Utdanning og kvalifisering

Utdanning kan både være et mål i seg selv og et middel for å lykkes på andre samfunnsområder. Utdanning gir mulighet til å utnytte sitt potensiale, til å forstå og benytte seg av sine rettigheter og til sosial og økonomisk mobilitet. For innvandrere og deres norskfødte barn gir grunnlaget som legges gjennom skole og utdanning muligheter til å delta i arbeidslivet og flere ressurser for å skape et godt liv i Norge. Det er derfor viktig at barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke blir hengende etter i skolesystemet, og at voksne innvandrere får muligheten til å utvikle og bruke sin kompetanse i tråd med egne og arbeidsmarkedets behov.

Det er også viktig med kunnskap om innvandreres og norskfødtes vei gjennom utdannings- og kvalifiseringssystemet, slik at tiltak kan utvikles for å sikre en god overgang fra utdanning til arbeid. Vi vet for eksempel at manglende utdanning er en sentral årsak til ulikhetene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Dette er særlig tydelig for flyktninger (Olsen, 2020). Det er også en høyere sysselsettingsandel og lønn blant innvandrere som har tatt utdanningen sin i Norge sammenliknet med de som har tatt utdanning sin i et annet land. Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger som har tatt høyere utdanning (Bye, 2021; NOU, 2021:2).¹

Barnehagedeltakelse

Barnehagedeltakelsen vokser mest blant de minste barna

Deltakelse i barnehage er positivt for minoritetsspråklige barns språkutvikling, skoleresultater og integrering. En rekke norske studier finner positive virkninger av barnehagedeltakelse, tidlig start og gratis kjernetid (Bråten et al., 2014; Drange & Havnes, 2015; Drange, 2018, 2021). Dette gjelder særlig for barn fra familier med lav utdanning og lav inntekt (Havnes & Mogstad, 2011).

Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år som går i barnehage har økt fra 77 prosent til 86 prosent i perioden 2013-2022. Denne andelen er fortsatt lavere enn andelen ikke-minoritetsspråklige barn på samme alder, men forskjellene har blitt mindre siden 2013.

Hvordan definerer man minoritetsspråklige barn i barnehagen?
Minoritetsspråklige barn defineres i denne rapporten som barn som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Det finnes ikke statistikk om barnehagedeltakelse som gjør det mulig å skille mellom innvandrerbarn, norskfødte barn med innvandrerforeldre og barn uten innvandrerbakgrunn.
Andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn i figuren viser til antall barn i barnehage med minoritetsspråklig bakgrunn delt på alle barn med innvandrerbakgrunn. Andelen barn med ikke-minoritetsspråklig bakgrunn viser til antall barn i barnehage med ikke-minoritetsspråklig bakgrunn delt på alle barn uten innvandrerbakgrunn.

Figur 3.1 Barnehagedeltakelse, barn i alderen 1-5 år etter språkbakgrunn. Prosent. (IMDi, 2022c)

Fordelt etter alder, er de største forskjellene blant ett- og toåringene. Samtidig er det blant de minste barna vi ser størst økning i andelen som går i barnehage siden 2013. For minoritetsspråklige ettåringer har denne andelen vokst med 20 prosentpoeng i perioden og utgjorde 59 prosent i 2022. Blant ikke-minoritetsspråklige barn går 87 prosent av ettåringene i barnehage. Fra barna fyller tre år, går over 90 prosent av de minoritetsspråklige barna, og så godt som alle de ikke-minoritetsspråklige, i barnehage (IMDi, 2022c).

Forskning har pekt på flere mulige årsaker til lavere barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn. Økonomi kan være en grunn til noen av forskjellene i barnehagedeltakelse (Drange & Telle, 2015). Konservative kjønnsnormer kan også delvis forklare forskjellene i barnehagebruk mellom familier med og uten innvandrerbakgrunn (Seibel & Hedegaard, 2017). Andre forklaringer er at barnehagen er en institusjon mange har hatt liten eller ingen kjennskap til. Det kan gjøre det vanskelig å vite hva en skal forvente når en vurderer å sende barna i barnehagen (Sønsthagen, 2020). Informasjonstilgang, språkbarrierer og kulturelle koder er også med på å gjøre bildet ytterligere komplisert (Lund, 2022).

Studier har også undersøkt hva som kan forklare at forskjellene i deltakelse har minket. En internasjonal studie finner at naturalisering - det å opptas som ny statsborger - og botid øker sannsynligheten for å sende barna i barnehage, mens tradisjonelle kjønnsnormer reduserer sannsynligheten (Van Lancker & Pavolini, 2023). Moderasjonsordninger som gratis kjernetid har vist seg å fungere i norsk kontekst (Drange & Telle, 2015). Forskning på sosial mobilitet blant norskfødte med innvandrerforeldre finner positive effekter for kvinner i form av en mer likestilt jobb- og forsørgerhverdag (Nadim & Midtbøen, 2023). For kvinner som ansettes i virksomheter med mange kollegaer uten innvandrerbakgrunn, fungerer kollegaene som referanseramme og «bevis» på at det går an å kombinere jobb og familie, og hvor barnehagen er helt avgjørende for å få dagene til å gå opp.

Resultater i grunnskolen

Stabile forskjeller i grunnskoleresultater

Grunnskolepoeng benyttes her som en indikator for oppnådde resultater fra grunnskolen og formell kvalifisering til videregående skole. Karakternivå i grunnskolen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for fullføring av videregående opplæring (Perlic et al., 2020).

Det er systematiske forskjeller i gjennomsnittlige grunnskolepoeng for barn med ulik innvandrerbakgrunn. Innvandrere har i snitt lavere resultater etter fullført grunnskole sammenliknet med den øvrige befolkningen. I 2022 var forskjellen om lag 5 poeng, som tilsvarer en halv karakter. Det er også store forskjeller i karakternivå innad i innvandrerbefolkningen. Innvandrere fra landgruppe 1 har i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn de fra landgruppe 2. Norskfødte med innvandrerforeldre har i snitt 2 poeng færre enn den øvrige befolkningen (SSB, 2022h). Liknende forskjeller finner man også når man ser på resultater fra nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning. Særlig barn med landbakgrunn fra landgruppe 2, har i gjennomsnitt lavere mestringsnivå enn elever i øvrig befolkning på alle tre prøvene (SSB, 2022n).

Figur 3.2 Grunnskolepoeng, etter innvandrerkategori og kjønn. 2022 (SSB, 2022h)

Figuren over viser at resultatene i grunnskolen også varierer med kjønn. Jenter oppnår flere grunnskolepoeng enn gutter uavhengig av innvandrerkategori og landbakgrunn. Karakternivået i grunnskolen har økt i likt tempo over tid for alle gruppene i figuren. Det vil si at forskjellene mellom disse gruppene har vært tilnærmet uendret siden 2009.

Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, som foreldrenes utdanningsnivå eller husholdningens inntekt, ser ut til å ha sterk sammenheng med grunnskoleresultater. Gjennomsnittlige karakterer er betydelig lavere blant elever som har lavt utdannede foreldre eller bor i en lavinntektshusholdning. Dette er tilfellet for elever med og uten innvandrerbakgrunn. Når vi tar hensyn til sosioøkonomiske kjennetegn, reduseres forskjellene mellom elever i ulike innvandrerkategorier betraktelig (Mastekaasa & Birkelund, 2022; SSB, 2022c).

Fullføringsgrad i videregående skole

Stadig flere fullfører videregående opplæring

Hvorvidt unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring, kan ha stor betydning for deres videre deltakelse i arbeid og integrering i samfunnet. Ifølge OECD er lav utdanning den største risikofaktoren knyttet til utenforskap blant ungdom i Norge. Unge som ikke fullfører videregående utdanning har syv ganger høyere sannsynlighet for å havne utenfor arbeid og utdanning enn andre jevnaldrende (OECD, 2018).

Hvordan måles gjennomføring i videregående opplæring?For å måle gjennomføring i videregående opplæring, følger SSB fullføringsstatus for elever som begynte på videregående en bestemt periode etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og der normert tid for fullføring er tre år, følges over fem år i statistikken. Elever som begynte på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med normert tid på hovedsakelig fire år, følges over seks år etter skolestart.

Andelen som fullfører videregående opplæring i løpet av fem eller seks år etter skolestart, økte i perioden 2014-2022 for både innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Blant innvandrere har denne andelen ligget på et relativt lavere nivå sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen, og utgjorde 65 prosent i 2022 mot henholdsvis 80 prosent og 83 prosent.

Figur 3.3 Prosent av elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter innvandrerkategori (SSB, 2022y)

Figuren over viser at forskjellene i fullføringsgrad mellom innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen de siste årene. Både for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen er fullføringsandelen generelt lavere blant menn enn kvinner, og denne andelen er lavest for unge innvandrermenn (figur 3.4). I 2022 fullførte 58 prosent av mannlige innvandrere videregående innen fem eller seks år. Blant gutter i den øvrige befolkningen lå tilsvarende andel på 80 prosent.

I tillegg til at jenter har høyere gjennomføringsgrad, var det også mindre forskjeller mellom jenter med og uten innvandrerbakgrunn. I 2021 hadde norskfødte jenter med innvandrerforeldre samme fullføringsandel som jenter uten innvandrerbakgrunn (86 prosent).

Figur 3.4 Prosent av elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter kjønn og innvandrerkategori (SSB, 2022y)

I tillegg til kjønn ser det ut til å være en positiv sammenheng mellom fullføringsgrad og botid i Norge. Blant elever som hadde vært bosatte i Norge i under tre år, fullførte 64 prosent videregående skole. Tilsvarende andel for elever med botid på ti år eller mer lå på 73 prosent i 2022 (SSB, 2022y).

Innvandrere har lavere fullføringsgrad sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen, både når det gjelder yrkesfaglige utdanningsløp og studieforberedende utdanning. I 2022 fullførte 55 prosent av innvandrere sine yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Tilsvarende andel blant norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 63 prosent. I den øvrige befolkningen var fullføringsgraden 73 prosent. Når det gjelder studieforberedende utdanning, lå fullføringsandelene i disse tre gruppene på henholdsvis 80, 86 og 91 prosent (SSB, 2022y).

I 2022 hadde 55 prosent av førstegangssøkende innvandrere til videregående opplæring yrkesfaglige utdanningsprogrammer som førstevalg. 45 prosent hadde studieforberedende utdanningsprogrammer som førstevalg. For norskfødte med innvandrerforeldre hadde langt flere studieforberedende utdanningsprogrammer som førstevalg (68 prosent), mens en mindre andel ønsket seg til yrkesfaglige retninger (32 prosent). Siden 2015 ser vi likevel en liten trend til at noe flere norskfødte med innvandrerforeldre velger yrkesfag. Motsatt ser vi at noen flere innvandrere velger studieforberedende som førstevalg (SSB, 2022b). En undersøkelse viser at mange norskfødte som velger yrkesfag likevel trekkes mot høyere utdanning, og ser yrkesfag som et nyttig springbrett (Ljunggren & Orupabo, 2020).²

Deltakelse og gjennomføring i høyere utdanning

Norskfødte med innvandrerforeldre tar oftest høyere utdanning

Andelen som tar høyere utdanning i alderen 19-34 år har økt jevnt siden 2009, både blant unge med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre utmerker seg ved at 32 prosent var i høyere utdanning i 2022. Tilsvarende lå andelen på 12 prosent for innvandrere og 22 prosent i den øvrige befolkningen. I alle gruppene var andelen høyest blant kvinner. 37 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i aldergruppen 19-34 år var studenter i 2022 (SSB, 2022i).

Figur 3.5 Studenter 19-34 år i høyere utdanning i Norge i prosent av registrert årskull, etter innvandrerkategori (SSB, 2022i)

Samtidig er norskfødte med innvandrerforeldre både overrepresentert i høyere utdanning og blant de som ikke har fullført videregående opplæring (ISF, 2019). Det er imidlertid store forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre etter foreldrenes landbakgrunn, både når vi ser på påbegynt og fullført høyere utdanning. Det er en tendens til at særlig norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Kina, Polen, Sri Lanka og Vietnam tar høyere utdanning. For norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Irak og Marokko er andelen som deltar lavere (Kirkeberg et al., 2019). Det er også forskjeller på jenter og gutter selv om foreldrene har samme landbakgrunn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Somalia er 41 prosent jenter i høyere utdanning mot 26 prosent av guttene.

Det er også lavere fullføringsgrad i høyere utdanning blant studenter med innvandrerbakgrunn sammenliknet med resten av befolkningen. 65 prosent av innvandrere som starter på et treårig bachelorprogram fullfører bachelorutdanningen innen fem år. Andelen for den øvrige befolkningen ligger på 72 prosent, som figuren under viser. Også når det gjelder femårige masterutdanninger, er fullføringsgraden lavest blant innvandrere og høyest i den i øvrige befolkningen, som vist i figuren under.

Figur 3.6 Andel studenter som fullførte utdanning innen to år etter normert tid, etter type utdanningsprogram og innvandrerkategori. 2022(SSB, 2022z)

Som i videregående opplæring, er andelen som fullfører bachelor- og masterutdanninger generelt høyere for kvinner enn for menn. For innvandrere varierer i tillegg fullføringsgraden noe med innvandringsgrunn. Personer som har innvandret for å studere eller arbeide fullfører i størst grad. Flyktninger som har påbegynt høyere utdanning fullfører i mindre grad enn andre innvandrere (SSB, 2022z).

Flere studier har undersøkt mekanismene bak det at norskfødte med innvandrerforeldre gjerne tar mye og oftere mer prestisjefulle utdannelser, selv med vanskeligere utgangspunkt enn barn av to norskfødte foreldre (Kindt, 2018; Friberg, 2019; Ljunggren & Orupabo, 2020; Orupabo et al., 2020). Forklaringene peker både på oppmuntring og støtte fra familien, men også eksplisitte forventninger til barnas utdanningsvalg, basert på foreldrenes oppfatning av høyere utdanning som eneste «riktige» valg. Det kan også handle om sterkere familieorientering, og at barna føler de skylder foreldrene å jobbe hardt for å realisere mulighetene de har fått. Samtidig forteller mange at utdanningsvalg handler mindre om press, og mer om interesser og selvrealisering. En siste fortolkning handler om at norskfødtes høye ambisjonsnivå også er en måte å oppnå aksept og motvirke lave forventninger blant majoritetsbefolkningen.³

Kvalifisering for voksne innvandrere

Økende kvinneandel i introduksjonsprogrammet

Et sentralt mål for integreringspolitikken er at innvandrere i større grad deltar i arbeids- og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2018). For å oppnå dette, er det viktig at nyankomne innvandrere og flyktninger får tilbud om og gjennomfører kvalifiseringstiltak som kan bidra til å gi dem varig tilknytning til arbeidslivet. Tiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen innvandrere og flyktninger har med fra hjemlandet og det arbeidsmarkedet i Norge krever. Kvalifiseringstilbud som introduksjonsprogrammet, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og andre opplærings-, oppfølgings- og arbeidsrettede virkemidler er viktige her.

I 2022 deltok om lag 17 900 personer i introduksjonsprogrammet. Dette er en betydelig økning sammenliknet med året før med om lag 10 500 registrerte deltakere i programmet (IMDi, 2022d). Andelen kvinner blant programdeltakerne har økt betydelig de siste årene. I 2017 var det en klar overvekt menn i introduksjonsprogrammet, en andel på 63 prosent, mens andelen kvinnelige deltakere lå på 37 prosent. Fem år senere, i 2022, utgjorde kvinner flertallet – to tredjedeler av deltakerne i programmet. Også alderssammensetningen blant deltakerne har endret seg i samme periode, med en stadig økende andel eldre deltakere i alderen 46 år og over (SSB, 2022k).

Sammensetningen av deltakergruppen har direkte sammenheng med resultater etter avsluttet introduksjonsprogram siden andelen som går over til arbeid eller utdanning varierer betydelig med kjønn og alder. Figur 3.7 illustrerer dette. Andelen som gikk over til arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program er høyest blant de yngste deltakerne og synker med alder både for menn og for kvinner. Totalt var 61 prosent av flyktningene som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2020 i arbeid eller utdanning ett år senere, som er omtrent samme andel som de som fullførte i 2019 (SSB, 2021d).

Figur 3.7 Andel sysselsatte/under utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram, etter kjønn og alder. 2021 (SSB, 2021d)

Mannlige flyktninger har betydelig høyere sannsynlighet for å gå over til arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Blant menn som avsluttet programmet i 2020 var 71 prosent i arbeid eller utdanning året etter, mot halvparten av kvinnene i samme avslutningskohort. Overgangen til arbeid eller utdanning i 2021 økte sammenliknet med året før for begge grupper, men kjønnsforskjellene i resultatene som beskrevet over har likevel vært omtrent uendret siden 2016 (SSB, 2021d).

Forskning viser at kvinnelige flyktninger og familiegjenforente som har deltatt i introduksjonsprogrammet har større sjanser for å få jobb både på kort og lang sikt sammenliknet med de som ikke har deltatt. Samtidig finner man ingen høyere sannsynlighet for bedre lønnsutvikling blant kvinner som deltar i introduksjonsprogrammet (Ugreninov & Turner, 2023). Selv om de som deltar i introduksjonsprogrammet har høyere sannsynlighet for overgang til jobb, vet vi mindre om kvaliteten på jobbene deltakerne får. I tillegg kan kvalifikasjonene en opparbeider gjennom programmet bli underminert av andre faktorer, som for eksempel diskriminering.

Norskprøveresultater

Bedre norskprøveresultater blant kvinner

Norskkunnskaper er en viktig forutsetning for at innvandrere kan delta på ulike arenaer i det norske samfunnet. Forskningslitteraturen viser en positiv sammenheng mellom innvandreres språkkunnskaper og deres helse, formelle og uformelle nettverk, samt deltakelse i arbeid og utdanning. Dette gjelder i særlig stor grad for flyktningkvinner, flyktninger med lav utdanning og innvandrere med lang botid i Norge (Cheung & Phillimore, 2016; Lunde & Lysen, 2022; Kjøllesdal et al., 2023).

Innvandrere i alderen 18 til 67 med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold, har ifølge integreringsloven rett og plikt til å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Gruppene som omfattes av ordningen er for eksempel flyktninger, deres familiegjenforente, samt familiegjenforente med norske statsborgere. Målgruppen for norskopplæring er med andre ord større enn målgruppen for introduksjonsprogrammet. I 2022 deltok 28 400 personer i opplæringen. Dette utgjør en økning på 30 prosent i antallet deltakere sammenliknet med året før. Hver tredje deltaker var fra Ukraina. Andre store grupper var blant annet innvandrere fra Syria, Eritrea, Afghanistan og Thailand. Til sammen kommer deltakerne fra 160 ulike land (Lunde, 2023).

I løpet av 2022 ble det avlagt ca. 34 200 norskprøver. Kvinneandelen blant dem som avlegger norskprøver har økt betydelig i løpet av de siste årene i takt med økt kvinneandel blant deltakere i introduksjonsprogrammet. I 2022 ble to tredjedeler av norskprøvene gjennomført av kvinner. Til sammenlikning ble om lag 50 prosent av prøvene i 2017 avlagt av kvinnelige deltakere. Halvparten av kandidatene var under 36 år i 2022. Samtidig har det vært en økende andel i eldre aldersgrupper blant dem som avlegger prøver (SSB, 2022r).

Hvordan måles ferdighetsnivå etter avlagt norskprøve?Norskprøven består av fire delprøver - lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. Det er mulig for en person å avlegge delprøvene flere ganger i løpet av et kalenderår. Resultatene på norskprøven evalueres basert på et rammeverk som deler språkferdighetene inn i tre overordnede nivåer: basisbruker (A), selvstendig bruker (B) og avansert bruker (C). Hvert av disse nivåene består av to undernivåer (A1 og A2, B1 og B2, C1 og C2).

Resultatene fra delprøvene tyder på innvandrere har vanskeligst med å tilegne seg skriveferdigheter. Alt i alt, økte andelen som fikk selvstendig brukernivå (B1 eller høyere) på prøvene fra 32 prosent i 2019 til 44 prosent i 2022.

Figur 3.8 Andel norskprøver med oppnådd språknivå B1 eller høyere, etter delprøve (SSB, 2022r)

Deltakere i norskopplæring med høyere utdanning oppnår oftere språknivå B1 eller høyere. I tillegg varierer norskprøveresultatene med kjønn og alder. Nesten halvparten (46 prosent) av prøvene tatt av kvinner har resultat på selvstendig brukernivå (B1 og høyere), mot 40 prosent av prøvene tatt av menn. Aldersgruppen 26-35 år har den høyeste andelen prøver med resultater på nivå B med 51 prosent. Deretter synker andelen prøver på dette nivået med økende alder (SSB, 2022r).

Kvalifisering blant ukrainske flyktninger

7 700 ukrainske flyktninger i introduksjonsprogrammet i 2022

Den store økningen i antall personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra og med våren 2022, førte tilt flere midlertidige tilpasninger i integreringsrelatert regelverk, inkludert integreringsloven (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2021). Disse tilpasningene innebærer mer fleksibilitet og muligheter for et kortere og noe annerledes tilbud i introduksjonsprogrammet og norskopplæring til ukrainske flyktninger. Deltakelse i introduksjonsprogrammet er frivillig for personer med kollektiv beskyttelse. Programmet skal minst bestå av arbeids- og utdanningsrettet innhold og et språktilbud, og gruppen har rett til gratis opplæring i norsk i opptil ett år. For dem med barn under 18 år skal også kurs i foreldreveiledning inngå i introduksjonsprogrammet (IMDi, 2022b). Det er i tillegg mulig for denne gruppen å delta i introduksjonsprogrammet på deltid, i kombinasjon med arbeid. I motsetning til andre flyktninger, kan de med kollektiv beskyttelse også forlate introduksjonsprogrammet for å jobbe uten å miste rettigheter til senere deltakelse i programmet (Hernes et al., 2022; IMDi, 2022b).

Kartlegginger viste tidlig at mange i denne gruppen har et høyt utdanningsnivå. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) utvidet i april 2022 godkjenningsordningen for utenlandsk utdanning til også å gjelde utdanninger fra Ukraina. Det har gjort at ukrainske flyktninger kunne få utdanningen sin godkjent enklere og raskere. I løpet av 2022 mottok NOKUT nesten 800 slike søknader. Dette var en åttedobling i antall søknader sammenliknet med året før (NOKUT, 2022).

I 2022 ble det registrert ca. 7 700 deltakere fra Ukraina i introduksjonsprogrammet. 78 prosent av dem var kvinner (SSB, 2022k). Få deltakere rakk å avslutte introduksjonsprogrammet i løpet av 2022, bare om lag 150 personer (IMDi, 2023b).

Undersøkelser av flyktningers egne erfaringer med introduksjonsprogrammet viser høy tilfredshet med introduksjonsprogram og norskopplæring både blant deltakere fra Ukraina og blant deltakere med bakgrunn fra andre land (IMDi, 2023c). Drøyt åtte av ti i begge gruppene opplever introduksjonsprogrammet som nyttig og relevant for videre yrkeskarriere. Om lag ni av ti svarer at de liker å delta i norskopplæring, og at de har en god relasjon til sine lærere og programrådgivere. Likevel svarer en høy andel av ukrainske flyktninger, 68 prosent, at det er for lite tid til opplæring og at introduksjonsprogrammet deres har for kort varighet (IMDi, 2023c).

Fremover vil det være viktig med oppdatert kunnskap om overgangen til arbeid og utdanning når en stor andel av de første kohortene med ukrainere avslutter programmet i løpet av høsten 2023.