Integrering av flyktninger fra Ukraina

Demografi

En tredjedel av flyktningene fra Ukraina er barn

Før invasjonen av Ukraina startet, var ukrainere en relativt liten innvandrergruppe i Norge. I begynnelsen av 2022 var om lag 6 500 personer med ukrainsk bakgrunn registrert bosatt i landet. I tillegg var det drøyt 1 000 norskfødte som hadde foreldre med bakgrunn fra Ukraina. Familieinnvandring var hovedårsaken til innvandring blant ukrainere i Norge ved inngangen til 2022. Nesten seks av ti ukrainske innvandrere hadde kommet til Norge av familiegrunner (3 600 personer), mens to av ti var registrert som arbeidsinnvandrere. Resten (19 prosent) hadde kommet for å ta utdanning, og bare en liten gruppe på rundt 120 personer var registrert som flyktninger (Dzamarija, Molstad og Østby 2022).

Figur 8.1. Innvandrere og norskfødte med innvandrere med bakgrunn fra Ukraina. 2015–2024 (SSB 2024bc).

Etter at krigen brøt ut i Ukraina i 2022, har det vært en rekordhøy økning i antallet ukrainere i Norge – dette illustreres i figur 8.1. I 2023 ble det i snitt registrert om lag 680 søknader om kollektiv beskyttelse per uke (UDI 2024). Høsten 2023 økte antallet til over tusen søknader i uken, men gikk ned igjen på slutten av året. Dette kan ha sammenheng med endringer i regelverket for fordrevne ukrainere som ble iverksatt i desember 2023 (Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2023).
Ved inngangen til 2024 var det registrert over 65 000 innvandrere fra Ukraina i Norge og nærmere 1 700 norskfødte med foreldre fra Ukraina (SSB 2024ai). I løpet av 2023 ble det bosatt 32 400 ukrainere, og i 2022 ble det bosatt 31 000 (Kirkeberg 2024). Denne gruppen utgjør dermed den nest største innvandrergruppen i Norge per januar 2024, og den største flyktninggruppen (Haug 2024; Kirkeberg 2024). Ukrainere var, per 2023, den største innvandrergruppen i 77 kommuner (SSB 2024m).

Siden starten av krigen har det vært utreiserestriksjoner for menn i Ukraina, og dette har ført til en stor overvekt av kvinner og barn blant flyktningene fra landet. Én av tre nyankomne flyktninger fra Ukraina i 2022, tilsvarende nesten 10 000 personer, var barn. I 2022 var 69 prosent av ukrainske innvandrer i Norge kvinner. I 2024 er andelen kvinner 59 prosent (SSB 2024bc).
Ukrainske flyktninger skiller seg ut fra andre flyktninggrupper med en høyere andel eldre. Fem prosent av ukrainske flyktninger er 66 år eller eldre. For andre asylsøkere ligger tallet på rundt én til to prosent (Hernes mfl. 2023).
Ukrainere i Norge er bosatt mer spredt utover landet enn andre personer med innvandrerbakgrunn, som vist i figur 8.2. 

Figur 8.2. Sentralitet. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, statistikkvariabel, år, innvandringskategori og landbakgrunn. 2024. Prosent (SSB 2024v, 2024x).

 
For eksempel bor 15 prosent av denne gruppen i Oslo og Akershus, mot 36 prosent i hele innvandrerbefolkningen (SSB 2024ai). Flyktninger bor generelt mindre sentralt enn andre i befolkningen. En svært stor andel av ukrainere i Norge er flyktninger, og dette kan forklare noe av forskjellen i sentralitet mellom ukrainere og innvandrere totalt sett. Flest ukrainere er bosatt i Vestland og Rogaland, henholdsvis elleve og ti prosent (SSB 2024ai).
Som figur 8.3 viser, har ukrainske flyktninger i gjennomsnitt et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. I tillegg er det lite variasjon i utdanningsnivå innad i denne gruppen, for eksempel når man sammenligner kvinner og menn eller ulike aldersgrupper (Hernes mfl. 2022). Utdanningsnivået varierer etter når en kom til Norge. De som kom til Norge rett etter krigens utbrudd, hadde mer utdanning enn de som har kommet senere. 69 prosent av de som ankom tidlig i 2022, hadde høyere utdanning, mot 44 prosent av de som kom mot siste halvdel av 2023 (Hernes mfl. 2023).

Figur 8.3. Høyeste fullførte utdanningsnivå blant innvandrere fra Ukraina. 2023. Prosent (SSB 2024ah).

Utdanning og kvalifisering

To av tre mener at introduksjonsprogrammet er for kort

Av ukrainere som har barn, har 31 prosent barn i barnehage, 70 prosent har barn som går på grunnskolen, og 15 prosent har barn som går på videregående skole. Ukrainske flyktninger er svært fornøyde med barnehage- og skoletilbudet i Norge. Likevel svarer 37 prosent med barn under 18 år at barna følger ukrainsk fjernundervisning i stedet for, eller i tillegg til, norsk skolegang. 18 prosent svarer at de fulgte fjernundervisning tidligere, men har sluttet. Foreldre forklarer at de ønsker at barna skal følge ukrainsk undervisning, på grunn av usikkerhet rundt fremtiden, midlertidig beskyttelse og barrierer for høyere utdanning ved eventuell retur til Ukraina (Hernes mfl. 2023). 

Den store økningen i antall personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra og med våren 2022 førte til flere midlertidige tilpasninger i integreringsrelatert regelverk, inkludert integreringsloven. Disse tilpasningene innebærer mer fleksibilitet og muligheter for et kortere og noe annerledes tilbud i introduksjonsprogrammet og norskopplæring til ukrainske flyktninger. Deltakelse i introduksjonsprogrammet er frivillig for personer med kollektiv beskyttelse. Programmet skal som et minimum bestå av arbeids- og utdanningsrettet innhold og et språktilbud, og gruppen har rett til gratis opplæring i norsk i opptil ett år. For dem med barn under 18 år inngår også kurs i foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet (IMDi 2022). 

Undersøkelser av flyktningers egne erfaringer med introduksjonsprogrammet viser høy tilfredshet med introduksjonsprogram og norskopplæring både blant deltakere fra Ukraina og blant deltakere med bakgrunn fra andre land (IMDi 2023). Drøyt åtte av ti i begge gruppene opplever introduksjonsprogrammet som nyttig og relevant for videre yrkeskarriere. Om lag ni av ti svarer at de liker å delta i norskopplæring, og at de har en god relasjon til sine lærere og programrådgivere. 
Likevel svarer en høy andel av ukrainske flyktninger, 68 prosent, at det er for lite tid til opplæring, og at introduksjonsprogrammet deres har for kort varighet (IMDi 2023). Flertallet vurderer sine norskkunnskaper som dårlige. Blant flyktningene som kom til Norge i 2023, svarer 54 prosent at de ikke kan norsk i det hele tatt, og 43 prosent svarer at de har dårlige norskkunnskaper (Hernes mfl. 2023).

Arbeid

Én av fem ukrainske flyktninger er i jobb

Undersøkelser blant ukrainske flyktninger viser at denne gruppen uttrykker et stort ønske om å delta i arbeid. I 2023 svarte 84 prosent av flyktningene fra Ukraina at de ønsket å jobbe dersom oppholdet i Norge blir langvarig. I tillegg så seks prosent seg selv som pensjonister og fire prosent ønsket å studere (Hernes mfl. 2023).
Sysselsettingsandelen blant ukrainske flyktningen har økt gradvis i løpet av de siste to årene, som vist i figur 8.4. Ved utgangen av mai 2024 var 22,7 prosent av ukrainske flyktninger i alderen 20–66 år i arbeid.  

Figur 8.4. Ukrainere mellom 20 og 66 år som innvandret etter invasjonen i februar 2022, etter om man er bosatt, antall i jobb og andelen som er i jobb. April 2022–mai 2024. Prosent (SSB 2024q).

Som for andre flyktninger viser forskning at andelen sysselsatte øker med botid. For ukrainske flyktninger med botid på nærmere to år er nesten én av tre i jobb (Simson, Sørbø og Myklathun 2024). 

Den lave gjennomsnittlige sysselsettingsandelen blant ukrainske flyktninger kan delvis forklares med at et stort flertall i denne gruppen fortsatt deltar i introduksjonsprogram (Berge og Skjæveland 2024; Olsen 2024; SSB 2024n). 

I 2023 ble det registrert i overkant av 23 000 deltakere fra Ukraina i introduksjonsprogrammet. Av dem var 66 prosent kvinner (SSB 2024o). Mens det bare var om lag 150 personer som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2022, steg dette tallet til rundt 9 100 personer i 2023. 45 prosent av ukrainerne gikk direkte over til arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram, mot 23 prosent av øvrige deltakere. Kun tre prosent av ukrainerne hadde overgang til utdanning, mot 28 prosent blant øvrige deltakere (IMDi 2024b). 

Figur 8.5. Andel deltakere med overgang til arbeid og utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram. Fordrevne dra Ukraina og andre flyktninggrupper. 2023. Prosent (IMDi 2024b).

Omtrent 70 prosent av de ukrainske flyktningene har deltatt i introduksjonsprogrammet. Blant de som har vært i Norge i to år, er omtrent 40 prosent registrert som arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne, og en stor del av denne gruppen deltar i et arbeidsmarkedstiltak. Vet utgangen av februar deltok over 4 000 ukrainske flyktninger i et arbeidsmarkedstiltak, og de fleste deltok i arbeidspraksis, lønnstilskudd eller opplæringstiltak (Simson mfl. 2024). 

Det er relativt store regionale forskjeller i sysselsetting (Kvalø 2024; Simson mfl. 2024). I Oslo var 39 prosent av ukrainske flyktninger i jobb etter avsluttet introduksjonsprogram, mens dette gjaldt for omtrent 60 prosent av de ukrainske flyktningene bosatt i Troms, Nordland og Finnmark. De nordnorske fylkene har underskudd på arbeidskraft, noe som kan forklare de store forskjellene i sysselsetting mellom fylker (Kvalø 2024). Demografiske kjennetegn som alder, kjønn og forsørgeransvar kan forklare noen av forskjellene, mens andre forklaringer for eksempel kan være ulikheter i hvordan introduksjonsprogrammet gjennomføres (Simson mfl. 2024). 

Det er i tillegg kjønnsforskjeller i sysselsettingen. Av de som har avsluttet introduksjonsprogram, er sysselsettingsandelen for menn og kvinner henholdsvis 52 og 46 prosent. Mannlige flyktninger fra Ukraina jobber oftere heltid enn kvinner. Syv av ti ukrainske menn som er i jobb etter introduksjonsprogrammet, jobber heltid, mens fire av ti kvinner gjør det samme (Kvalø 2024).
Som nevnt er ukrainske flyktninger i snitt høyere utdannet enn andre flyktninger. Allikevel har mange jobber som krever lite formell kompetanse. For eksempel jobber én av fire sysselsatte ukrainere i salgs- og serviceyrker (Simson mfl. 2024). 

Manglende norsk- og engelskkunnskaper er viktige årsaker til at ukrainske flyktninger står utenfor arbeid og ikke får brukt sin medbrakte kompetanse på arbeidsplassen. Andre barrierer kan være manglende nettverk, få ledige stillinger i det lokale arbeidsmarkedet, helse og familiesituasjon (Hernes mfl. 2023). 

Økonomi og levekår

Halvparten av ukrainske flyktninger rapporterer om dårlig helse

Halvparten av ukrainske flyktninger opplever sin økonomiske situasjon som tilfredsstillende. Én av ti strever med å få endene til å møtes, men bare én prosent uttrykker at de lever i fattigdom. De som nylig kom til Norge, og som venter på registrering og bosetting, uttrykker i størst grad økonomiske vanskeligheter (Hernes mfl. 2023).

Figur 8.6. Vurdering av husholdningens nåværende situasjon. Flyktninger fra Ukraina. 2023. Prosent (Hernes mfl. 2023).

Mange nyankomne flyktninger har ført til en sterk vekst i sosialhjelpsutgifter, og antallet ukrainske mottakere av sosialhjelp har vokst hver måned siden mars 2022. I 2023 mottok i snitt nesten 11 000 ukrainere sosialhjelp en gitt måned, en vekst på omtrent 7 000 fra 2022. I desember 2023 mottok over 15 000 ukrainere sosialhjelp, og utgjorde 21 prosent av alle mottakere den måneden. Den første måneden flyktningene blir bosatt, er det relativt få som mottar sosialhjelp, og fem måneder etter bosetting mottar på det meste opp mot halvparten av de ukrainske flyktningene sosialhjelp. Blant de som har vært her lengst, går andelen med sosialhjelp ned fra omtrent seks måneder etter bosetting, og øker igjen etter 17 måneder. Dette kan skyldes at en har avsluttet introduksjonsprogram, men ikke har kommet i jobb (Lima 2024).

De ukrainske flyktningene oppgir dårligere helse enn befolkningen ellers. Om lag halvparten av denne gruppen vurderte sin helse som god eller veldig god i 2022, mot tre av fire i hele befolkningen. Eldre flyktninger i alderen 50 år og over opplever i større grad helseutfordringer enn de under 50 år. Bare én av fire over 50 år vurderte at de hadde god helse (Labberton mfl. 2023). Ni prosent av ukrainske flyktninger uttrykker at fysisk/psykisk helse er en stor barriere for å finne jobb i Norge, og 41 prosent mener at helseutfordringer er en barriere i noen grad (Hernes mfl. 2023).
Å oppleve psykiske plager som angst, uro, bekymringer, nervøsitet og håpløshet om fremtiden er tre ganger så vanlig blant flyktningene fra Ukraina som blant befolkningen som helhet. De rapporterer også i større grad at de har langvarige fysiske eller psykiske helseutfordringer enn det som er tilfelle for den norske befolkningen. 58 prosent av de ukrainske flyktningene oppga at de hadde langvarige sykdommer, mens tilsvarende andel lå på 44 prosent i befolkningen ellers (Labberton mfl. 2023).

Figur 8.7. Selvopplevd helse blant ukrainske flyktninger og i hele befolkningen. 2022 (Labberton mfl. 2023).

Når det gjelder informasjon om helsetjenester, svarer ni av ti at de har fått informasjon om helsetjenester i Norge, og at de vet hvordan de kan kontakte lege eller helsespesialist. Videre sier syv av ti de har fått helsetjenestene de har behov for. Andelen som ikke har fått tilstrekkelig tilgang til helsetjenester, eller som mangler informasjon om tjenestene, er høyest blant nyankomne ukrainske flyktninger. Personer som ankom i løpet av våren 2022, eller rett etter krigens utbrudd, opplever i størst grad god tilgang til informasjon og helsetjenester (Labberton mfl. 2023). Dette kan tyde på at andelen som får informasjon om, og tilgang til, helsetjenestene, øker med botid i Norge. En annen mulig årsak er at helsetilstanden til flyktningene som forlot landet i de tidlige fasene av krigen, kan avvike fra helsetilstanden til de som har vært utsatt for konsekvensene av pågående krig over lengre tid.

Politisk og sosial integrering

Flere ønsker å bli

Våren 2022 var preget av usikkerhet knyttet til hvor mange flyktninger det ville komme fra Ukraina, og hvilke rettigheter de skulle få. Flere politiske endringer ble raskt iverksatt, og dette har forenklet og effektivisert prosessene knyttet til mottak, bosetting og integrering av ukrainske flyktninger. 

Samtidig har disse endringene gitt utfordringer med å gi flyktninger og tjenesteaktører kontinuerlig oppdatert informasjon. Ulik praksis knyttet til bosetting og integrering i kommunene har også ført til forvirring blant flyktningene. I en undersøkelse blant ukrainske flyktninger fra 2022 svarte 70 prosent at de ikke har fått nok informasjon fra offentlige aktører (Hernes mfl. 2022). Hovedutfordringene var blant annet uklar og utilstrekkelig informasjon, samt vanskeligheter med å navigere mellom ulike nettsider for å finne relevant informasjon. I tillegg ble språk trukket frem som en barriere. Studien peker samtidig på at informasjonstilbudet har blitt bedre over tid, særlig når det gjelder mer informasjon på ukrainsk og russisk på offentlige nettsider (Hernes mfl. 2022). Det er fortsatt behov for mer informasjon, blant annet om muligheter for høyere utdanning, hva som skjer etter introduksjonsprogram, og hvordan man kan starte egen bedrift i Norge (Hernes mfl. 2023).

Til tross for en del usikkerhet og utilstrekkelig informasjon de første månedene med masseankomster overskygget ikke dette ukrainske flyktningers store takknemlighet og tiltro til både det norske mottaksapparatet og samfunnet ellers. Flyktningene uttrykte positive erfaringer i sine møter med offentlige aktører i Norge, og dette gjaldt både nasjonale og lokale aktører (som politi, NAV, UDI, IMDi og kommunene). En undersøkelse fra 2023 viser at denne gruppen er aller mest fornøyde med politiet, utlendingsmyndigheter, barnehager, lærere i introduksjonsprogram, norskopplæring og skoler (Hernes mfl. 2023).

Ukrainske flyktninger har svært gode opplevelser med hvordan de ble tatt imot av den norske befolkningen. Mange oppgir at de følte seg velkomne i Norge og i lokalsamfunnene de ble bosatt i. Flyktningene er i tillegg svært fornøyd med hjelpen de har fått fra frivillige organisasjoner. 
Samtidig preges hverdagen til denne gruppen av bekymring og usikkerhet knyttet til om man får bli i Norge når den midlertidige tillatelsen for kollektiv beskyttelse utløper. Forskning viser at usikkerheten knyttet til midlertidig status påvirker flyktningers individuelle valg og strategier for egen integrering (Hernes mfl. 2023). Denne usikkerheten er også utfordrende for ulike aktører på integreringsfeltet, blant annet fordi det gjør det vanskelig å planlegge for fremtiden – for eksempel når det gjelder oppskalering av tjenester og boliger på lokalt nivå.

Til tross for relativt kort botid i Norge og usikkerhet knyttet til midlertidig beskyttelsesbehov uttrykker ukrainske flyktninger en høy tilhørighet til Norge og et ønske om å bli boende i landet (Hernes mfl. 2022, 2023; Kjeøy og Tyldum 2022). I 2022 svarte nesten én av tre at de ønsker å returnere til Ukraina. I 2023 svarer litt over én av ti det samme. På en skala fra 1 til 5 skårer ukrainere mottakelsen i Norge høyt, godt over fire. Nesten halvparten oppgir at barna deres har norske venner, og 50 prosent sier at barna deres deltar i fritidsaktiviteter. Av de voksne svarer 11 prosent at de har nære norske venner, og over 50 prosent oppgir at de har norske bekjente (Hernes mfl. 2022, 2023). 

Figur 8.8. Helhetlig vurdering av opplevelsen av å bli tatt imot i Norge. 2022–2023. Prosent (Hernes mfl. 2022, 2023).