Referanser

Sist oppdatert: 20. desember 2023
  • Akay, P. A., & Ahmadi, N. (2022). The Work Environment of Immigrant Employees in Sweden—A Systematic Review. Journal of International Migration and Integration, 23, 2235-2268.
  • Akin, D., Wold, L. K., Stokke, M., & Skarli, J. B. (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge. Rapport 2022:25. Rena: Høgskolen i Innlandet.
  • Alecu, A. I., & Drange, I. (2019). Barriers to Access? Immigrant Origin and Occupational Regulation. Nordic Journal of Migration Research, 9 (1), 37–59.
  • Andersson, L., Jakobsson, N., & Kotsadam, A. (2012). A field experiment of discrimination in the Norwegian housing market: Gender, Class, and Ethnicity. Land Economics, 88 (2), 233–240.
  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2021). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven).
  • Arnesen, P. K. (2020). Innvandrere bor trangere. SSB Analyse 2020/18. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Bakken, A., & Strandbu, Å. (2023). Idrettsdeltakelse blant ungdom - Før, under og etter koronapandemien. Rapport 2023:4. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2015). Regjeringens mål for integrering. 
  • Barstad, A., & Sørlien Molstad, C. (2020). Integrering av innvandrere i Norge. Begreper, indikatorer og variasjoner mellom grupper. Rapporter 2020/44. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Bergh, A., & Bjørnskov, C. (2011). Historical Trust Levels Predict the Current Size of the Welfare State. Kyklos, 64 (1), 1–19.
  • Bergh, J., Christensen, D. A., & Matland, R. E. (2020). Inviting immigrants in: Field experiments in voter mobilization among immigrants in Norway. Electoral Studies, 66 (102160).
  • Bergh, J., Christensen, D. A., & Matland, R. E. (2021). When is a Reminder Enough? Text Message Voter Mobilization in a European Context. Political Behavior 43, 1091-1111.
  • Birkelund, G. E., Chan, T. W., Ugreninov, E., Midtbøen, A., & Rogstad, J. (2019). Do terrorist attacks affect ethnic discrimination in the labour market? Evidence from two randomized field experiments. The British Journal of Sociology, 70 (1), 241–260.
  • Birkelund, G. E., Johannessen, L. E. F., Rasmussen, E. B., & Rogstad, J. (2020). Experience, stereotypes, and discrimination. Employers’ reflection on their hiring behavior. European Societies, 22 (4), 503–524.
  • Birkelund, G. E., Lillehagen, M., Ekre, V. P., & Ugreninov, E. (2014). Fra utdanning til sysselsetting. En forløpsanalyse av indiske og pakistanske etterkommere i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55 (4), 386–414.
  • Bjørnset, M., Sterri, E. B., & Rogstad, J. (2021). Gjennom nåløye: Forskjellsbehandling i rekrutteringsprosesser i offentlig sektor. Søkelys på arbeidslivet, 38 (3–4), 226–241.
  • Borchrevink, K., & Birkvad, I. R. (2022). Religious norms and homeownership among Norwegian Muslim Women. Journal of Ethnic and Migration Studies, 48 (5), 1228–1245.
  • Borsch, A. S., De Montgomery, C.J., Gauffin, K., Eide, K., Heikkilä, E., & Vrålstad, S. (2019). Health, Education and Employment Outcomes in Young Refugees in the Nordic Countries: A Systematic Review. Scandinavian Journal of Public Health, 47 (7), 735-747.
  • Bratsberg, B., Ferwerda, J., Finseraas, H., & Kotsadam, A. (2021). How Settlement Locations and Local Networks Influence Immigrant Political Integration. American Journal of Political Science, 65 (3), 551–565.
  • Bratsberg, B., Raaum, O., & Røed, K. (2017). Immigrant labour market integration across admission classes. Nordic Economic Policy Review, 7, 17–54.
  • Bratsberg, B., Raaum, O., & Røed, K. (2018). Job Loss and Immigrant Labour Market Performance. Economica, 85 (337), 124–151.
  • Brekke, J.-P., & Fladmoe, A. (2022). Integreringsbarometeret 2022. Rapport 2022:6. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
  • Brekke, T. (2018). Halal money: Financial inclusion and demand for Islamic banking in Norway. Research & Politics, 5 (1), 1–7.
  • Bruer-Skarsbø, Ø. (2020). Sykefravær blant innvandrere. SSB. 
  • Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H., & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. Fafo-rapport 2014:44. Oslo: Fafo.
  • Bufdir. (2022). Statistikk og analyse fra krisesentrene i Norske kommuner. Bufdir. 
  • Bye, K. S. (2021). Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere. SSB Analyse 2021/06. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Bygnes, S. (2021). Not all Syrian Doctors Become Taxi Drivers: Stagnation and Continuity Among Highly Educated Syrians in Norway. Journal of International Migration and Integration, 22, 33–46.
  • Cheung, S. Y., & Phillimore, J. (2016). Gender and Refugee Integration: A Quantitative Analysis of Integration and Social Policy Outcomes. Journal of Social Policy, 46 (2), 211-230.
  • Dalen, H. B., & Larsson, M. R. (2022). Store forskjeller i innvandreres livskvalitet. SSB analyse 2022/2. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Dalen, K., Flatø, H., & Friberg, J. H. (2022). Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen Fafo-rapport 2022:15. Oslo: Fafo.
  • Dalgard, A. B. (2018). Barn av innvandrere velger ofte partner med innvandrerbakgrunn. SSB. 
  • Di Stasio, V., Lancee, B., Veit, S., & Yemane, R. (2021). Muslim by default or religious discrimination? Results from a cross-national field experiment on hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies, 47 (6), 1305–1326.
  • Dinesen, P. T. (2012). Does Generalized (Dis)Trust Travel? Examining the Impact of Cultural Heritage and Destination- Country Environment on Trust of Immigrants. Political Psychology, 33 (4), 495–511.
  • Diskrimineringsnemda. (2023). Klagesaker. 
  • Drange, I. (2016). Degrees of closure and economic success in the Norwegian labour market: Field of study and non-Western immigrant performance. Journal of Education and Work, 29 (4), 402-426.
    Drange, I., & Helland, H. (2018). The Sheltering Effect of Occupational Closure? Consequences for Ethnic Minorities’ Earnings. Work and Occupations, 46 (1), 45–89.
  • Drange, N. (2018). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn. Rapporter 2018/34. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Drange, N. (2021). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 3: Oppfølging av barna på åttende trinn. Rapporter 2021/30. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Drange, N., & Havnes, T. (2015). Childcare before age two and the development of language and numeracy. Evidence from a lottery. 808, Discussion Papers. Oslo: Statistics Norway.
  • Drange, N., & Telle, K. (2015). Promoting integration of immigrants: Effects of free childcare on child enrollment and parental employment. Labour Economics, 34, 26–38.
  • Dzamarija, M. T. (2022). Eldre innvandrere i Norge. Demografi, boforhold, inntekt, formue og helse. Rapporter 2022/2. Oslo/Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.
  • Dzamarija, M. T., Molstad, C. S., & Østby, L. (2022). Så mange ukrainere bor det i Norge. SSB. 
  • Dzamarija, M. T., & Syse, A. (2016). Dødelighet blant innvandrere etter innvandringsgrunn. SSB Analyse 2016/5. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Edelmann, F. S., & Villund, O. (2022). Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? SSB. 
  • Eime, R. M., Young, J. A., Harvey, J. T., Charity, M. J., & Payne, W. R. (2013). A systematic review of the psychological and social benefits of participation in sport for children and adolescents: Informing development of a conceptual model of health through sport. International Journal of Behavioral Nutrition og Physical Activity, 10, 1–21.
  • Eimhjellen, I., & Arnesen, S. (2018). Organisasjonsengasjement blant innvandrarar. Rapport 2018:3. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
  • Eimhjellen, I., Bentsen, H. L., & Wollebæk, D. (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Rapport 2020:2. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
  • Ekren, R., & Grendal, O. N. (2021). Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. SSB. 
  • Ellefsen, R., Banafsheh, A., & Sandberg, S. (2022). Resisting racism in everyday life: From ignoring to confrontation and protest. Ethnic and Racial Studies, 45 (16), 435–457.
  • Ellefsen, R., & Sandberg, S. (2022). A repertoire of everyday resistance: Young Muslims’ responses to anti-Muslim hostility. Journal of Ethnic and Migration Studies, 48 (11), 2601–2619.
  • Epland, J., & Normann, T. M. (2021). 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. SSB. 
  • Epland, J., & Normann, T. M. (2023). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. SSB. 
  • Erdal, M. B., Elin Martine Doeland, & Tellander, E. (2018). How citizenship matters (or not): The citizenship–belonging nexus explored among residents in Oslo, Norway. Citizenship Studies, 22 (7), 705–724.
  • Erdal, M. B., & Midtbøen, A. (2023). «Birthplace unknown»: On the symbolic value of the passport for identity-construction among naturalised citizens. Identities, 30(1), 19–37.
  • Espegren, A., Mjelde, H., Guribye, E., Danielsen, Å. Ø., Staver, A. B., & Eimhjellen, I. (2022). Innvandrerperspektiv på sivilsamfunnsdeltakelse: Ulike innvandrergruppers opplevelse av barrierer og suksessfaktorer for deltakelse. Rapport 2022:7. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
  • Eurostat. (2023). Statistics on young people neither in employment nor in education or training. 
  • Fangen, K., & Paasche, E. (2013). Young adults of ethnic minority background on the Norwegian labour market: The interactional co-construction of exclusion by employers and customers. Ethnicities, 13 (5), 607–624.
  • Finseraas, H., Hanson, T., Johnsen, Å., Kotsadam, A., & Torsvik, G. (2019). Trust, ethnic diversity, and personal contact: A field experiment. Journal of Public Economics, 173, 72–84.
  • Finseraas, H., Kotsadam, A., & Polavieja, J. (2022). Ancestry, Culture and Voter Turnout in Two Generations. Political Behavior, 44, 201–226.
  • Fladmoe, A., & Nadim, M. (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022) Rapport 2023:7. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
  • Flage, A. (2018). Ethnic and gender discrimination in the rental housing market: Evidence from a meta-analysis of correspondence tests, 2006-2017. Journal of Housing Economics, 41, 251–273.
  • Folkehelseinstituttet. (2022a). Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. 
  • Folkehelseinstituttet. (2022b). Rasisme og diskriminering kan påvirke helsen. 
  • Friberg, J. H. (2019). Does selective acculturation work? Cultural orientations, educational aspirations, and school effort among children of immigrants in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies, 45 (15), 2844–2863.
  • Friberg, J. H. (2021). Who wants to be Norwegian—Who gets to be Norwegian? Identificational assimilation and non-recognition among immigrant origin youth in Norway. Ethnic and Racial Studies, 44 (16), 21–43.
  • Friberg, J. H., & Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport 2019:1. Oslo: Fafo.
  • Friberg, J. H., & Midtbøen, A. (2018). Ethnicity as skill: Immigrant employment hierarchies in Norwegian low-wage labour markets. Journal of Ethnic and Migration Studies, 44 (9), 1463–1478.
  • Friberg, J.H., & Sterri, E.B. (2021). Decline, Revival, Change? Religious Adaptations among Muslim and Non-Muslim Immigrant Origin Youth in Norway. International Migration Review, 55 (3), 718-745.
  • Friberg, J.H., & Sterri, E.B. (2023). Sosial kontroll og integrasjon. Betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. Fafo-rapport 2023:14. Oslo: Fafo.
  • Fyhn, T., Radlick, R. L., & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning. En analyse av unge i NEET-kategorien. Rapport 2021:2. Oslo: Norce.
  • Gele, A. A., Johansen, R. E. B., & Sundby, J. (2012). When female circumcision comes to the West: Attitudes toward the practice among Somali immigrants in Oslo. BMC Public Health, 12 (697), 1–10.
  • Gele, A. A., Kumar, B., Hjelde, K. H., & Sundby, J. (2012). Attitudes toward female genital circumcision among Somali immigrants in Oslo: A qualitative study. International Journal of Women’s Health, 4, 7–17.
  • Goodman, S. W. (2023). Citizenship Studies: Policy Causes and Consequences. Annual Review of Political Science, 26, 135–152.
  • Guldbrandsen, F., Kulasingam, A. S., Sørlien Molstad, C., & Steinkellner, A. (2021). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldres fordeling på kommunenivå. Rapporter 2021/8. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Hafstad, G.S., & Augusti E. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. Rapport 2019:4. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
  • Hainmuller, J., Hangartner, D., & Pietrantuono, G. (2017). Catalyst or Crown: Does Naturalization Promote the Long-Term Social Integration of Immigrants? American Political Science Review, 111 (2), 256–276.
  • Hansen, H.-T., Holmås, T., Islam, K., & Naz, G. (2014). Sickness Absence among Immigrants in Norway: Does Occupational Disparity Matter? European Sociological Review, 30 (1), 1–12.
  • Harris, S. M., Sandal, G. M., Bye, H. H., Palinkas, L. A., & Binder, P.-E. (2021). Integration Is Correlated with Mental Health Help-Seeking from the General Practitioner: Syrian Refugees’ Preferences and Perceived Barriers. Frontiers in Public Health, 9, 1952.
  • Havnes, T., & Mogstad, M. (2011). No Child Left Behind: Subsidized Child Care and Children’s Long-Run Outcomes. American Economic Journal: Economic Policy, 3 (2), 97–129.
    Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). «Det var ikke bare en ferie.» Rapport fra ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.
  • Hermansen, A. S. (2016). Moving Up or Falling Behind? Intergenerational Socioeconomic Transmission among Children of Immigrants in Norway. European Sociological Review, 32 (5), 675-689.
  • Hernes, V., Deineko, O., Myhre, M. H., Liodden, T., & Staver, A. B. (2022). Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway. Report 2022:11. Oslo: Norwegian Institute for Urban and Regional Research.
  • Høydahl, E. (2008). Vestlig og ikke-vestlig—Ord som ble for store og gikk ut på dato. SSB Samfunnsspeilet, 4/2008.
    Ichou, M., & Wallace, M. (2019). The Healthy Immigrant Effect: The Role of Educational Selectivity in the Good Health of Migrants. Demographic Research, 40, 61–94.
  • IMDi. (2021). Personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt. 
  • IMDi. (2022a). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Oslo: IMDi.
  • IMDi. (2022b). Innhold i introduksjonsprogrammet for personer med kollektiv beskyttelse. 
  • IMDi. (2022c). Statistikk. Barnehagedeltakelse etter alder. 
  • IMDi. (2022d). Statistikk. Kvalifisering og introduksjonsprogram i Norge. 
  • IMDi. (2023a). 10 000 ukrainske flyktninger bosatt i år. 
  • IMDi. (2023b). Nøkkeltall for introduksjonsprogrammet 2022. 
  • IMDi. (2023c). Ukrainske flyktningers første erfaringer med introduksjonsprogrammet. 
  • IOM. (u.å.). Integration and social cohesion: Key elements for reaping the benefits of migration. Global Compact Thematic Paper.
  • ISF. (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge. Mobilitet, assimilering, diskriminering. 
  • ISF. (2023). Integreringsbarometeret. Tilleggsundersøkelse—Betydningen av krigen i Ukraina. 
  • Jacobsen, S. E., Andersen, P. L., Sletten, M., & Arnesen, D. (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Betydningen av sosioøkonomiske ressurser, geografi og landbakgrunn. Rapport 2021:1. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
  • Johansen, R. E. B. (2019). Blurred transitions of female genital cutting in a Norwegian Somali Community. PLOS ONE, 14 (8), 1–22.
  • Joppke, C. (2007). Transformation of citizenship: Status, rights, identity. Citizenship Studies, 11 (1), 37–48.
  • Kanas, A., & Müller, K. (2021). Immigrant Women’s Economic Outcomes in Europe: The Importance of Religion and Traditional Gender Roles. International Migration Review, 55 (4), 1231–1264.
  • Kann, I. C., Dokken, T., & Yin, J. (2019). Arbeidsledige innvandrere—Hvor lenge er de ledige og hva gjør de etterpå? Arbeid og velferd. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeidsledige-innvandrere-hvor-lenge-er-de-ledige-og-hva-gjor-de-etterpa
  • Kiamanesh, P., & Hauge, M.-I. (2019). «We are not weak; we just experience domestic violence»—Immigrant women’s experiences of encounters with service providers as a result of domestic violence. Child and Family Social Work, 24 (2), 301–308.
  • Kindt, M. T. (2018). Right choice, wrong motives? Narratives about prestigious educational choices among children of immigrants in Norway. Ethnic and Racial Studies, 41 (5), 958–976.
  • Kindt, M.T. (2022). Negotiating independence and tradition: plans for career, marriage, and family among daughters of immigrants enrolled in higher education in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies, 48 (11), 2819-2835.
  • Kirkeberg, M. I. (2023). Høyeste antall flyktninger noensinne. SSB. 
  • Kirkeberg, M. I., Dzamarija, M. T., Bratholmen, N. V., & Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre-hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. Rapporter 2019/21. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Kitterød, R. H., & Nadim, M. (2020). Embracing gender equality. Demographic Research, 42, 411-440.
    Kjeøy, I., & Tyldum, G. (2022). Assessing future migration among Ukrainian refugees in Poland and Norway. Fafo-rapport 2022:23. Oslo: Fafo.
  • Kjøllesdal, M., Gerwing, J., & Indseth, T. (2023). Health risks among long-term immigrants in Norway with poor Norwegian language proficiency. Scandinavian Journal of Public Health, 51 (3), 422–429.
    Kjøllesdal, M., Straiton, M. L., Øien-Ødegaard, C., Aambø, A., Holmboe, O., Johansen, R., Grewal, N. K., & Indseth, T. (2019). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet.
  • Kleven, Ø. (2017). Innvandrere og stortingsvalget 2017 - Valgatferd blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknet med øvrig befolkning. SSB. 
  • Kleven, Ø. (2021). Valgdeltakelsen sank litt blant de middelaldrende. SSB. 
  • Kleven, Ø., & Bergseteren, T. (2022). Innvandrere og kommunestyrevalget 2019. Stemmeberettigede, valgatferd og representasjon. Rapporter 2022/44. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Korzeniewska, L., & Erdal, M. B. (2021). Deskilling unpacked: Comparing Filipino and Polish Migrant nurses’ professional experiences in Norway. Migration Studies, 9 (1), 1–20.
  • Kumar, B. (2022). Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. FHI.
  • Kunnskapsdepartementet. (2018). Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
  • Labberton, A. S., Hansen, T. M., Skogheim, T. S., & Helland, Y. (2023). Healthcare needs among refugees from Ukraine arriving in Norway during 2022. FHI. 
  • Larsen, E. N., & Di Stasio, V. (2021). Pakistani in the UK and Norway: Different contexts, similar disadvantage. Results from a comparative field experiment in hiring discrimination. Journal of Ethnic and Migration Studies, 47 (6), 1201–1221.
    Larsen, E. N., Rogne, A. F., & Birkelund, G. E. (2018). Perfect for the Job? Overqualification of Immigrants and their Descendants in the Norwegian Labour Market. Social Inclusion, 6 (3), 78–103.
  • LDO. (2022). Kontroller uten kontroll. En kartlegging av etniske minoriteters møte med norsk politi, og en menneskerettighetsvurdering av lovverk og praksis. Oslo: Likestillings- og diskrimineringsombudet.
  • Levekårsundersøkelsen, SSB. (2022). Tabell 13847: Politisk deltakelse, etter aktivitet, år og landbakgrunn. 
  • Lidén, H., Bredal, A., & Reisel, L. (2014). Transnasjonal oppvekst: Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Rapport 2014:5. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
  • Lien, H. (2019). Norges sykefravær passerte Sveriges og Nederlands etter lovendringer. SSB Analyse 2019/08. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Lien, H. (2022). Ni av ti sysselsatte innvandrere er tilfreds med jobben sin. SSB. 
  • Lien, I.-L., & Schultz, J.-H. (2013). Internalizing Knowledge and Changing Attitudes to Female Genital Cutting/Mutilation. Obstetrics and Gynecology International, 467028, 1–10.
  • Ljunggren, J., & Orupabo, J. (2020). Moving beyond: Narratives of higher educational aspirations among descendants of immigrans in vocational training. British Journal of Sociology Education, 41 (5), 701–716.
  • Lunde, E. S., & Texmon, I. (2013). Innvandrerens møte med fastlegen. SSB Samfunnsspeilet, 5/2013.
  • Lunde, H. (2023). 1 av 3 fra Ukraina. SSB. 
  • Lunde, H., & Lysen, J. (2022). Norskprøveresultater og arbeidsmarkedsstatus. Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet.
  • Rapporter 2022:7. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Mastekaasa, A., & Birkelund, G. E. (2022). The intergenerational transmission of social advantage and disadvantage: Comprehensive evidence on the association of parents’ and children’s educational attainments, class, earnings, and status.
  • European Societies, 25 (1), 66-86.
  • Midtbøen, A. (2015a). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55 (1), 3–30.
  • Midtbøen, A. (2015b). The context of employment discrimination: Interpreting the findings of a field experiment. The British
  • Journal of Sociology, 66 (1), 193–214.
  • Midtbøen, A. (2016). Discrimination of the Second Generation: Evidence from a Field Experiment in Norway. Journal of
  • International Migration and Integration, 17 (1), 253–272.
  • Midtbøen, A. (2021). Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat. Tidsskrift for samfunnsforskning, 62 (1), 106–115.
  • Midtbøen, A., & Kitterød, R. H. (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3 (5), 353–371.
  • Midtbøen, A., & Nadim, M. (2022). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-Generation Social Mobility. International Migration Review, 56 (1), 97–122.
  • Midtbøen, A., & Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. Rapport 2012:1). Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
  • Moe, V. (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Oslo: HL-senteret.
  • Moe, V., & Døving, C. A. (2022). Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge. HL-senteret og Likestillingssenteret KUN.
  • Molstad, C. S. (2021). Fortsatt positive holdninger til innvandrere. SSB. 
  • Nadim, M., & Fladmoe, A. (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2 (2), 129-149.
  • Nadim, M., & Midtbøen, A. (2023). Gendered Consequences of Social Mobility: Second-Generation Immigrants’ Work-Care Considerations in High-Status Occupations in Norway. Sociology, Online First, 1–17.
  • Nannestad, P., Svendsen, G. T., Dinesen, P. T., & Sønderskov, K. M. (2014). Do institutions or culture determine the level of social trust? The natural experiment of migration from non-Western to Western Countries. Journal of Ethnic and Migration
  • Studies, 40 (4), 544–565.
  • Nav. (2023). Helt ledige. Statistikk. 
  • NKVTS. (2023). Hva er vold i nære relasjoner? En veileder om vold i nære relasjoner. NKVTS. 
  • NOKUT. (2022). Årsrapport 2023. Sikre kvalitet, skape tillit.
  • Normann, T. M. (2021). Barna som vokser opp i lavinntekt. SSB. 
  • Normann, T. M., & Hetland, A. (2021). Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling. SSB. 
  • Norris, P., Frank, R. W., & Martinez i Coma, F. (2014). Measuring electoral integrity around the world: A new dataset. PS.
  • Political Science and Politics, 47 (4), 789–798.
  • NOU 2021:2 (2021). Kompetanse, aktivitet og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Departementene.
  • OECD. (2018). Investing in Youth: Norway. OECD Publishing.
  • OECD/EU. (2018). Settling In 2018: Indicators of immigrant integration. OECD Publishing.
  • OECD/EU. (2023). Settling In 2023. Indicators of Immigrant Integration. OECD Publishing.
  • Olsen, B. (2020). Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn. SSB. Statistisk Sentralbyrå. 
  • Olsen, B. (2023). Sysselsettingen blant innvandrere var uendret i 2022. SSB. 
  • Oppøyen, M. S. (2022). En av fem opplever diskriminering. SSB. 
  • Orupabo, J. (2018). Cultural stereotypes and professional self-socialisation in the transition from education to work. Journal of Education and Work, 31 (3), 234–246.
  • Orupabo, J., Drange, I., & Abrahamsen, B. (2020). Multiple frames of success: How second-generation immigrants experience educational support and belonging in higher education. Higher Education, 79, 921–937.
  • Perlic, B., Stolpe Foss, E., & Moafi, H. (2020). Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring.
  • Rapporter 2020/33. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Peters, F., Schmeets, H., & Vink, M. (2020). Naturalization and Immigrant Earnings: Why and to Whom Citizenship Matters.
  • European Journal of Population, 36, 511–545.
  • Proba. (2019). Hvordan måle integrering? Forslag til et helhetlig indikatorsett for måling av integrering i Norge. Rapport 2019:3. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
  • Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. Rapport 2021:10. Oslo: Proba samfunnsanalyse.
  • Putnam, R. (2016). Our Kids. The American Dream in Crisis. New York: Simon and Schuster.
  • Quillian, L., Heath, A., Pager, D., Midtbøen, A., Fleischmann, F., & Hexel, O. (2019). Do some countries discriminate more than others? Evidence from 97 field experiments of racial discrimination in hiring. Sociological Science, 6 (18), 467–496.
  • Rawls, J. (2005). Political liberalism. New York: Columbia University Press.
  • Rothstein, B. (2001). Social Capital in the Social Democratic Welfare State. Politics & Society, 29 (2), 207–241.
  • Rosten, M.G., & Smette, I. (2023). Pragmatic, pious and pissed off: Young Muslim girls managing conflicting social norms and social control. Journal of Youth Studies 26 (1), 136-151.
  • Röder, A. (2015). Immigrants’ attitudes toward homosexuality: Socialization, religion, and acculturation in European host societies. International Migration Review, 49 (4), 1042–1070.
  • Röder, A., & Mühlau, P. (2012). Low expectations or different evaluations: What explains immigrants’ high levels of trust in host-country institutions? Journal of Ethnic and Migration Studies, 38 (5), 777–792.
  • Schiro, E. C., Foss, E. S., & Bekkengen, F. V. (2022). Mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn. Tall som forteller. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Sener, M.Y., Willmann-Robleda, Z., Wong, N., & Hatleskog, A.B. (2023). Bedre beskyttelse for voldsutsatte flyktninger og innvandrere. Rapport 2023:1. Oslo: VID vitenskapelige høyskole.
  • Sichling, F., & Plöger, J. (2018). Leisurely encounters: Exploring the links between neighborhood context, leisure time activity and adolescent development. Children and Youth Services Review, 91, 137–148.
  • Smette, I., Hyggen, C., & Bredal, A. (2021). Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom: Omfang og mønstre i og utenfor skolen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 62(1), 5–26.
  • Solhjell, R., Saarikkomäki, E., Haller, M. B., Wästerfors, D., & Kolind, T. (2019). «We are seen as a threat». Police stops of young ethnic minorities in the Nordic countries. Critical Criminology, 27, 347–361.
    Spijkerboer, T. (Ed.) (2013). Fleeing homophobia: Sexual orientation, gender identity and asylum. Routledge.
  • SSB. (2019a). Tabell 04980: Kommunestyremedlemmer, etter landbakgrunn og parti/valgliste 2003—2019. 
  • SSB. (2019b). Tabell 06523: Listekandidater til kommunestyrevalget, etter kjønn, parti/valgliste og alder 2007-2019. 
  • SSB. (2019c). Tabell 06541: Listekandidater til kommunestyrevalget med innvandrerbakgrunn, etter kjønn og landbakgrunn 2007-2019. 
  • SSB. (2019d). Tabell 12813: Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Valgdeltakelse, etter kjønn og innvandringskategori (prosent). 
  • SSB. (2020). Tabell 07115: Registrerte helt arbeidsledige innvandrere og deltakere på tiltak. 
  • SSB. (2021a). Tabell 12836: Arbeidsstyrkestatus, etter familietype, innvandringskategori, prioritert arbeidsstyrkestatus, statistikkvariabel, år, alder og kjønn. 
  • SSB. (2021b). Tabell 09572: Personer under 18 år i husholdninger med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt (EU- og OECD-skala), etter landbakgrunn. 
  • SSB. (2021c). Tabell 10515: Innvandreres inntekt etter skatt per forbruksenhet, etter gruppe, statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2021d). Tabell 10824: Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet for innvandrere. Status på arbeidsmarkedet i november, etter kjønn. 
  • SSB. (2021e). Tabell 13358: Stortingsvalget. Valgdeltakelse, etter kjønn og innvandringskategori. Utvalgte kommuner. 
  • SSB. (2022a). Tabell 11291: Utdanningsnivå for innvandrere, etter landbakgrunn (grupper av land), innvandringsgrunn og kjønn 2014 - 2021. 
  • SSB. (2022b). Tabell 13260: Elever i videregående opplæring, etter innvandringskategori, ønsker til utdanningsprogram, kurstrinn, studieretning/utdanningsprogram, statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2022c). Tabell 13715: Grunnskolepoeng, etter innvandringskategori, statistikkvariabel, år og lavinntektsstatus.
  • SSB. (2022d). Tabeller: Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen. 
  • SSB. (2022e). Tabell 13840: Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen. Landbakgrunn og tillit 2022. 
  • SSB. (2022f). Tabell 13825 Frivillig innsats i ulike organisasjoner, etter type organisasjon, timer per måned, statistikkvariabel, år og landbakgrunn. 
  • SSB. (2022g). Tabell 13832: Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen: Landbakgrunn og type frivillig innsats siste 12 måneder 2022. 
  • SSB. (2022h). Tabell 07497: Grunnskolepoeng, etter innvandringskategori, statistikkvariabel, år og kjønn. 
  • SSB. (2022i). Tabell 08091: Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull, etter statistikkvariabel, innvandringskategori, kjønn, alder og år. 
  • SSB. (2022j). Tabell 09430: Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, år og innvandringskategori. 
  • SSB. (2022k). Tabell 09435: Deltakere i introduksjonsprogrammet, etter alder og kjønn. 
  • SSB. (2022l). Tabell 09492: Konsultasjoner hos fastlegen, etter innvandringskategori. 
  • SSB. (2022m). Tabell 09623: Innvandrere 16 år og over. Absolutte tall, etter utdanningsnivå, år og landbakgrunn. 
  • SSB. (2022n). Tabell 10793: Gjennomsnittlig skalapoeng på nasjonale prøver, etter kjønn, innvandringskategori, statistikkvariabel, år, klassetrinn og prøve. 
  • SSB. (2022o). Tabell 11036: Personer, etter region, innvandringskategori, eierstatus og år. 
  • SSB. (2022p). Tabell 11037: Personer, etter bygningstype, år og innvandringskategori. 
  • SSB. (2022q). Tabell 11045: Personer, etter innvandringskategori, trangboddhet og år. 
  • SSB. (2022r). Tabell 11360: Norskprøveresultater, etter prøveresultat og år. 
  • SSB. (2022s). Tabell 11609: Sysselsatte innvandrere. 4. Kvartal, etter landbakgrunn, botid, statistikkvariabel, år, alder og kjønn. 
  • SSB. (2022t). Tabell 11711: Sysselsatte, etter alder, statistikkvariabel, år og innvandringskategori. 
  • SSB. (2022u). Tabell 12551: Kjønn- landbakgrunn- alder- og arbeidstidsfordeling (11 grupper) blant sysselsatte. 4. Kvartal 2015 - 2022. 
  • SSB. (2022v). Tabell 12552: Sysselsatte. 4. Kvartal, etter arbeidstid, statistikkvariabel, år, alder og landbakgrunn. 
  • SSB. (2022w). Tabell 12694: Sysselsatte innvandrere. 4. Kvartal, etter innvandringsgrunn, botid, statistikkvariabel, år og kjønn. 
  • SSB. (2022x). Tabell 12908: Landbakgrunns- og aldersfordelt (10 grupper) sykefravær for innvandrere. 
  • SSB. (2022y). Tabell 12969: Gjennomføring i videregående opplæring, etter fullføringsgrad, todelt utdanningsprogram, kjønn og innvandringskategori. 
  • SSB. (2022z). Tabell 13462: Gjennomføring for nye studenter på 5-årige masterutdanninger, etter fullføringsstatus, kjønn og innvandringskategori. 
  • SSB. (2022aa). Tabell 13805: Livskvalitet. Andel personer, etter landbakgrunn, statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2022ab) Tabell 07114: Utenlandske statsborgere som har fått norsk statsborgerskap, etter tidligere statsborgerskap 1977 - 2021. 
  • SSB. (2023a). Tabell 08790: Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere 2002 - 2023. 
  • SSB. (2023b). Tabell 13859: Svar, etter spørsmål om eget forhold til innvandrere, statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2023c). Tabell 08783: Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag, etter statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2023d). Tabell 08778: Holdning til sju påstander om innvandrere 2002 - 2023. 
  • SSB. (2023e). Tabell 01223: Befolkning og endringer hittil i år, etter kvartal (u) og statistikkvariabel.
  • SSB. (2023f). Tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, totalt, etter kjønn og landbakgrunn (verdensdel) (K) 1970 - 2023. 
  • SSB. (2023g). Tabell 07110: Innvandrere, etter landbakgrunn, statistikkvariabel, år og kjønn. 
  • SSB. (2023h). Tabell 07113: Innvandringer, etter innvandringsgrunn, første statsborgerskap og innflyttingsår. 
  • SSB. (2023i). Tabell 07459: Befolkning, etter alder, statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2023j). Tabell 08784: Kontakt med innvandrere på ulike arenaer 2002 - 2023. 
  • SSB. (2023k). Tabell 09817: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter region, år, innvandringskategori og landbakgrunn. 
  • SSB. (2023l). Tabell 10598: Innvandrere, etter botid, statistikkvariabel og år. 
  • SSB. (2023m). Tabell 13055: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn, statistikkvariabel, år og alder.
  • SSB. (2023n). Tabell 13880: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn, statistikkvariabel og år. 
  • Steinkellner, A. (2023). Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst. SSB. 
  • Steinkellner, A., Krokedal, L., & Andersen, E. (2023). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. SSB. 
  • Sterri, E. B. (2021). Stability and change in attitudes towards homosexuality among immigrant-origin adolescents in Norway. Migration Studies, 9 (4), 1708–1733.
  • Stokke, K., & Erdal, M. B. (2017). Political geographies of citizenship. Norwegian Journal of Geography, 71 (4), 189–192.
  • Strandbu, Å., Bakken, A., & Sletten, M. (2019). Exploring the minority-majority gap in sport participation: Different patterns for boys and girls? Sports in Society, 22 (4), 606–624.
  • Strøm, F. (2023). Nesten åtte av ti nyankomne flyktninger er fra Ukraina. SSB. 
  • Strøm, F., Kirkeberg, M. I., & Epland, J. (2020). Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. Rapporter 2020/36. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Strøm, F., & Molstad, C. S. (2020). Holdninger til innvandrere og innvandring 2020. Rapporter 2020:49. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
  • Strøm, F., & Molstad, C. S. (2022). Stabilt positive holdninger til innvandrere etter flyktningstrøm fra Ukraina. SSB. 
  • Støren, K. S. (2019). Innvandrere har mindre tillit til sine medmennesker. SSB. 
  • Sønsthagen, A. G. (2020). Early childcare as arenas of inclusion: The contribution of staff to recognizing parents with refugee backgrounds as significant stakeholders. European Early Childhood Education Research Journal, 28 (3), 304–318.
  • Taha, S. (2023). Flere innvandrere i midlertidige stillinger. SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flere-innvandrere-i-midlertidige-stillinger
  • Tjønndahl, A., & Hovden, J. (2021). ‘Will God condemn me because I love boxing?’ Narratives of young female immigrant Muslim boxers in Norway. European Journal of Women's Studies, 28 (4), 455-470.
  • Tønnessen, M. (2022). Innvandreres bo- og flyttemønstre i Norge. Rapport 2022:12. Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR.
  • Ugreninov, E. (2023). Absence Due to Sickness Among Female Immigrants: Disadvantages Over the Career? Journal of International Migration and Integration 24, 1455–1475.
  • Ugreninov, E., & Turner, L. M. (2023). Next to Nothing: The Impact of the Norwegian Introduction Programme on Female Immigrants’ Labour Market Inclusion. Journal of Social Policy, 52 (1), 107–128.
  • Umblijs, J. (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Rapport 2020:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
  • Van Lancker, W., & Pavolini, E. (2023). Understanding the immigrant-native gap in childcare use: An empirical exploration for 21 European Countries. Acta Sociologica, 66 (1), 74–95.
  • Vrålstad, S., & Wiggen, K. S. (2016). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. SSB. 
  • Wiik, K. A., Dommermuth, L., & Holland, J. A. (2021). Partnership transitions among the children of immigrants in Norway: The role of partner choice. Population Studies, 75 (1), 133–152.
  • Wiik, K. A., & Holland, J. A. (2018). Partner choice and timing of first marriage among the children of immigrants in Norway and Sweden. Acta Sociologica, 61 (2), 143–162.
  • With, M. L. (2019). Lav lønn og tungt arbeid. SSB Analyse 2019:14. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.
    Wollscheid, S., Lynnebakke, B., Kindt, M. T., Karlstrøm, H., & Fossum, L. W. (2022). Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning. Rapport 2022:22. Oslo: NIFU.
  • Ziyada, M. M., Nordberg-Schulz, M., & Johansen, R. E. B. (2016). Estimating the magnitude of female genital mutilation/cutting in Norway: An extrapolation model. BMC Public Health, 16 (110), 1–12.
  • Ødegård, A. M., & Andersen, R. K. (2021). Arbeids- og levekår for bosatte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen. Fafo-rapport 2021:14. Oslo: Fafo.
  • Ødegård, G., & Fladmoe, A. (2017). Samfunnsengasjert ungdom. Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo.
  • Rapport 2017:2. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
    Ødegård, G., & Fladmoe, A. (2020). Are immigrant youth involved in voluntary organizations more likely than their non-immigrant peers to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. Acta Sociologica, 63 (3), 267–283.
Fant du det du lette etter?