Befolkningen med innvandrerbakgrunn i Norge

Innvandring

Hvor mange innvandrere er det i Norge?

Ved inngangen til 2024 var om lag 931 000 innvandrere bosatt i Norge. I tillegg bodde i overkant av 221 000 norskfødte med innvandrerforeldre i landet. Til sammen utgjør disse to gruppene i dag 20,8 prosent av den norske befolkningen (SSB 2024n).

Figur 2.1 viser utviklingen i utvandring fra og innvandring til Norge siden 1997. Siden da har det vært store endringer i hvilke innvandrergrupper som har kommet til Norge. På 1970-tallet besto innvandringen til Norge hovedsakelig av familiegjenforente av arbeidsinnvandrere. Videre frem mot 2000-tallet var innvandringen i større grad preget av asylsøkere og flyktninger, grunnet hendelser som Vietnamkrigen, Balkan-krigene og konflikter i Midtøsten. Da EU ble utvidet til å omfatte blant annet Polen og Litauen i 2004, gikk arbeidsinnvandringen kraftig opp, etterfulgt av familieinnvandring. I flyktningkrisen i 2015–2016 kom det svært mange syriske flyktninger, og i 2022 og 2023 ga flyktningbølgen fra Ukraina en historisk økning i antall innvandrere (SSB 2024m).

Figur 2.1. Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Norge. 1997–2023. Prosent (SSB 2024r).

Sammensetningen i innvandrerbefolkningen er annerledes etter kjønn og alder enn i den øvrige befolkningen. Fire av fem personer med innvandrerbakgrunn er i alderen 20–64 år, mot tre av fem i samme aldersgruppe i resten av befolkningen. Innvandrerbefolkningen har en lavere andel eldre enn befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre er en gruppe som består av svært mange unge, og svært få eldre. Innvandrere består av færre både eldre og yngre personer enn øvrig befolkning (SSB 2024x, 2024aw). Det forventes at fremtidens innvandrerbefolkning vil bestå av flere eldre og flere med lang botid (Thomas 2024).

Figur 2.2. Personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning, fordelt etter alder. 2024. (SSB 2024x, 2024aw).

Ved inngangen til 2024 var 49 prosent av personer med innvandrerbakgrunn kvinner, og 51 prosent var menn. Det er en overvekt av menn blant innvandrere fra europeiske og afrikanske land og fra Oseania, mens kvinner dominerer i grupper fra Asia og Nord- og Sør-Amerika (SSB 2024v).

Når det gjelder familie- og husholdningssammensetning, bor en høyere andel innvandrere alene, mens et flertall av den øvrige befolkningen bor i husholdninger bestående av to personer. Samtidig bor innvandrere oftere i store husholdninger på fem eller flere personer, og det er også vanligere at flere familier eller generasjoner bor i samme bolig (Steinkellner, Krokedal og Andersen 2023).

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør fire prosent av befolkningen (SSB 2024ai). Det er en relativt liten andel av befolkningen, men denne gruppen er likevel svært interessant i et integreringsperspektiv. Fordi de selv er født og oppvokst i Norge, vil de ha andre forutsetninger for å klare seg i samfunnet enn sine foreldre. Norskfødte barn har stort sett hatt hele sin oppvekst, og det meste av sin sosialisering, i Norge. Det betyr at deres oppvekst er preget av de samme institusjonelle rammene som oppveksten til barn uten innvandrerbakgrunn (Kirkeberg mfl. 2019). Flertallet i denne gruppen er unge. Ved inngangen til 2024 var syv av ti norskfødte med innvandrerforeldre under 18 år (SSB 2024aw).

Innvandrere etter landbakgrunn

Halvparten av innvandrerne kommer fra europeiske land

Ved inngangen til 2024 hadde drøyt halvparten av innvandrere i Norge landbakgrunn fra nordiske eller andre europeiske land. Én av tre innvandrere kommer fra land i Asia, mens 13 prosent kommer fra land i Afrika. En relativt liten andel på i underkant av fem prosent kommer fra land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania (SSB 2024bc).

Figur 2.3 viser hvordan sammensetningen av innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn har endret seg i løpet av de siste tjue årene. Etter EU-utvidelsen i 2004 har andelen innvandrere fra EU-land i Øst-Europa økt betydelig. Ved starten av 2024 var 20 prosent av alle innvandrere i Norge fra et av disse landene, mot kun seks prosent i 2004. Innvandrere fra Norden utgjør derimot en stadig lavere andel av innvandrerbefolkningen. Denne andelen har gått ned fra nærmere 18 prosent til under syv prosent.

Figur 2.3. Innvandrere fordelt etter landbakgrunn (verdensregion). 2004–2024. Antall (SSB 2024ax).

Fordelt etter enkeltland utgjør innvandrere fra Polen den største innvandrergruppen i Norge. Ved inngangen til 2024 bodde over 109 600 polske innvandrere i Norge. Den store økningen i antallet av ukrainske flyktninger har ført til at personer med ukrainsk landbakgrunn har blitt den nest største innvandrergruppen i Norge. I begynnelsen av 2024 bodde over 65 500 ukrainere i landet, mot om lag 6 500 ukrainere bare to år tidligere (Haug 2024). Andre land med store innvandrergrupper i Norge i 2024 er Litauen (42 700 personer), Syria (38 700 personer), Sverige (36 200 personer) og Somalia (27 800 personer) (SSB 2024bc).

Figur 2.4. Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn. 2024. Antall (SSB 2024bc).

De fleste i den relativt unge gruppen norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia (40 prosent), mens nesten like mange (38 prosent) har foreldre innvandret fra et europeisk land. Én av fem norskfødte med innvandrerforeldre har foreldre fra land i Afrika (SSB 2024ax). Fordelt etter enkeltland er det flest norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, Polen, Somalia, Irak og Vietnam. Én av tre norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra et av disse fem landene (SSB 2024bc).

Bosettingsmønster

Tendenser til desentralisering

Figur 2.5 viser at nesten tre av ti innvandrere bor i en av de syv mest sentrale kommunene i landet. I befolkningen som helhet er tilsvarende andel nesten to av ti (SSB 2024u).

Hvor mange innvandrere som bor sentralt, varierer samtidig mellom ulike landgrupper.

Hvordan beregnes kommunenes sentralitet?
Det er utarbeidet en sentralitetsindeks for alle kommunene i Norge. Sentralitet måles
ved å se på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde
grunnkretser i kommunen. Basert på indeksen er norske kommuner delt inn i seks
grupper fra de mest sentrale til de minst sentrale. De syv kommunene med høyest
sentralitet er Oslo, Lørenskog, Skedsmo, Bærum, Rælingen, Asker og Drammen.

Innvandrere fra europeiske land er i mindre grad konsentrert i de mest sentrale kommunene. Én av fire europeiske innvandrere bor i de mest sentrale kommunene i Norge, mot én av tre i de øvrige innvandrergruppene.

Figur 2.5. Andelen etter bokommunens sentralitetsklasse for hele befolkningen og innvandrere. 2024. Prosent (SSB 2024v, 2024x).

Forskjellene mellom gruppene beskrevet over er blitt mindre i løpet av de siste tiårene, og vi ser tendenser til en klar desentralisering i innvandreres bosettingsmønstre i Norge etter 2000. Det er flere mulige årsaker til dette. Blant annet har nyere ankomstkohorter av innvandrere delvis startet sin tid i Norge på mindre sentrale steder. Innvandrere blir også i stadig større grad værende i sin første bostedskommune. I tillegg er det færre enn tidligere som flytter til mer sentrale strøk (Tønnessen 2022).

Bosettingsmønsteret henger sammen med innvandringsgrunn. Siden et av målene for integreringspolitikken er en styrt og spredt bosetting, blir flyktninger bosatt i kommuner over hele landet. Ukrainske flyktninger har blitt bosatt i alle landets kommuner, med unntak av én kommune, siden krigsutbruddet i februar 2022. Innvandrere som har kommet til Norge på grunn av utdanning, er oftest bosatt i mer sentrale kommuner der det finnes høyskoler og universiteter. Nyankomne overføringsflyktninger blir gjerne bosatt mindre sentralt. Arbeidsinnvandrere kommer særlig til kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet. Andelen familieinnvandrere i en kommune henger ofte sammen med andelen arbeidsinnvandrere og/eller flyktninger som er bosatt i samme kommune (Guldbrandsen mfl. 2021).

Når vi sammenligner med andre innvandrergrupper, ser vi i tillegg at bosettingsmønsteret blant flyktninger i større grad endres med botid. Flyktninger blir i utgangspunktet bosatt mindre sentralt sett i forhold til bosettingsmønsteret i den øvrige befolkningen. I løpet av fem år etter bosetting velger likevel en del å flytte, og særlig til de mest sentrale kommunene i Norge. Blant flyktningene som ble bosatt i 2011 og 2012, flyttet om lag 20 prosent fra sin første bostedskommune innen fem år etter bosetting. Dette er fortsatt en lavere andel enn andelen blant flyktninger som ble bosatt før 2011, slik SSBs monitor for sekundærflytting viser (Strøm, Kirkeberg og Epland 2020). Trenden er at flyktninger siden 2011 i større grad blir boende i kommunen de ble bosatt i. En forklaring er at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ser ut til å gi personer med flyktningbakgrunn sterkere tilknytning til sin første bosettingskommune (Strøm, Kirkeberg og 2020).

Botid

Høyere andel med kort botid i 2024

Integrering er en tidkrevende prosess. For de fleste innvandrere som bosetter seg i Norge, vil det ta tid å tilegne seg relevant kompetanse, finne jobb, lære norsk og knytte sosiale bånd. Det er derfor ikke overraskende at det ofte er en positiv sammenheng mellom botid og flere av integreringsindikatorene i denne rapporten. Både sysselsetting og deltakelse i frivillige organisasjoner øker med årene, og innvandrere med lengre botid har ofte både høyere inntekt og bedre boforhold.

Andelen innvandrere med kort botid gikk ned i årene frem til 2022, i takt med det stadig synkende antallet nye innvandrere som bosatte seg i Norge. I januar 2022 hadde én av fem innvandrere bodd i Norge i under fem år. Dette bildet har endret seg markant som følge av de store flyktningeankomstene fra Ukraina. Mer enn én av fire innvandrere (26 prosent) har per i dag en botid i Norge på under fem år. I tillegg har 23 prosent bodd i Norge mellom fem og ti år, og omtrent halvparten – 51 prosent – har bodd i Norge i elleve år eller mer (SSB 2024aj).

Figur 2.6. Innvandrere fra utvalgte land, etter botid. 2023. Prosent (SSB 2024aj).

Det er betydelige forskjeller i fordelingen etter botid mellom innvandrere fra ulike land. Figur 2.6 viser denne fordelingen for de seks landene med høyest antall innvandrere i Norge. 69 prosent av innvandrere fra Sverige og 74 prosent av innvandrere fra Somalia har bodd i Norge i elleve år eller mer. Tilsvarende andel for innvandrere fra Polen og Litauen er henholdsvis 50 og 46 prosent. Innvandrere fra Ukraina skiller seg ut med svært høy andel med kort botid i Norge. 92 prosent av alle ukrainske innvandrere i Norge har bodd i landet i under fem år, og 98 prosent har bodd i landet i under to år.

Innvandringsgrunn

Flukt største årsak til innvandring i fjor

Innvandrere kommer til Norge av ulike grunner. Mens noen kommer for å jobbe, studere eller gjenforenes med familien, er andre på flukt fra for eksempel krig eller en humanitær krise. Av alle innvandrere som har kommet til Norge siden 1990, har 32 prosent kommet på grunn av arbeid. Ti prosent har kommet for å studere, 23 prosent har kommet som flyktninger, mens 34 prosent har kommet for familiegjenforening eller familieetablering. To prosent har innvandret av andre eller ukjente grunner (SSB 2024t).

Kjønns- og alderssammensetningen varierer mellom innvandrergrupper med ulik innvandringsgrunn. Det er en overvekt av kvinner blant de som kommer på grunn av familie eller for å ta utdanning, henholdsvis 66 og 60 prosent. Blant arbeidsinnvandrere er så mange som tre av fire menn. Det er også en overvekt av menn blant flyktninger i Norge, selv om kvinneandelen har vært svakt stigende de siste fem årene. De aller fleste barn som kommer til Norge i alderen under 18 år, kommer på grunn av flukt eller for å bli gjenforent med sin familie (SSB 2024t).

I 2023 innvandret om lag 71 800 ikke-nordiske statsborgere til Norge. Flukt var den største årsaken til innvandring i fjor, noe som først og fremst tilskrives flyktningstrømmen på nesten 32 400 ukrainere. Andre landgrupper med høye flyktningankomster i 2023 var syrere (2 190 personer), kongolesere (670 personer) og afghanere (310 personer) (Kirkeberg 2024). Totalt utgjør flyktningene fra Ukraina nå den største flyktninggruppen i Norge. Andre store flyktninggrupper kommer fra Syria, Somalia, Eritrea og Irak (Strøm 2024).

Figur 2.7. Innvandringer til Norge etter innvandringsgrunn. 2004–2023. Antall (SSB 2024w).

I figur 2.7 ser man også at antallet innvandringer med ukjent grunn har vært relativt høyt de siste årene. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere, som ofte kommer på grunn av arbeid eller familiegjenforening (Kirkeberg 2024). I henhold til EU-direktivet om fri innvandring kan EØS-borgere og deres familie reise inn og oppholde seg fritt i andre medlemsland (Regjeringen 2011). Med andre ord trenger ikke innvandrere fra disse landene å registrere seg hos politiet eller utlendingsmyndighetene ved innreise til Norge. De største landgruppene det mangler opplysninger om innvandringsgrunn for, er Polen, Litauen, Spania og Romania (Kirkeberg 2024).

Utdanningsnivå

Store forskjeller i utdanning mellom ulike innvandrergrupper

Blant innvandrere er det flere som mangler utdanning, eller som bare har utdanning på grunnskolenivå, enn i den øvrige befolkningen. I 2023 hadde 29 prosent av innvandrere ingen fullført skolegang eller grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mot 22 prosent i den øvrige befolkningen. Samtidig er andelen som har utdanning på universitets- eller høgskolenivå noe høyere blant innvandrere enn i resten av befolkningen – henholdsvis 41 og 37 prosent (figur 2.8).

Figur 2.8. Utdanningsnivå, etter innvandrerkategori og innvandringsgrunn. 2023. Prosent (SSB 2024ac, 2024c).

Figuren viser også betydelige forskjeller i utdanningsnivå for innvandrere med ulik innvandringsgrunn. Fire av fem som har kommet for å studere, har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Blant arbeidsinnvandrere er det 46 prosent som har høyere utdanning, som er en relativt høy andel. Fordelingen på utdanningsnivå blant arbeidsinnvandrere er uendret siden 2022. Andelen flyktninger med utdanning på videregående nivå eller over, har økt fra 47 prosent i 2021 til 56 prosent i 2023. Denne økningen skyldes sannsynligvis ankomstene fra Ukraina.