakterer er i snitt lavere blant elever som har lavt utdannede foreldre eller bor i en lavinntektshusholdning, enn blant elever med høyt utdannede foreldre eller med foreldre med høy inntekt (Ekren og Arnesen 2022). Dette er tilfellet for elever både med og uten innvandrerbakgrunn. Når vi tar hensyn til sosioøkonomiske kjennetegn, reduseres forskjellene mellom elever i ulike innvandrerkategorier betraktelig (SSB 2023n).

Fullføringsgrad i videregående skole

Fire av ti innvandrergutter fullfører ikke videregående

Om unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring eller ikke, kan ha stor betydning for deres videre deltakelse i arbeid og integrering i samfunnet. Ifølge OECD (2018) er frafall fra videregående skole en viktig risikofaktor for utenforskap blant ungdom i Norge. Unge som ikke fullfører videregående utdanning, har syv ganger høyere sannsynlighet for å havne utenfor arbeid og utdanning enn andre jevnaldrende (OECD 2018).

Hvordan måles gjennomføring i videregående opplæring?
For å måle gjennomføring i videregående opplæring følger SSB fullføringsstatus for elever som begynte på videregående en bestemt periode etter skolestart. Elever som begynte på et av de studieforberedende utdanningsprogrammene, der normert tid for fullføring er tre år, følges over fem år i statistikken. Elever som begynte på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med normert tid på hovedsakelig fire år, følges over seks år etter skolestart.

Andelen som fullfører videregående opplæring i løpet av fem eller seks år etter skolestart, økte i perioden 2014–2023 for både innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Gjennom hele denne perioden har fullføringsgraden blant innvandrere ligget på et lavere nivå enn blant norskfødte med innvandrerforeldre og i befolkningen for øvrig, og utgjorde 67 prosent i 2023 mot henholdsvis 82 prosent og 85 prosent.

Figur 3.3. Andel elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter innvandrerkategori, 2014–2023. Prosent (SSB 2024au).

Både for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen er fullføringsandelen generelt lavere blant gutter enn blant jenter. Denne andelen er lavest for innvandrergutter (figur 3.4). I 2023 fullførte 61 prosent av mannlige innvandrere videregående opplæring innen fem eller seks år, mot 49 prosent i 2015. Blant gutter i den øvrige befolkningen lå tilsvarende andel på 82 prosent i 2023 og 72 prosent i 2015. Forskjellen mellom gutter i øvrig befolkning og innvandrergutter er redusert med 3 prosentpoeng i perioden.

I tillegg til at jenter har høyere gjennomføringsgrad, er det også mindre forskjeller mellom jenter med og uten innvandrerbakgrunn. I 2023 hadde norskfødte jenter med innvandrerforeldre samme fullføringsandel som jenter uten innvandrerbakgrunn (88 prosent).

 

Figur 3.4. Andel elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter kjønn og innvandrerkategori. 2023. Prosent (SSB 2024au).

I tillegg til kjønn ser det ut til å være en positiv sammenheng mellom fullføringsgrad og botid i Norge. Blant elever som hadde vært bosatt i Norge i tre til fem år, fullførte 61 prosent videregående skole. Tilsvarende andel for elever med botid på ti år eller mer lå på 77 prosent i 2023 (SSB 2024av).

Innvandrere har lavere fullføringsgrad enn norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen, både de som velger yrkesfaglige utdanningsløp, og de som tar studieforberedende utdanning. I 2023 fullførte 57 prosent av innvandrere sine yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Hos norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde dette 66 prosent, mens i den øvrige befolkningen var fullføringsgraden 74 prosent. Når det gjelder studieforberedende utdanning, lå fullføringsandelene i disse tre gruppene på henholdsvis 82, 88 og 92 prosent (SSB 2024au). Elever som bor sentralt, velger i større grad et studieforberedende program. Innvandrere velger derimot i større grad et yrkesfaglige program, uavhengig av hvor sentralt de bor (Lervåg, Ye og Steffensen 2024). Studieforberedende program er mest utbredt blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre (76 prosent), mens flertallet av innvandrere (60 prosent) velger yrkesfaglig retning. Studieforberedende program velges av en større andel jenter enn gutter, med unntak av jentene som innvandret da de var seks år eller eldre (Kalcic og Jiaying 2023).

Deltakelse og gjennomføring i høyere utdanning

Nesten halvparten av norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning

Andelen i alderen 19–24 år som tar høyere utdanning, har økt jevnt siden 2012, både blant unge med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre utmerker seg ved at 47 prosent var i høyere utdanning i 2023. Tilsvarende andeler blant innvandrere og i den øvrige befolkningen er betydelig lavere, og ligger på henholdsvis 24 og 38 prosent.

Figur 3.5. Andel studenter 19–24 år i høyere utdanning i Norge i prosent av registrert årskull, etter innvandrerkategori. 2012–2023. Prosent (SSB 2024y, 2024l).

Norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i høyere utdanning (ISF 2019). Det er imidlertid store forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre etter foreldrenes landbakgrunn, både for påbegynt og for fullført høyere utdanning. Det er en tendens til at særlig norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Kina, Sri Lanka og Vietnam tar høyere utdanning. For norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Irak, Chile og Marokko er andelen som deltar i høyere utdanning, lavere (Kirkeberg mfl. 2019). Det er også forskjeller på kvinner og menn selv om foreldrene har samme landbakgrunn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia er 41 prosent av kvinnene i høyere utdanning, mot 26 prosent av mennene (Kirkeberg mfl. 2019). Når det gjelder oppnådd utdanningsnivå, har 56 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 30 til 34 år høyere utdanning, mot 53 prosent i befolkningen for øvrig (SSB 2024ac).

Flere studier har undersøkt hvorfor norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i høyere utdanning og gjerne tar mer prestisjefulle utdannelser, selv med vanskeligere utgangspunkt enn personer uten innvandrerbakgrunn (Borgen og Hermansen 2023; Friberg 2019; Kindt 2017, 2018; Ljunggren og Orupabo 2020; Orupabo, Drange, og Abrahamsen 2020). Forklaringene peker både på oppmuntring og støtte fra familien, men også eksplisitte forventninger til barnas utdanningsvalg, basert på foreldrenes oppfatning av høyere utdanning som eneste «riktige» valg. Det kan også handle om sterkere familieorientering, og at barna føler de skylder foreldrene å jobbe hardt for å realisere mulighetene de har fått. Samtidig forteller mange at utdanningsvalg handler mindre om press, og mer om interesser og selvrealisering. En siste fortolkning handler om at norskfødtes høye ambisjonsnivå også er en måte å oppnå aksept og motvirke lave forventninger hos majoritetsbefolkningen.

Det er lavere fullføringsgrad i høyere utdanning blant studenter med innvandrerbakgrunn enn i resten av befolkningen. 45 prosent av innvandrere som starter på et treårig bachelorprogram, fullfører bachelorutdanningen på normert tid. Andelen for den øvrige befolkningen ligger på 59 prosent, som figuren under viser. Også når det gjelder femårige masterutdanninger, er fullføringsgraden lavest blant innvandrere og høyest i den i øvrige befolkningen.

Figur 3.6. Andel studenter som fullførte utdanning på normert tid, etter type utdanningsprogram og innvandrerkategori. 2016–2023. Prosent (SSB 2024ay, 2024az).

Som for videregående opplæring er andelen som fullfører sine bachelor- og masterutdanninger generelt høyere for kvinner enn for menn. For innvandrere varierer i tillegg fullføringsgraden noe med innvandringsgrunn. Personer som har innvandret for å studere eller arbeide, fullfører i størst grad på normert tid. Flyktninger som har påbegynt høyere utdanning, fullfører i mindre grad enn andre innvandrere (SSB 2024ba).

Deltakelse i introduksjonsprogrammet

Rekordhøy deltakelse i introduksjonsprogrammet

Et sentralt mål for integreringspolitikken er at innvandrere i større grad deltar i arbeids- og samfunnsliv (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2024). For å oppnå dette er det viktig at nyankomne innvandrere og flyktninger får tilbud om og gjennomfører kvalifiseringstiltak som kan bidra til å gi dem stabil tilknytning til arbeidslivet. Tiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen innvandrere og flyktninger har med fra hjemlandet, og det arbeidsmarkedet i Norge krever. Kvalifiseringstilbud som introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og andre opplærings-, oppfølgings- og arbeidsrettede virkemidler er viktig her.

I 2023 deltok om lag 32 500 personer i introduksjonsprogrammet. Det er betydelig flere enn året før, da det var om lag 17 900 registrerte deltakere i programmet (IMDi 2024b). Andelen kvinner blant programdeltakerne har økt betydelig de siste årene. I 2017 var det en klar overvekt menn i introduksjonsprogrammet, en andel på 63 prosent, mens andelen kvinnelige deltakere lå på 37 prosent. Seks år senere, i 2023, utgjorde kvinner flertallet – nærmere to tredjedeler av deltakerne i programmet (IMDi 2024a). Også alderssammensetningen blant deltakerne har endret seg noe i samme periode, med en økende andel eldre deltakere i alderen 46 år og over (SSB 2024ad).

Hvem deltar i introduksjonsprogrammet?

Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede flyktninger til deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Norge, skal delta i introduksjonsprogrammet. Det samme gjelder familiemedlemmer som senere kommer til landet. Fordrevne fra Ukraina med kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet.

Gjennom introduksjonsprogrammet skal deltakerne få lære norsk og få grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv. En skal også få opplæring og kunnskap om norsk arbeidsliv, og utdanning dersom en trenger det. Det er et mål om at deltakeren skal komme i jobb eller utdanning når hen er ferdig (IMDi, 2021).

Totalt var 65 prosent av personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2021, i arbeid eller utdanning ett år senere. Dette er fire prosentpoeng høyere enn blant de som fullførte i 2020 (SSB 2023j).

Sammensetningen av deltakergruppen har sammenheng med resultater etter avsluttet introduksjonsprogram, siden andelen som går over til arbeid eller utdanning, varierer betydelig med kjønn og alder. Figur 3.7 illustrerer dette. Andelen som gikk over til arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program, er høyest blant de yngste deltakerne og synker med alder både for menn og kvinner.

Figur 3.7. Andel sysselsatte / under utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram, etter kjønn og alder. 2022. Prosent (SSB 2024ak).

Menn har betydelig høyere overgang til arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Blant menn som avsluttet programmet i 2021, var 75 prosent i arbeid eller utdanning året etter, mot 58 prosent av kvinnene. Overgangen til arbeid eller utdanning i 2021 økte fra året før for begge kjønn. De siste fem årene har det vært en større prosentvis økning i andel sysselsatte eller i utdanning blant kvinner enn blant menn, det vil si at kjønnsforskjellene i status på arbeidsmarkedet ett år etter fullført introduksjonsprogram har blitt mindre (SSB 2023j).

Forskning viser at kvinnelige flyktninger og familiegjenforente som har deltatt i introduksjonsprogrammet, har en noe større sannsynlighet for å få jobb både på kort og lang sikt enn de som ikke har deltatt. Samtidig ser vi ikke en bedre lønnsutvikling blant kvinner som deltar i introduksjonsprogrammet, enn blant de som ikke har deltatt (Ugreninov og Turner 2023).

Norskprøveresultater

Bedre norskprøveresultater blant kvinner

Norskkunnskaper er en viktig forutsetning for at innvandrere kan delta på ulike arenaer i det norske samfunnet. Forskningslitteraturen viser blant annet en positiv sammenheng mellom innvandreres språkkunnskaper og helse, inntekt og sysselsetting (Chiswick og Miller 2015; Djuve mfl. 2017; Kindt og Bjørnset 2023; Kjøllesdal, Gerwing og Indseth 2023; Lunde og Lysen 2022).

Innvandrere i alderen 18 til 67 med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold, har ifølge integreringsloven rett og plikt til å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2021). Gruppene som omfattes av ordningen, er for eksempel flyktninger, deres familiegjenforente og familiegjenforente med norske statsborgere. Målgruppen for norskopplæring er med andre ord større enn målgruppen for introduksjonsprogrammet. I 2023 deltok i overkant av 47 000 personer i opplæringen – noe som gjør dette til det høyeste deltakerantallet noensinne. Én av to deltakere var fra Ukraina. Andre store grupper var blant annet innvandrere fra Syria, Eritrea, Afghanistan og Kongo (Lunde 2024).

I løpet av 2022 ble det avlagt ca. 34 200 norskprøver. Kvinneandelen blant de som avlegger norskprøver, har økt betydelig i løpet av de siste årene, i takt med økt kvinneandel blant deltakere i introduksjonsprogrammet. I 2022 ble to tredjedeler av norskprøvene gjennomført av kvinner. Til sammenligning ble om lag 50 prosent av prøvene i 2017 avlagt av kvinnelige deltakere. Halvparten av kandidatene var under 36 år i 2022. Samtidig har det vært en økende andel i eldre aldersgrupper blant de som avlegger prøver (SSB 2022b).

Hvordan måles ferdighetsnivå etter avlagt norskprøve? 
Norskprøven består av fire delprøver– lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. Det er mulig for en person å avlegge delprøvene flere ganger i løpet av et kalenderår. Resultatene på norskprøven evalueres basert på et rammeverk som deler språkferdighetene inn i tre overordnede nivåer: basisbruker (A), selvstendig bruker (B) og avansert bruker (C). Hvert av disse nivåene består av to undernivåer (A1 og A2, B1 og B2, C1 og C2).

Resultatene fra delprøvene tyder på at innvandrere har vanskeligst med å tilegne seg skriveferdigheter. Alt i alt økte andelen som fikk selvstendig brukernivå (B1 eller høyere) på prøvene, fra 32 prosent i 2019 til 44 prosent i 2022.

Figur 3.8. Andel norskprøver med oppnådd språknivå B1 eller høyere, etter delprøve. 2016–2022. Prosent (SSB 2022b).

Deltakere i norskopplæring med høyere utdanning oppnår oftere språknivå B1 eller høyere. I tillegg varierer norskprøveresultatene med kjønn og alder. Nesten halvparten (46 prosent) av prøvene tatt av kvinner har resultat på selvstendig brukernivå (B1 og høyere), mot 40 prosent av prøvene tatt av menn. Aldersgruppen 26–35 år har den høyeste andelen prøver med resultater på nivå B, med 51 prosent. Deretter synker andelen prøver på dette nivået med økende alder (SSB 2022b).