Retten til å leve et fritt liv

Friheten til å bestemme over eget liv er grunnleggende, og negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er vedvarende utfordringer som truer denne friheten. Derfor er arbeid mot negativ sosial kontroll et stadig viktigere tema i norsk integreringspolitikk. Handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-) skal bidra til å videreutvikle og styrke arbeidet innenfor dette feltet.  Handlingsplanen inneholder fem innsatsområder: innsats for nyankomne flyktninger, kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud, et styrket rettsvern for utsatte personer, forebygging av ufrivillige utenlandsopphold og internasjonalt samarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Negativ sosial kontroll er et komplekst fenomen som kan innebære en lang rekke former og virkemidler for kontroll. Grensen mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll er glidende. Den sosiale kontrollen blir negativ når den unges rettigheter brytes eller når personen opplever utilbørlig press, trusler eller tvang. Opplevelsen av kontroll er subjektiv. Det er derfor viktig å skille mellom negativ sosial kontroll og andre former for sosial kontroll, som kan være både akseptabel og ønskelig. Negativ sosial kontroll er også et sensitivt tema, som kan være vanskelig å fange opp. Alle disse faktorene bidrar til at det er utfordrende å definere og måle negativ sosial kontroll (Proba, 2021).

Definisjoner

Hva er negativ sosial kontroll og æresrelatert vold?

I handlingsplanen forstås negativ sosial kontroll som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og fremtid. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte partens alder og utvikling, samt til prinsippet om barnets beste (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Æresrelatert vold forstås som vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Tvangsekteskap defineres som ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Operasjonaliserte begreper og indikatorer

Hvordan måle negativ sosial kontroll?

Som nevnt innledningsvis i kapittelet, er negativ sosial kontroll et sammensatt fenomen som ikke lar seg måle direkte. For å kunne måle omfanget av negativ sosial kontroll, er det derfor behov for å benytte flere indikatorer.

Flere studier har forsøkt å operasjonalisere begrepene negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.  Proba samfunnsanalyse fremhever tre aspekter som er vesentlig å inkludere når man skal måle negativ sosial kontroll. Det første aspektet er visse typer handlinger, som kontroll, overvåkning, trusler, vold, mv. Det andre aspektet er at den eller de som utøver kontrollen har en viss motivasjon, som opprettholdelse av familiens tradisjoner, normer eller ære. Det tredje aspektet innebærer at kontrollen har en viss alvorlighetsgrad og er i strid med barnets rettigheter (Proba, 2021).

Basert på tilgjengelig kunnskap og surveyspørsmål fra flere tidligere omfangsundersøkelser fra Norge, Sverige og Danmark, har Proba utarbeidet et sett med indikatorer for negativ sosial kontroll. Indikatorene er gruppert i følgende ni tema: 1) vennskap, 2) skole og utdanning, 3) fritid, hverdag og livsstil, 4) tros- og meningsfrihet, 5) parforhold og seksualitet, 6) relasjoner til foreldre og søsken, 7) grad av autonomi i livsvalg, 8) reaksjoner fra foreldre og 9) ufrivillig opphold i utlandet.

Hvem opplever oftest negativ sosial kontroll?

Jenter med innvandrerbakgrunn er mest utsatt

Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold handler om å forebygge, avdekke og hjelpe personer som er utsatt for disse formene for vold og kontroll. Unge som bryter med storfamiliens normer kan være særlig utsatte for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Både gutter og jenter med minoritetsbakgrunn er oftere utsatt for negativ sosial kontroll sammenliknet med ungdom av samme kjønn uten innvandrerbakgrunn (Smette et al., 2021; Proba, 2021). Foreldrerestriksjonene er i tillegg sterkt kjønnet for minoritetsungdom, mens for majoritetsungdom er kjønnsforskjellene betydelig lavere (Figur 1).

Figur 1. Andelen elever i siste året i vgs i Oslo (2018), som ikke får lov til å ... (Smette et al., 2021)

Flere studier har vist at unge LHBTIQ+-personer, både med og uten innvandrerbakgrunn, er mer utsatte for restriksjoner enn andre (Eggebø et al., 2018; Proba, 2021).

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold forekommer både blant nyankomne flyktninger og blant innvandrere med lang botid i Norge. Enkelte innvandrergrupper er mer utsatt for slik vold og kontroll. Unge som har foreldre født i Midtøsten, Nord-Afrika, Somalia, Sri Lanka, Pakistan, og Sør- og Øst-Asia har økt sannsynlighet for å oppleve negativ sosial kontroll (Friberg, Bjørnset, 2019). Religion og graden av religiøsitet i familien har stor betydning for hvorvidt man blir utsatt for negativ sosial kontroll. De som opplever sterkest grad av foreldrerestriksjoner er i hovedsak muslimske jenter, og gutter som tilhører hinduisme og buddhisme. Kristne er noe mer utsatt for foreldrerestriksjoner enn de som oppgir at de ikke tilhører noen religion (IMDi 2021b; Friberg, Bjørnset, 2019). Også foreldrenes utdanningsnivå henger sammen med opplevde restriksjoner. Barn i familier der begge foreldrene har høy utdanning svarer i mindre grad at de har opplevd negativ sosial kontroll (Proba, 2021).

Samtidig er ikke negativ sosial kontroll begrenset til noen enkeltgrupper, men rammer ulike deler av befolkningen, også majoritetsbefolkningen.

Foreldrerestriksjoner

Negativ sosial kontroll særlig knyttet til parforhold og seksualitet

Negativ sosial kontroll kan måles ved å se på i hvor stor grad foreldre legger begrensninger for barnas rett til å bestemme over eget liv. Det kan blant annet handle om retten til å bestemme over egen kropp, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse og kjæreste.

Svært få elever i videregående skole opplever restriksjoner knyttet til deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter (Proba, 2021). En analyse som undersøker foreldrenes restriksjoner blant ungdom i Oslo peker på at restriksjoner knyttet til aktiviteter og relasjoner på fritiden er langt mer vanlig enn restriksjoner knyttet til skolen (Smette et al., 2021).

Parforhold og seksualitet er området flest elever opplever kontroll og restriksjoner, særlig når kjæresten har en annen religion eller er av samme kjønn.  Én av ti opplever at foreldrene ikke ville akseptert sex utenfor ekteskap, og to av ti tror foreldre ikke hadde akseptert sex med samme kjønn.  Det er også på området parforhold og seksualitet forskerne finner størst forskjell i omfanget av negativ sosial kontroll mellom unge med og uten innvandrerbakgrunn (Proba, 2021).

Mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. På spørsmål om årsaken til at de eventuelt tror de kan bli sendt til utlandet, svarer de fleste at foreldrene ønsker at de skal få en alternativ skolegang. Om lag tre av ti tror det er fordi foreldrene har et ønske om at eleven skulle bli oppdratt i familiens kultur, og nesten like mange tror det beror på at vedkommende har gjort skam på familiens ære (Proba, 2021).

Innflytelse på valg av ektefelle

Sterkere påvirkning på valg av ektefelle i noen innvandrergrupper

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere ble gifte og forlovede under 40 år spurt om i hvilken grad andre hadde innflytelse på valg av partner og tidspunkt for ekteskapsinngåelse eller forlovelse. Mer enn tre av fire, svarte at andre hadde liten eller ingen innflytelse på disse valgene. De eneste unntakene er innvandrere fra Tyrkia og framfor alt Pakistan. Blant gifte og forlovede I innvandrergruppen som helhet var det 11 prosent som oppga dette. Også blant norskfødte med innvandrerforeldre er det de unge med pakistansk bakgrunn som oftest rapporterer om andres innflytelse. Blant muslimske norskfødte med innvandrerforeldre, er det en av fem som oppgir at andre hadde stor innflytelse på omstendighetene rundt valg av partner og tidspunkt (Barstad 2021a).

Spørsmålene som stilles i undersøkelsen kan ikke avdekke omfanget av tvangsekteskap eller antyde noe skille mellom hva som kan defineres som lovlig innblanding. Det kan imidlertid gi en antydning på hvor mange som utsettes for press når det gjelder slike viktige livsvalg, og om det er forskjeller mellom unge med bakgrunn fra ulike land (Dalgard, 2018).

Arbeidet til IMDis minoritetsrådgivere

Stadig flere barn og unge følges opp av minoritetsrådgivere

Det er et mål at barn, unge og voksne som utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold får riktig hjelp så tidlig som mulig. Handlingsplaner på feltet bidrar til at kompetansen i tjenesteapparatet bygges opp løpende, slik at evnen til å avdekke og hjelpe utsatte blir styrket. De særskilte hjelpetjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er blitt styrket med utvidelsen av IMDis minoritetsrådgiverordning og etableringen av IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (IMDi, 2021b). Fokuset på forebygging og avdekking av kontroll og vold gjør at flere utsatte fanges opp og får hjelp.

IMDi har 59 minoritetsrådgivere utplassert ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler og voksenopplæringssentre over hele landet. Minoritetsrådgivernes rolle er å bidra til at flere barn og unge som står i fare for, eller utsettes for, negativ sosial kontroll eller æresrelatert vold, får råd, veiledning og oppfølging i tråd med sine behov og rettigheter. Antallet minoritetsrådgivere har økt over tid, og det har bidratt til at det oppdages stadig flere saker. I 2021 har minoritetsrådgiverne gitt råd og veiledning i 983 saker. Dette er en økning på 35,9 prosent fra 2020. Økningen må ses i sammenheng med at ordningen ble utvidet med 11 nye stillinger i 2019, og med ytterligere 10 stilinger i 2021. Som tidligere år omhandler hovedbekymringen i de fleste sakene negativ sosial kontroll (67 prosent). Sakene omhandler i hovedsak jenter/kvinner, og sakene har i størst grad involvert personer fra Syria, Somalia og Pakistan (IMDi, 2021c).

Figur 2. Oversikt over saker registrert av minoritetsrådgivere, etter kategori (IMDi, 2021c)

Arbeidet til integreringsrådgivere

148 registrerte saker om ufrivillig opphold i utlandet

En del barn og unge vokser opp i transnasjonale familier der storfamilie i andre land har innvirkning på hvordan barn i familien oppdras i Norge. Transnasjonale familieliv kan være positivt og berikende for flerkulturelle barn og . Det kan også være problematisk og/eller i strid med norsk lov og internasjonale konvensjoner. I tilfeller der barn og unge i Norge utfordrer storfamiliens normer og forventninger, kan de oppleve negativ sosial kontroll og æresrelatert vold fra familie og nettverk både i Norge og i andre land. For eksempel kan de bli utsatt for ufrivillige utenlandsopphold, der frihetsberøvelse, kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap kan forekomme.

Det transnasjonale perspektivet gjenspeiles i organiseringen av de særskilte hjelpetjenestene mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I tillegg til minoritetsrådgivere i Norge, er det utstasjonert fire spesialutsendinger for integreringssaker (integreringsrådgivere) ved norske ambassader i utvalgte land. Per i dag er integreringsrådgiverne utstasjonert i Islamabad, Ankara, Amman og Nairobi. Integreringsrådgiverne yter konsulær bistand til personer som er utsatt for transnasjonal negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Integreringsrådgiverne har i 2021 gitt råd og veiledning i 273 nye saker, hvor over halvparten av sakene (148) omhandler personer som oppholder seg ufrivillig i utlandet. 12 prosent av sakene ble kategorisert som vold/trusler, etterfulgt av negativ sosial kontroll (11 prosent) og frykt for tvangsekteskap (11 prosent). I likhet med 2020 er det flest jenter/kvinner som ber om bistand.

Figur 3. Oversikt over saker registrert av integreringsrådgivere, etter kategori. (IMDi, 2021c)

Antall rapporterte saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gir ikke et uttømmende bilde av omfanget. Det er sannsynlig at det forekommer flere tilfeller av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold enn de som fanges opp av hjelpeapparatet i dag (Bredal et al., 2020). Tendensen i minoritetsrådgivernes og integreringsrådgivernes tallrapportering tyder likevel på at stadig flere utsatte fanges opp og får nødvendig bistand.

Negativ sosial kontroll og covid-19 pandemien

Mer krevende å nå unge under pandemien

Covid-19-pandemien har preget minoritetsrådgiverens arbeid i 2021. Endring i smitteverntiltak ser ut til å være en faktor som påvirker antallet saker som blir avdekket. I perioder med strengere tiltak har det vært mer krevende å avdekke nye saker.

Det er sannsynlig at mer åpne grenser i 2021 har muliggjort reiser på tvers av landegrenser i større grad enn i 2020. I samme tidsperiode har minoritetsrådgiverne registrert en økning i antallet saker som gjelder frykt for ufrivillig opphold i utlandet og frykt for tvangsekteskap (IMDi, 2021c).

Pandemien har også påvirket arbeidet til integreringsrådgiverne, spesielt i første halvår, da de hadde begrenset kapasitet grunnet smitteverntiltak og lokale nedstengninger. Som følge av gradvis normaliseringsprosess i flere land og lettelser på reiserestriksjoner, erfarte integreringsrådgiverne noe økende reisevirksomhet og økt pågang på konsulærfeltet i løpet av året (IMDi, 2021c).