Utdanning og kvalifisering

Utdanning er en viktig kilde for å blant annet bedre forstå verden rundt seg og til å forbedre sin livssituasjon. Utvikling av kunnskap og kompetanse kan både være et mål i seg selv, og et sentralt middel for å lykkes på andre viktige områder, som for eksempel deltakelse i arbeidslivet, selvhjulpenhet og utjevning av levekårsulikhet.

Utdanning og kvalifisering er derfor en nøkkel til integrering, og utgjør det første av fire innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi (Kunnskapsdepartementet, 2018). Blant annet er det helt avgjørende for integreringen at barn og unge med innvandrerbakgrunn ikke blir hengende etter i skolesystemet, eller at voksne innvandrere får muligheten til å utvikle sin kompetanse i tråd med egne og arbeidsmarkedets behov.

I det norske arbeidsmarkedet, hvor kvalifisert arbeidskraft er særlig etterspurt, er fullført videregående utdanning ofte viktig for å lykkes. Den store andelen som kun har grunnskoleutdanning, særlig blant flyktninger, er en viktig årsak til ulikhetene i sysselsetting mellom innvandrere og øvrig befolkning (Olsen, 2020). Det er også høyere sysselsettingsandel blant innvandrere som har tatt utdanningen sin i Norge enn de med utdanning fra et annet land. Det gjelder uansett nivå på utdanningen, men forskjellen er størst for flyktninger som har tatt høyere utdanning (NOU, 2021:2).

Barnehagedeltakelse

Barnehagedeltakelsen vokser mest blant de minste barna

Deltakelse i barnehage er positivt for minoritetsspråklige barns språkutvikling og integrering. En rekke norske studier finner positive virkninger av barnehagedeltakelse, tidlig start og gratis kjernetid (se for eksempel Drange, 2016, 2018; Drange og Havnes, 2015; Bråten et al.,2014).

Figur 1. Barnehagedeltakelse, barn i alderen 1-5 år etter språkbakgrunn (IMDi, 2021a)

Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år som går i barnehage har økt fra 77 prosent til 87 prosent i perioden 2013-2021. Denne andelen er fortsatt lavere sammenliknet med de ikke-minoritetsspråklige i samme alder, men forskjellene har sunket siden 2013 (IMDi, 2021a).

Statistikken er også tilgjengelig for barn i de ulike alderstrinnene. De største forskjellene er å finne blant ett- og to-åringene. Samtidig er det blant de minste barna man kan observere størst økning i andelen som går i barnehage i perioden 2013-2021. For minoritetsspråklige ettåringer har denne andelen vokst med 19 prosentpoeng i denne perioden, og utgjorde 58 prosent i 2021. Blant ikke-minoritetsspråklige barn går 85 prosent av ett-åringene i barnehage. Fra og med barna blir tre år er over 90 prosent av de minoritetsspråklige barna, og så godt som alle av de ikke-minoritetsspråklige barna i barnehage (IMDi, 2021a).

Det kan være ulike grunner til lavere barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn, som økonomi, reisevei, kjennskap til barnehagen som institusjon, språklige utfordringer, søknadsprosedyrer og sosiale og kulturelle normer. Moderasjonsordninger som gratis kjernetid, samt informasjonsarbeid er derfor viktige virkemidler for økt barnehagebruk blant minoritetsspråklige familier (Bufdir, 2018).

Resultater i grunnskolen

Stabile forskjeller i resultater i grunnskolen

Grunnskolepoeng benyttes her som en indikator for oppnådde resultater fra grunnskolen og formell kvalifisering til videregående skole. Karakternivå i grunnskolen er i tillegg den enkeltfaktoren som har størst betydning for fullføring av videregående opplæring.

Dersom man ser på innvandrerbakgrunn og kjønn, finner man systematiske forskjeller i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Innvandrere har i snitt lavere resultater etter fullført grunnskole sammenliknet med den øvrige befolkningen. I 2021 var forskjellen om lag 5 poeng, som tilsvarer en halv karakter. Norskfødte med innvandrerforeldre har i gjennomsnitt 2 grunnskolepoeng færre enn den øvrige befolkningen (SSB, 2021b).

Figur 2. Grunnskolepoeng, etter innvandrerkategori og kjønn. 2021 (SSB, 2021b)

Figuren over viser at resultatene varierer med kjønn og landbakgrunn. Innvandrere fra landgruppe 1 har i snitt 4 poeng mer enn de fra landgruppe 2. Jenter oppnår flere grunnskolepoeng enn gutter uavhengig av innvandrerkategori og landbakgrunn. Karakternivået i grunnskolen har økt i likt tempo over tid for alle gruppene i figuren, så forskjellene mellom disse gruppene har vært tilnærmet uendret siden 2009.

Fullføringsgrad i videregående skole

Stadig flere fullfører videregående opplæring

For å måle gjennomføring i videregående opplæring, følger SSB fullføringsstatus for elever som begynte på videregående en bestemt periode etter skolestart. Elever som begynte på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene, og der normert tid for fullføring er tre år, følges over fem år i statistikken. Elever som begynte på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med normert tid på hovedsakelig fire år, følges over seks år etter skolestart.

Andelen som fullfører videregående opplæring i løpet av fem eller seks år etter skolestart, økte i perioden 2014-2021 både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Blant innvandrere har denne andelen ligget på et relativt lavere nivå sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen, og utgjorde 66 prosent i 2021 mot henholdsvis 81 prosent og 85 prosent (figur 3). Som figuren under også viser, er forskjellene i fullføringsgrad mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen mindre og har sunket over tid.

Figur 3. Prosent av elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter innvandrerkategori (SSB, 2021c)

Både for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen er fullføringsandelen generelt lavere blant menn, og denne andelen er lavest for unge innvandrermenn (figur 4). I 2021 fullførte 59 prosent av mannlige innvandrere videregående innen fem/seks år. Blant gutter i den øvrige befolkningen lå tilsvarende andel på 83 prosent. I tillegg til at jenter har høyere gjennomføringsgrad, var det også mindre forskjeller mellom jenter med og uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte jenter med innvandrerforeldre hadde samme fullføringsandel i 2021 som jenter uten innvandrerbakgrunn, på 88 prosent.

Figur 4. Prosent av elever som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år etter skolestart, etter kjønn og innvandrerkategori. 2021 (SSB, 2021c)

I tillegg til kjønn varierer fullføringsgraden med botid i Norge, samt hvilket utdanningsprogram man velger.

Blant elevene som var bosatte i Norge i under tre år, fullførte 63 prosent videregående skole innen fem/seks år, mens tilsvarende andel for elever med botid på ti år eller mer lå på 74 prosent i 2021 (SSB, 2021s).

Det er lavere fullføringsgrad blant elever som starter i yrkesfaglige utdanningsløp sammenliknet med de som starter på studieforberedende utdanning uavhengig av innvandrerbakgrunn eller ikke. Innvandrere har imidlertid lavere fullføringsgrad i begge utdanningsløpene sammenliknet med den øvrige befolkningen. I 2021 lå andelen innvandrere som fullførte yrkesfaglige utdanningsprogrammer på 59 prosent, mens 77 prosent fullførte studieforberedende programmer. I den øvrige befolkningen var fullføringsgraden 77 prosent for yrkesfaglige programmer og 92 prosent for studieforberedende programmer. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var fullføringsgraden i begge utdanningsprogrammene tilnærmet lik den øvrige befolkningen (SSB, 2021c).

Deltakelse i høyere utdanning

Andelen i høyere utdanning størst blant norskfødte med innvandrerforeldre

Andelen som tar høyere utdanning i alderen 19-34 år har økt jevnt siden 2009, både blant unge med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre utmerker seg ved at en av tre i aldersgruppen 19-34 år var i høyere utdanning i 2021. Tilsvarende lå andelen på 12 prosent for innvandrere og 23 prosent i den øvrige befolkningen. I alle gruppene var andelen høyest blant kvinner. 37 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i aldergruppen 19-34 år var studenter i 2021 (SSB, 2021d).

Figur 5. Studenter 19-34 år i høyere utdanning i Norge i prosent av registrert årskull, etter innvandrerkategori (SSB, 2021d)

Institutt for samfunnsforskning beskriver utdanningsmønsteret til norskfødte med innvandrerforeldre som polarisert: Norskfødte med innvandrerforeldre er både overrepresentert i høyere utdanning og blant de som ikke har fullført videregående opplæring (ISF, 2019). Det er imidlertid store forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre når man bryter ned på foreldrenes landbakgrunn. Dette gjelder både når man ser på påbegynt og fullført høyere utdanning. Særlig er det en tendens til at norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Sri Lanka og Vietnam tar høyere utdanning. For norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Irak og Marokko er andelen som deltar lavere (Kirkeberg et al., 2019). 

Gjennomføring i høyere utdanning

Lavere fullføringsgrad blant studenter med innvandrerbakgrunn

Det er lavere fullføringsgrad i høyere utdanning blant studenter med innvandrerbakgrunn sammenliknet med resten av befolkningen. 62 prosent  av innvandrere som starter på et treårig bachelorprogram fullfører bachelorutdanningen innen fem år. Andelen for den øvrige befolkningen ligger på 71 prosent, som figuren under viser. Også når det gjelder femårige masterutdanninger, er fullføringsgraden lavest blant innvandrere og høyest i den i øvrige befolkningen, som vist i figuren under. 

Figur 6. Andel studenter som fullførte utdanning innen to år etter normert tid, etter type utdanningsprogram og innvandrerkategori. 2021 (SSB, 2021e; SSB, 2021f)

Som i videregående opplæring, er andelen som fullfører bachelor- og masterutdanninger høyere for kvinner enn for menn, både med og uten innvandrerbakgrunn. For innvandrere varierer i tillegg fullføringsgraden noe med innvandringsgrunn. Personer som har innvandret for å studere eller arbeide fullfører i størst grad. Flyktninger som har påbegynt høyere utdanning fullfører i mindre grad enn andre innvandrere (SSB, 2021g).

Kvalifisering for voksne innvandrere 

Positiv utvikling i resultatene på norskprøvene

Hovedmålet for integreringspolitikken er at innvandrere i større grad deltar i arbeids- og samfunnsliv. For å oppnå dette, er det avgjørende at nyankomne innvandrere og flyktninger får tilbud om og gjennomfører kvalifisering som kan bidra til å gi dem varig tilknytning til arbeidslivet. Kvalifiseringstiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen flyktningene har med fra hjemlandet og det arbeidsmarkedet i Norge krever. Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er viktig for nettopp dette.

I 2021 deltok 10 554 personer i introduksjonsprogram. Den nasjonale målsetningen er at 70 prosent av deltakerne i introduksjonsprogram skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program. Blant deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018, var 66 prosent i arbeid eller utdanning i 2019. Denne andelen sank imidlertid ned til 61 prosent blant dem som sluttet året etter. Dette kan skyldes mest sannsynlig en utfordrende situasjon på arbeidsmarkedet i 2020 som følge av smitteverntiltakene i forbindelse med covid-19 pandemien.

Det er samtidig betydelig variasjon når man ser på kjønn og alder. Fra 2019-kullet var 69 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene i arbeid eller utdanning i 2020. Blant menn økte andelen som går over til arbeid eller utdanning med 7 prosentpoeng i perioden 2015-2019. I 2020 finner man en nedgang på 4 prosentpoeng. For kvinner har denne andelen vært relativt stabil i samme periode, men også her ser vi en nedgang med 2 prosentpoeng fra 2019 til 2020 (SSB, 2020a).

Figur 7. Andel sysselsatte/under utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram, etter kjønn og alder. 2020 (SSB, 2020a)

Andelen som gikk over til arbeid eller utdanning et år etter avsluttet program er høyest blant de yngste deltakerne. Andelen er synkende med alder, med unntak av kvinner mellom 45-50 år.

Som følge av ny lov på integreringsfeltet, integreringsloven, er det gjort omfattende endringer i introduksjonsprogrammet for deltakerne med oppstart fra og med 1. januar 2021. I årene fremover vil man kunne se effekten av lovendringen ved å måle disse deltakernes tilknytning til arbeidsliv over tid.

Som en del av introduksjonsprogrammet får deltakere opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er imidlertid større. For eksempel har innvandrere i alderen 16 til 67 år (18 til 67 fra og med 2021) med oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det her færre som deltar i norsk- og samfunnskunnskapsopplæring de siste årene . I 2021 deltok 22 200 personer, som er en nedgang på 15 fra året før. Siden 2017 er antallet deltakere halvert.

I 2021 var det deltakere fra 136 land. Over halvparten av deltakerne kom fra seks land: Syria, Eritrea, Thailand, Filippinene, Afghanistan og Tyrkia (Lunde, 2022).

Det ble avlagt om lag 36 400 norskprøver i 2021. Norskprøven består av delprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig framstilling og muntlig kommunikasjon. Resultatene for norskprøven inndeles videre i følgende ferdighetsnivåer: A2 eller lavere (basisbruker) og B1 eller høyere (selvstendig bruker).

Resultatene fra delprøvene tyder på at det å tilegne seg skriveferdigheter er det vanskeligste for innvandrere ved at resultatene er noe lavere her sammenliknet med de andre delprøvene. Samtidig var det en positiv utvikling i andelen som har bestått norskprøven på selvstendig-bruker nivå for alle delprøver, som vist i figuren under.  Alt i alt, økte andelen som fikk selvstendig-bruker nivå på prøvene fra 32 prosent i 2019 til 44 prosent i 2021.

Figur 8. Andel norskprøver med oppnådd språknivå B1 eller høyere, etter delprøve (SSB, 2021h).

Deltakere i norskopplæring med høyere utdanning oppnår i større grad språknivå B1 eller høyere. I tillegg varierer norskprøveresultatene med kjønn og alder. Snaut halvparten, eller 47 prosent, av prøvene tatt av kvinner har resultat på nivå B1 eller B2 mot 41 prosent av prøvene tatt av menn. Aldersgruppen 26-35 år har den høyeste andelen prøver med resultater på nivå B1 eller B2 med 53 prosent. Deretter synker andelen prøver på dette nivået med økende alder (SSB, 2021h).

Deltakere i introduksjonsprogrammet som har gjennomført norskprøven på selvstendig-bruker nivå har jevnt over en høyere tilknytning til arbeid enn de som har gjennomført på basisnivå. I 2019 var to tredjedeler av de som hadde bestått på selvstendig nivå sysselsatte,  mens tilsvarende var tilfelle for under halvparten av de som bestod på basisnivå (Lunde, Lysen, 2022).

Utdanning under covid-19 pandemien

Nedstenginger og høyt fravær under pandemien

Koronapandemien har satt sitt preg på barnehage- og grunnopplæringen også i 2021. Det var store geografiske forskjeller i smittetrykk og smitteverntiltak, og lokale utbrudd førte til at mange barnehager og skoler måtte stenge helt eller delvis i perioder.

Organisering på gult og rødt nivå i 2020 og 2021 krevde omfattende innsats fra de ansatte i barnehagene, og hadde konsekvenser for både ansatte, barn og foreldre. De ansatte måtte blant annet dele inn barna i kohorter, tilrettelegge det fysiske miljøet og planlegge for hvordan barnehagedagen skulle gjennomføres.

Barnehagene var også preget av høyt fravær blant barn og ansatte. Selv om smitteverntiltak har ført til restriksjoner for barn, viser forskning at det hadde få konsekvenser for barnas trivsel i perioden med tiltak (Os et al., 2021). Barnehagebarns foreldre var også i stor grad fornøyd med barnehagetilbudet. Koronasituasjonen ser ikke ut til å ha endret foreldrenes tilfredshet med barnehagen generelt, selv om man finner endringer i tilfredshet på mer spesifikke områder.  Under pandemien ble foreldre for eksempel mer tilfredse med hygienen i barnehagen, mens tilfredshet med mattilbudet gikk ned. Mange foreldre savnet også mer uformell kontakt ved henting og levering (Utdanningsdirektoratet, 2021).

Skolene ble også preget av nedstengninger, tidvis med rødt tiltaksnivå, høy arbeidsbelastning for lærere og skoleledere, og ikke minst høyt fravær blant elever og ansatte. Fysisk tilstedeværelse på skolen for de yngste elevene ble gjennomgående prioritert. På ungdomstrinnet og videregående skole hadde en større andel digital hjemmeskole deler av tiden.

Mange elever opplevde redusert motivasjon og læringsutbytte da skolene var stengt og opplæringen ble digital våren 2020 (Andersen et al, 2021). En studie gjennomført blant elever i Oslo, viser at det var en overrepresentasjon av elever fra lavere sosioøkonomiske lag blant de som ikke hadde godt nok digitalt utstyr og tilgang til internett hjemme. Studien finner også at innvandrerungdom var overrepresentert (Bakken et al., 2020).

For lærerne ble det mer utfordrende å kommunisere og følge opp elevene digitalt. Særlig gjaldt dette oppfølging av elever på et lavt faglig nivå og sårbare elever (Andersen et al, 2021). Det ble for eksempel vanskeligere å gi nok oppfølging til elever med språkutfordringer grunnet minoritetsbakgrunn (Caspersen et al., 2021).  Pandemien kan dermed ha bidratt til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller mellom elever.

Når vi ser på indikatorene på utdanningsfeltet, finnes det foreløpig få tegn på at pandemien har hatt negativ påvirkning på deltakelse, gjennomføring og resultater i utdanningen for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn.  Det er likevel usikkert hvilke konsekvenser nedstengingene og restriksjonene vil ha på lengre sikt.