Omfang og fordeling av etnisk mangfold

Fordeling av etnisk mangfold operasjonaliseres i denne rapporten ved å se på innvandrerandeler i virksomheter i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet i Norge består av flere delarbeidsmarkeder. Vi kan for eksempel beskrive arbeidsmarkedet for enkelte næringer, sektorer, yrkesgrupper eller geografiske områder (NOU, 2018). I hvor stor grad ansatte med innvandrerbakgrunn er representert i ulike typer jobber er et viktig bakteppe når vi analyserer etnisk mangfold og inkludering i arbeidslivet. Denne fordelingen kan for eksempel påvirke ulikhetene i innvandreres tilknytning til arbeid, som lønnsnivå, arbeidstid eller risiko for å miste jobben (Olsen, 2019, 2021; SSB, 2017). 

Kompetanse og utdanningsnivå, arbeidserfaring, språkferdigheter etc. spiller en svært viktig rolle for sysselsettingen. I det norske arbeidslivet er det høye krav til formell kompetanse, og det er ofte høye krav til norsknivå. Utdanning på videregående skole-nivå øker sannsynligheten for å komme i arbeid og beskytter mot utenforskap, og utdanningsnivå er derfor inkludert i denne delen av rapporten. Blant dem som ikke er i arbeid har en stor andel lave formelle kvalifikasjoner og utilstrekkelige norskkunnskaper. Formelle kvalifikasjoner er en viktig faktor som bidrar til å forklare hvorfor ulike innvandrergrupper fordeler seg ulikt mellom sektorer og yrker. Utdanningsnivå og formelle kvalifikasjoner er viktige bakgrunnsfaktorer når man ser på ulike indikatorer.    

De deskriptive statistiske analysene i dette kapittelet er i hovedsak basert på SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, og således er grupperingene av målgrupper som er tilgjengelige i denne statistikken (for eksempel når det gjelder inndelinger etter innvandrerkategori, landbakgrunn, innvandringsårsak med mer) også benyttet her.

Omfang

Som nevnt beskrives omfang av etnisk mangfold i arbeidslivet her ved å se på sysselsettingsnivå over tid og for ulike grupper. Utdanningsnivået i befolkningen og i ulike grupper beskrives aller først, ettersom det har mye å si for sysselsettingen, både nivå og fordeling. Dette underkapittelet inneholder også en kort beskrivelse av entreprenørskap og nyetableringer, som en del av det overordnede sysselsettingsbildet.

Utdanningsnivå

Formelle kvalifikasjoner og kompetanse er viktige ressurser for alle personer, herunder også personer med innvandrerbakgrunn i møte med det norske arbeidsmarkedet. Norge har ett av de mest kompetanekrevende arbeidsmarkedene i Europa (NOU, 2018). Styrking og tilførsel av formelle kvalifikasjoner gjennom utdanning og kvalifisering er derfor en viktig forutsetning for økt etnisk mangfold og inkludering i arbeidslivet. For de som mangler formelle kvalifikasjoner er det derfor vanskelig å få stabil tilknytning til arbeidslivet. Forskjellene i utdanningsnivå er med på å forklare ulikhetene i sysselsettingsnivå, arbeidsforhold, lønn og andre indikatorer for etnisk mangfold og inkludering (Bye, 2021; Olsen, 2020). 

Ser vi på innvandrerbefolkningens gjennomsnittlige utdanningsnivå, er det flere innvandrere som mangler utdanning eller kun har utdanning på grunnskolenivå sammenliknet med den øvrige befolkningen. Samtidig er det også en høyere andel med fullført universitets- eller høyskoleutdanning blant innvandrere. I 2022 hadde 40 prosent av innvandrere høyere utdanning, mot 36 prosent i resten av befolkningen.

Figur 1. Utdanningsnivå, etter innvandrerkategori og innvandringsgrunn, i alderen 16 år og over. Prosent. 2022. (SSB, 2022a)

Det er stor variasjon i utdanningsnivå mellom ulike grupper innad i innvandrerbefolkningen. Nesten fire av fem innvandrere som har kommet for å studere har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Blant arbeidsinnvandrere har nesten halvparten høyere utdanning, og bare 17 prosent har utdanning på grunnskolenivå eller lavere. Flyktninger har i snitt betydelig lavere utdanningsnivå sammenliknet med andre innvandrere. I 2022 hadde 48 prosent utdanning på grunnskolenivå eller lavere (SSB, 2022a). 

Forskjeller i utdanningsnivå etter kjønn er tydelige: relativt flere kvinner enn menn har utdanning på universitets- eller høyskolenivå, og dette gjelder både blant innvandrere og i resten av befolkningen. I 2022 hadde 46 prosent av innvandrerkvinner høyere utdanning, mot 36 prosent blant mannlige innvandrere. I hele befolkningen lå disse andelene på henholdsvis 42 og 32 prosent (SSB, 2022a). 

Over tid henger utdanningsnivået blant innvandrere særlig sammen med endringer i populasjonen og hvilken utdanningsbakgrunn de som innvandrer har. Samlet sett har andelen med liten eller ingen fullført utdanning, og høyere utdanning vært stabil siden 2014 (SSB, 2023e). 

Blant de som er født i Norge av foreldre som er innvandrere, er det mange unge, men det er etter hvert også en god del voksne. På mange områder kommer de bedre ut enn jevnaldrende innvandrere, for eksempel når vi ser på deltakelse i arbeidslivet. Norskfødte med innvandrerforeldre tar også i større grad høyere utdanning etter videregående skole sammenliknet med den øvrige befolkningen, og flere har mer utdanning enn sine foreldre. Det er høy sosial mobilitet sammenliknet med foreldregenerasjonen (Ekren & Grendal, 2021; Kirkeberg et al., 2019). 

Det er samtidig stor variasjon innad i gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre. De er både overrepresentert i andelen som tar høyere utdanning, i andelen med lave grunnskolepoeng, og i andelen som ikke har fullført videregående opplæring. Lave grunnskolepoeng og lavere fullføringsgrad i videregående skole gjelder særlig gutter (IMDi, 2023).

Sysselsettingsnivå

Norge har høy sysselsetting sammenliknet med andre land. Hele 77,4 prosent av befolkningen i alderen 20-66 år er sysselsatt. Andelen sysselsatte blant innvandrere er svært høy sammenliknet med andre land, men likevel en del lavere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingen blant innvandrere i alderen 20-66 år er 68,9 prosent, mens den i befolkningen ellers er 79,8 prosent (SSB, 2023b), det vil si i underkant av 11 prosentpoeng høyere. 

Hva menes med sysselsatte?
Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO (SSB).

Sysselsettingen er henholdsvis 72,7 og 64,7 for menn og kvinner som har innvandret. Forskjellen i sysselsetting mellom kvinner og menn er større blant innvandrere (8 prosentpoeng) enn i befolkningen ellers (4 prosentpoeng). I andre land er forskjellen mellom kvinner og menn generelt sett større. 

Ser vi tilbake til 2001 har sysselsettingsnivået i hele befolkningen falt med 1 prosentpoeng, mens det blant innvandrere har økt med 5,9 prosentpoeng.

Innvandrere utgjør en stadig større andel sysselsatte. I 2022 var andelen 19,2 prosent av alle sysselsatte i alderen 20-66 år, mens den i 2001 var 6 prosent. De første årene etter EU-utvidelsen økte andelen til 10 prosent (2009), og antall og andel har deretter økt relativt jevnt frem til i dag (SSB, 2023b). 

Den samlede norske arbeidsstyrken øker på grunn av innvandringen og innvandreres arbeidsdeltakelse. Det innebærer at nesten en halv million innvandrere og 2,1 millioner i befolkningen ellers (i alderen 20-66 år) deltar i det norske arbeidslivet (SSB, 2023b). Uten innvandring hadde arbeidsstyrken blitt gradvis mindre.

Hvem inngår i arbeidsstyrken?
Arbeidsstyrken er summen av alle personer som enten er sysselsatte eller arbeidsledige, det vil si alle som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet.

Innvandrerandelen i arbeidslivet generelt, og i mange virksomheter, har økt over tid. Dette gjelder også på tvers av sektorer og næringer. Dette henger sammen med at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen så vel som arbeidsstyrken. Siden innvandrere har lavere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, er de likevel samlet sett underrepresentert i arbeidslivet. Sysselsettingsandelen varerier imidlertid med innvandreres bakgrunn, som innvandringsgrunn, alder, kjønn, botid i Norge og utdanningsnivå. Den avhenger også av andre forhold som arbeidskraftsbehov og konjunkturer. 

Figur 2. Sysselsatte 20-66 år etter landbakgrunn. 4. kvartal, 2001-2022. (SSB, 2022b)
 
Tabell 3 viser sysselsettingsandelen etter landbakgrunn i 2022, og endringene fra 2021. Sysselsettingen er høyest blant innvandrere fra land i Norden og EU/EFTA. Sysselsettingsandelen blant innvandrere fra Europa utenom EU falt fra 2021 til 2022. Det tilskrives høye flyktningankomster fra Ukraina i løpet av 2022. Det tar som regel noe tid før flyktninger lærer norsk og kommer i jobb. Sysselsettingsandelen er lavest blant innvandrere fra Asia og Afrika, men det er store forskjeller mellom ulike land innenfor de ulike verdensregionene. 

Tabell 1. Sysselsatte (20-66 år), etter innvandringsbakgrunn og verdensregion. 4. kvartal 2021 og 2022 (SSB, 2023b). 

	2022		Endringer siste år
	Absolutte tall	Prosentandel i hver gruppe	2021 -2022
			Antall sysselsatte	Prosent-poeng
Hele befolkningen	2 596 804	77,4	40 733	0,3
Befolkningen eksklusive innvandrere	2 098 605	79,8	12 305	0,6
Innvandrere i alt	497 977	68,9	28 206	0
Norden utenom Norge	43 484	79,9	435	-0,1
EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden	51 340	75,8	3 237	0,9
Nye EU-land etter 2004	141 631	76,5	6 799	1,7
Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia	44 525	57,4	3 409	-13,8
Nord-Amerika og Oseania	8 139	68,8	394	-0,8
Asia	139 403	64,2	9 195	1,7
Afrika	52 688	61,2	3 821	2,7
Latin-Amerika og Karibia	16 767	72,0	916	1,2

Fordelt etter innvandringsårsak, er sysselsettingen naturlig høyere blant dem som har kommet i forbindelse med arbeid. I denne gruppen er om lag åtte av ti i arbeid, og det er små forskjeller i sysselsettingen mellom grupper med ulik botid i Norge. For andre innvandrergrupper har botid i Norge mer å si for sysselsettingsnivået. Figur 4 viser at andelen i arbeid er høyere blant innvandrere med lengre botid, noe som i størst grad gjelder flyktninger og deres familiemedlemmer.

Figur 3. Sysselsatte innvandrere 20-66 år, etter innvandringsgrunn og botid i Norge. Prosent. 4. kvartal 2022. (SSB, 2022q)
Utviklingen i sysselsettingen over tid henger med andre ord sammen med hvordan sammensetningen i innvandrerbefolkningen endrer seg. Kommer det mange flyktninger i løpet av en kort periode, vil det trekke ned det gjennomsnittlige sysselsettingsnivået. Dersom det kommer mange nye arbeidsinnvandrere, vil sysselsettingsandelen trekkes opp.  

Sysselsettingen er høyere blant menn som har innvandret enn kvinner. Kvinner som har kommet til Norge som flyktninger eller gjennom familieinnvandring til flyktninger har særlig lav sysselsetting (se figur 5). 

Figur 4. Sysselsatte innvandrere 20-66 år, etter landbakgrunn i alt og etter kjønn. Prosent. 4. kvartal 2022. (SSB, 2022f)

Entreprenørskap og nyetableringer

Å starte en egen virksomhet gir mulighet til å sysselsette seg selv og sikre seg inntekt. Det kan være flere grunner til å starte egen bedrift som arbeidsledighet, dårlig økonomi, eller ulike barrierer i møte med det norske arbeidslivet. Det kan også være et ønske om å starte opp noe man har erfaring med fra før, eller noe helt nytt man ser forretningsmuligheter for. En del innvandrere kommer fra samfunn der det er lav terskel for å starte opp en egen virksomhet. Samtidig kan denne terskelen være stor i Norge. Det finnes derfor ulike tiltak for å stimulere til entreprenørskap blant innvandrere, fra offentlige og ideelle aktører (Oxford Research, 2023). 

Figur 5. Nyetableringer av enkeltpersonforetak, etter innvandrerbakgrunn. (SSB, 2023c) 

I 2022 stod innvandrere for 31 prosent av nyetableringer i 2022, mot 17 prosent i 2008 (blant rolleinnehavere som bor i Norge) (SSB, 2023c). Innvandrere med bakgrunn fra landgruppe 1 (EU/EØS-medlemsland, Storbritannia, samt USA, Canada, Australia og New Zealand) utgjør 11 prosent av alle som etablerte enkeltpersonforetak i 2022, mens innvandrere fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS og Storbritannia) utgjør 21 prosent. Med andre ord er innvandrere overrepresentert blant personer som etablerer egne virksomheter i Norge.

Fordeling 

Her beskrives fordelingen av etnisk mangfold mellom ulike deler av arbeidsmarkedet i Norge. Vi ser nærmere på representasjon i ulike sektorer, samt nærings- og yrkesgrupper. I tillegg vises representasjon av innvandrere i virksomheter i ulike geografiske regioner av landet. 

Representasjon i sektorer

I tillegg til ulik deltakelse i arbeidslivet i ulike innvandrergrupper, som vi har sett over, er det store forskjeller i hvordan innvandrere fordeler seg i ulike deler av arbeidsmarkedet. Privat sektor sysselsetter klart flest personer i befolkningen i Norge. Samtidig har Norge, i likhet med andre skandinaviske land, en relativt stor offentlig sektor. I 2022 jobbet om lag to av tre sysselsatte i privat sektor, mens nesten en av tre var ansatt i offentlig sektor (SSB, 2022g). Til sammenlikning jobber i snitt 16 prosent av de sysselsatte i EU i offentlig sektor (Eurostat, u.å.). 

Figur 6. Fordeling etter sektor og innvandrerkategori blant de sysselsatte 20-66 år. Prosent. 2022 (SSB, 2022g)
 
Sammenliknet med privat sektor, har myndighetene større påvirkningskraft på beslutninger knyttet til rekruttering i offentlig sektor. Økt sysselsetting av personer med innvandrerbakgrunn i offentlig sektor kan fremme integrering av denne gruppen i arbeidsmarkedet og i hele samfunnet. For eksempel kan staten, ved å ansette flere personer med innvandrerbakgrunn, fungere som et forbilde for andre arbeidsgivere. Økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn i offentlig sektor kan i tillegg bidra til økt flerkulturell forståelse og likeverdige offentlige tjenester til befolkningen med innvandrerbakgrunn (OECD, 2009).

Innvandrere skiller seg ut fra øvrig befolkning når det gjelder representasjon i ulike sektorer. Andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn er relativt høyere i privat sektor, og denne gruppen er underrepresentert i statlig sektor. I 2022 jobbet tre av fire med innvandrer-bakgrunn i privat sektor, mot to av tre i øvrig befolkning.

Fra 2015 har andelen innvandrere økt i omtrent samme tempo innen både statlig, kommunal og privat sektor (Olsen, 2023). Dersom man ser på innvandreres bidrag til den totale veksten i antall sysselsatte, er det imidlertid forskjeller mellom de ulike sektorene. I årene 2015-2022 sto innvandrere for mesteparten av veksten i privat og kommunal sektor. I statlig sektor, derimot, var veksten i sysselsetting først og fremst drevet av ikke-innvandrere. Dette vises i figuren under.

Figur 7. Vekst i innvandrerandelen blant de sysselsatte, etter sektor, 2015-2022 (SSB, 2022g)
 
Fordelt etter innvandringsgrunn finner vi at andelen som jobber i offentlig sektor særlig er lav blant arbeidsinnvandrere. Nesten ni av ti i denne gruppen jobbet i privat sektor i 2021.

Andelen som er ansatt i statsforvaltningen er høyest blant innvandrere fra nordiske land og personer som hadde innvandret til Norge for å studere, og ligger på henholdsvis 12 og 17 prosent. Med andre ord er andelen som jobber i staten større i disse to innvandrergruppene enn i andre innvandrergrupper og i øvrig befolkning. På den andre siden finner vi relativt få flyktninger, familieinnvandrere og arbeidsinnvandrere. Blant disse var mellom 5 og 7 prosent ansatt i staten i 2021. 
En relativt høy andel flyktninger og familieinnvandrere jobber på sin side innenfor kommunal og fylkeskommunal forvaltning (figur 9).

Figur 8. Fordeling etter sektor og innvandringsgrunn blant de sysselsatte. Prosent. 2022. (SSB, 2023b)
Fordelingen av de sysselsatte innvandrere etter sektor kan til dels forklares med forskjeller i utdanningsnivå innad i innvandrerbefolkningen, også omtalt i kapittel 5.1. I statlig sektor er det en klar overvekt av jobber der det vanligvis stilles kompetansekrav om fullført høyere utdanning eller tilsvarende relevant erfaring. I 2022 jobbet 84 prosent av alle ansatte i staten innenfor akademiske yrker og høyskole- og militære yrker. Som nevnt tidligere er innvandrere generelt, og flykninger og familieinnvandrere spesielt, underrepresentert i disse yrkene. I privat sektor er det en jevnere fordeling mellom ulike yrkesgrupper, og andelen som jobber i yrkene nevnt over er noe lavere, om lag 39 prosent (Olsen, 2023).

I tillegg til forskjellene i utdanningsnivå, har innvandrere med høyere utdanning noe ulik bakgrunn med tanke på utdanningens fagfelt. Innvandrere er overrepresentert i utdanninger innen naturvitenskapelige og tekniske fag, og disse fagfeltene er mer utbredt i jobbene i privat sektor. I øvrig befolkning er det derimot relativt flere som studerer samfunnsfag og juridiske fag, som er mer vanlige i statsforvaltningen. Dermed er det også sannsynlig at ulikhetene i fagfelt er med på å øke innvandrerandelen i privat sektor (Olsen, 2023).

Hvorvidt utdanningen er fullført i Norge eller i utlandet kan også ha betydning for hvilken sektor en er ansatt i. Høyt utdannede innvandrere som jobber i staten har relativt oftere fullført sin utdanning i Norge, sammenliknet med høyt utdannede innvandrere i privat sektor. Blant innvandrere med universitets- eller høyskoleutdanning i statsforvaltningen har 47 prosent fullført utdanningen i Norge, mens tilsvarende andel i privat sektor er 21 prosent (Olsen, 2023).

Statistisk sentralbyrå publiserer årlig statistikk over andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i statsforvaltningen totalt og fordelt etter statlig enhet. Tallene viser at innvandrerandelen varierer betydelig mellom ulike enheter i staten (departementer, direktorater, universiteter, domstoler med mer) (SSB, 2022o). For eksempel hadde 7 prosent av de som jobbet i departementene innvandrerbakgrunn, og denne andelen har ikke endret seg mellom 2016 og 2022. Statlige forsknings- og utdanningsinstitusjoner har høy og økende andel ansatte med innvandrerbakgrunn. I perioden 2016-2022 økte denne andelen fra 21 til 26 prosent. 

Når det gjelder innvandrerandeler i kommunal og privat sektor, finnes det relativt lite detaljert offentlig statistikk om innvandrerandeler i virksomheter. En av årsakene til dette er begrensninger med tanke på konfidensialitet i lovverket, blant annet i statistikkloven. Loven tillater verken direkte eller indirekte identifisering av opplysninger om enkeltvirksomheter og -foretak (SSB, 2021a).

Representasjon i næringer

Det er betydelig variasjon i innvandrerandelen mellom de ulike næringene i det norske arbeidsmarkedet, som figur 10 viser. Næringsgruppene som skiller seg ut med høyest konsentrasjon av innvandrere blant de sysselsatte, er overnattings- og serveringsvirksomhet, samt forretningsmessig tjenesteyting (som blant annet inkluderer utleie av arbeidskraft og rengjøringsvirksomhet). I 2022 var om lag halvparten av dem som jobbet innen overnatting og servering innvandrere. Andre næringer med høy andel innvandrere blant de sysselsatte er transport og lagring, bygge- og anleggsvirksomhet og industri. Lavest andel innvandrere finner vi innen offentlig administrasjon og forsvar. I 2022 lå innvandrerandelen i denne næringsgruppen på 7 prosent. 

Mange innvandrere jobber dermed innenfor konjunkturutsatte næringer, og næringer der deltidsarbeid er utbredt (NOU, 2018). 

Figur 9. Andel innvandrere blant de sysselsatte i ulike næringer. Prosent. 2022 (SSB, 2022t)
Representasjon i næringer varierer videre mellom ulike grupper innad i befolkningen med innvandrerbakgrunn. Sysselsetting etter næringsstruktur henger sammen med en rekke personkjennetegn ved innvandrerne som landbakgrunn, innvandringsgrunn eller kjønn. For eksempel jobber en av tre innvandrere fra Afrika innen helse- og sosialtjenester, sammenliknet med en av fem i hele befolkningen (SSB, 2022v). Sammenliknet med andre innvandrere er arbeidsinnvandrere sterkt overrepresentert i bygg- og anleggsnæringene, samt i industrien. Flyktninger og deres familiegjenforente på sin side jobber relativt oftere innen varehandel, transport og lagring, samt helse- og sosialtjenester.

Selv om det er noe økt representasjon av innvandrere innen næringer med relativt lite innslag av innvandrere, ser man tydelige tendenser til et mer delt arbeidsmarked. Næringene som sysselsetter en høy andel innvandrere, har også hatt sterkest vekst i andelen innvandrere blant de sysselsatte i næringen. Dette er vist i figuren under.

Figur 10. Prosentvis endring i sysselsetting, etter næring og innvandringsbakgrunn. 2015-2022 (SSB, 2022t)
 
Analyser viser at i noen næringer som sysselsetter mange innvandrere, og der det er vekst i sysselsetting av innvandrere, har det blitt færre sysselsatte fra den øvrige befolkningen. Dette gjelder blant annet innen varehandel, overnatting- og serveringsvirksomhet og rengjøringsvirksomhet (Samfunnsøkonomisk analyse, 2020). Innvandringens bidrag til sysselsettingsvekst ser man særlig innen overnattings- og servicevirksomhet og rengjøringsvirksomhet. Næringene som har hatt en sterk vekst i sysselsatte innvandrere over de siste syv årene, har også typisk en høy andel innvandrere.

Når det gjelder entreprenørskap, etablerer innvandrere virksomheter innenfor mange næringer, men mønsteret skiller seg noe fra etableringer blant personer som ikke har innvandret. I 2022 ble åtte av ti nye virksomheter innenfor transport og lagring startet av personer med innvandrerbakgrunn (SSB, 2023c). Innvandrere er også overrepresentert som nyetablerere innen overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting (figur 12).

Det er i tillegg forskjell i etableringer for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. Menn med innvandrerbakgrunn etablerer oftest foretak innen transport og lagring, samt bygg og anlegg. Etableringer ved kvinner med innvandrerbakgrunn fordeler seg i større grad enn menns på mange næringer, men det er noe overrepresentasjon innen helse- og omsorg, og i personlig tjenesteyting. 

Figur 11. Rolleinnehavere i nyetablerte personlig eide foretak, etter landbakgrunn og næring (SN2007). Prosent. 2022. (SSB, 2023c)   

Studier viser at andelen selvstendige næringsdrivende er lavere i Norge enn i andre europeiske land (SSB, 2023a). I tillegg er tilbøyeligheten til å starte selvstendig næringsvirksomhet høy blant de med mer marginal posisjon på arbeidsmarkedet og lavere lønn, men det er en økende andel personer med høyere lønn og lang høyere utdanning som blir selvstendig næringsdrivende, også blant innvandrere. 

Representasjon i yrker

Økt etnisk mangfold i ulike yrker fører til arbeidslivsintegrering for innvandrere selv, og bidrar til et mer inkluderende samfunn der flere opplever tillit og tilhørighet. Ut fra et integreringsperspektiv, og for tillit mellom ulike grupper, er god representasjon i arbeidslivet viktig. Det gjelder særlig i noen nøkkelposisjoner som politi, lærere, leger, journalister, advokater og politiske beslutningstakere. God representasjon i slike yrker vil kunne bidra til å fremme dialog og tillit til tjenestene og mellom mennesker på tvers av grupper i samfunnet, og forebygge diskriminering og stigmatisering. Personer med innvandrerbakgrunn i slike nøkkelposisjoner vil også kunne fremstå som positive rollemodeller for andre i minoritetsbefolkningen. 

I tillegg til god representasjon, ser man et stadig økende behov for mangfoldskompetanse i ulike deler av arbeidslivet, det vil si kunnskap om mangfoldet i befolkningen og hvordan det skal møtes for å sikre likeverdige tjenester, og etterspørsel etter ulike varer og tjenester (OECD, 2009). Selv om man ikke kan sette likhetstrekk mellom representasjon og mangfoldskompetanse, må begge deler til for å skape godt mangfold i arbeidslivet.

Alt i alt har arbeidstakere som er innvandrere annerledes fordeling etter yrke i det norske arbeidsmarkedet sammenliknet med arbeidstakere i resten av befolkningen. Det etniske mangfoldet, målt i andel innvandrere innen ulike yrker, er mer utpreget i noen yrkesgrupper enn i andre. 

Som figuren under viser, er innvandrere betydelig underrepresentert i lederyrker, akademiske yrker, høyskoleyrker og militære yrker. Felles for disse yrkesgruppene er at det ofte kreves høyt nivå av formell kompetanse i disse jobbene, det vil si kompetanse som tilsvarer fullført høyere utdanning. I 2022 var 55 prosent av befolkningen eksklusive innvandrere ansatt i disse yrkene, mens tilsvarende andel blant innvandrere lå på 32 prosent (SSB, 2022n). 

Figur 12. Fordeling av de sysselsatte (20-66 år) etter yrke og innvandrerkategori. Prosent. 2022 (SSB, 2022n)

På en annen side er innvandrere overrepresentert i yrker der det normalt ikke stilles like høye krav til formell kompetanse som i yrkene nevnt over. Dette er for eksempel yrker knyttet til salg, pleie og omsorg, håndverkere, byggearbeidere, transportarbeidere osv. Studier av det norske arbeidsmarkedet viser at disse yrkene i større grad preges av midlertidighet, deltidsarbeid, samt mer belastende fysisk og psykisk arbeidsmiljø (Bore et al., 2013; With, 2019).

I 2022 var innvandrere sterkt underrepresentert i akademiske yrker, da 18 prosent av alle ansatte innvandrere jobbet innen disse yrkene mot 29 prosent i øvrig befolkning. I yrkesgruppen «Renholdere, hjelpearbeidere mv» finner man størst overvekt av innvandrere. 12 prosent av innvandrere var ansatte i disse yrkene, mot 3 prosent i befolkningen for øvrig. Forskjellene i yrkesdeltakelse beskrevet over har vært nesten uendret i løpet av de ti siste årene (SSB, 2022n).

Samtidig er det viktig å påpeke at ulikhetene i yrkesforedelingen vist i figuren over gjelder i større grad for enkelte innvandrergrupper enn for andre, blant annet når man sammenlikner innvandrere med ulik landbakgrunn og innvandringsgrunn. 

Arbeidstakere som innvandret fra nordiske og vesteuropeiske land, samt fra Nord-Amerika og Oseania har omtrent lik yrkesfordeling i arbeidsmarkedet som majoritetsbefolkningen. Blant innvandrere fra disse landgruppene jobber over halvparten i yrker der det er vanlig med høyere krav til formell kompetanse (leder-, akademiske, militære og høyskoleyrker). Andelen som er ansatt i disse yrkene er lavest blant innvandrere fra nye medlemsland i EU etter utvidelsen i 2004, og ligger på 18 prosent. Også blant innvandrere fra land i Afrika og Asia er denne andelen relativt lav, og ligger på henholdsvis 19 og 30 prosent. Dette er vist i figur 14. Figuren illustrerer også en betydelig variasjon i yrkesvalg mellom ulike grupper innvandrere, og det fremkommer tydelig at forskjellene innad i innvandrerbefolkningen er større enn de gjennomsnittlige forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen.

Figur 13. Ansatte innvandrere, fordelt etter to yrkesgrupper. Prosent. 2022 (SSB, 2022n)

Det er også stor variasjon i yrke mellom innvandrere etter årsakene til innvandring til Norge. Blant flyktninger og familieinnvandrere jobber fire av fem i yrker med lavere krav til formell kompetanse. Det mest utbredte yrkene for disse gruppene er pleiemedarbeider, renholder, butikkselger eller barnehage- og skoleassistent. Blant arbeidsinnvandrere jobber relativt mange som håndverkere, 24 prosent mot 7 prosent i majoriteten i 2022. Personer som kommer til Norge for å studere er klart overrepresentert i akademiske yrker, både når vi sammenlikner med andre innvandrere og med befolkningen som helhet (SSB, 2022p). 

Hvilke yrker innvandrere jobber i varierer i tillegg med kjønn og botid i Norge, og henger naturligvis også sammen med deres utdanningsnivå og kompetanse. I kapittel 6.4 om overkvalifisering ser vi nærmere på hvorvidt ulikhetene i utdanningsnivå kan bidra til å forklare forskjellene i yrkesvalg mellom innvandrere og øvrig befolkning.

Virksomhetsstørrelse

I tillegg til representasjon i ulike sektorer og næringer, er det interessant å se på hvordan innvandrerandelen varierer mellom virksomheter av ulik størrelse, som i denne sammenheng måles ved å se på antall ansatte i virksomheten. 

Små og mellomstore virksomheter, det vil si virksomheter med opptil 100 ansatte, sysselsetter om lag 70 prosent av alle sysselsatte i det norske arbeidsmarkedet. Særlig i privat sektor jobber mange, 3 av 4, i bedrifter av denne størrelsen. I staten er bildet motsatt: så mange som 79 prosent er ansatt i store virksomheter med over 100 ansatte. I kommunal og fylkeskommunal forvaltning jobber om lag halvparten i små og mellomstore virksomheter (Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB).

Figur 14. Innvandrerandel i virksomheter, etter sektor og antall ansatte i virksomheten. Prosent. 2022 (Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB).

Figur 15 viser en klar sammenheng mellom virksomhetsstørrelse og andel innvandrere for virksomhetene innen offentlig forvaltning. I både statlig og kommunal sektor er andelen innvandrere betydelig høyere i store virksomheter enn i små og mellomstore virksomheter. I privat sektor ser vi mindre variasjon i andelen innvandrere mellom bedrifter med ulikt antall ansatte. Denne andelen er lavest blant små virksomheter med under 50 ansatte. 

Ser man i tillegg på bedrifter i ulike næringer, er det en høyere andel innvandrere blant de ansatte i store virksomheter i flesteparten av næringsgruppene. For eksempel, innen undervisning var andelen innvandrere i store virksomheter dobbelt så høy som i små og mellomstore virksomheter (20 mot 10 prosent i 2022). Liknende trend finnes også i andre store næringer som varehandel, samt helse- og sosialtjenester. Det motsatte er tilfelle for virksomhetene innen bygge- og anleggsvirksomhet eller industri. I disse næringene er innvandrere relativt bedre representert i små og mellomstore virksomheter (se figur 16).

Figur 15. Innvandrerandel i virksomheter, etter næring og antall ansatte i virksomheten. Prosent. 2022 (Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB).

Geografisk representasjon

En annen viktig dimensjon av etnisk mangfold i arbeidslivet er hvordan arbeidskraften med innvandrerbakgrunn fordeler seg mellom ulike regioner i Norge. NAVs omverdenanalyse peker på behovet for geografisk mobilitet for å møte arbeidskraftsbehov fremover. Geografisk mobilitet kan innebære å flytte, pendle eller jobbe på tvers av kommuner eller fylker for å finne eller beholde en jobb. Geografisk mobilitet kan bidra til å redusere arbeidsledigheten, øke sysselsettingen og tilpasse arbeidskraften til endringer i næringsstrukturen (NAV, 2023b). Innvandrere i Norge har høyere både geografisk og yrkesmessig mobilitet enn øvrig befolkning (SSB, 2020a, 2023a; Tønnesen, Marianne, 2022). Forskning viser samtidig at det er regionale forskjeller i sysselsetting av personer med innvandrerbakgrunn, og at det kan oppstå ulike utfordringer knyttet til inkludering i arbeidslivet avhengig av hvor i landet innvandrere bor og jobber (Søholt et al., 2015). 

Andelen innvandrere blant ansatte i virksomheten varierer mellom ulike fylker, som figur 17 viser. Dette er også tilfelle når man sammenlikner virksomheter innen samme sektor eller næring. Denne andelen kan være avhengig av kjennetegn ved innvandrerne som bor i regionen (for eksempel innvandringsgrunn, kjønn eller utdanningsnivå), kjennetegn ved de lokale bedriftene (for eksempel hvilken kompetanse de har behov for), samt andre forhold på det lokale arbeidsmarkedet. 

Figur 16. Innvandrerandeler i virksomheter, etter fylke. Prosent. 2022 (Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB)

Samtidig er det kjent at innvandrere har noe ulikt bosettingsmønster sammenliknet med øvrig befolkning: De bor oftere i store byer og mer sentrale strøk (IMDi, 2023). Bosettingsmønsteret henger sammen med innvandringsgrunn, det vil si om personer har kommet som flyktninger og blitt bosatt i en bestemt kommune, eller om de har kommet i forbindelse med jobb eller familieinnvandring. Siden et av målene for integreringspolitikken er en styrt og spredt bosetting, blir flyktninger bosatt i kommuner over hele landet. Innvandrere som har kommet til Norge på grunn av utdanning er oftest bosatt i mer sentrale kommuner der det finnes høyskoler og universiteter. Arbeidsinnvandrere kommer særlig til kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet. Andelen familieinnvandrere i en kommune henger ofte sammen med andelen arbeidsinnvandrere og/eller flyktninger som er bosatt i samme kommune (Guldbrandsen et al., 2021). Innvandrerandeler har økt i virksomheter samlet sett i hele landet over tid.

Bosettingsmønstrene beskrevet over påvirker også arbeidstilbudet som arbeidsgivere i ulike regioner står overfor når de skal rekruttere ansatte. Med andre ord, når man sammenlikner innvandrerandeler i virksomheter i ulike geografiske regioner, er det nødvendig å ta hensyn til hvor mange innvandrere som bor i regionen der bedriften befinner seg. 

Det er utarbeidet en indikator for representasjon av innvandrere i virksomheter sett i forhold til andelen innvandrere som er bosatt i samme fylke (Horgen, 2012). Indikatoren er lik 100 når andelen innvandrere i virksomheten er samme som andelen bosatte innvandrere i regionen virksomheten ligger i. Dersom indikatoren er under 100, tyder dette på at innvandrere er underrepresentert blant ansatte i virksomheter, i forhold til andel innvandrere i befolkningen i samme økonomiske region. Figuren under viser resultater for denne indikatoren for alle fylkene i Norge i 2022, også fordelt etter innvandreres landbakgrunn (todelt landgruppe). 

Figuren viser at det er betydelig forskjell i representasjon mellom fylkene, og mellom innvandrere fra ulike landgrupper. Innvandrere fra landgruppe 1 er sterkt representert blant de ansatte i virksomheter, når vi ser på hele landet og i flere av fylkene. Når det gjelder innvandrere fra landgruppe 2, ligger indikatoren på under 100 både på nasjonalt nivå og i de fleste fylkene i landet. Det betyr at andelen innvandrere fra landgruppe 2 i virksomheter er som regel lavere enn andelen som bor i regionen som virksomhetene ligger i. I 2022 var denne gruppen underrepresentert i virksomheter i alle landets fylker bortsett fra Viken og Nordland. Det henger sammen med generelt lavest sysselsetting i denne gruppen, jf. kapittel 5.2.

Figur 17. Indikator for virksomhetenes ansettelse av innvandrere, etter fylke. 2022 (SSB, 2022c)

Indikatoren for representasjon kan være et nyttig verktøy for å sammenlikne regionale forskjeller i etnisk mangfold i arbeidslivet. Samtidig, som nevnt over, kan det være flere ulike årsaker til over- eller underrepresentasjon som indikatoren ikke tar høyde for. For eksempel tar indikatoren ikke hensyn til utdanningsnivå og språkkunnskaper blant innvandrere som bor i ulike fylker. Derfor kan den heller ikke si noe om hvorvidt innvandreres kompetanse matcher behovene blant lokale arbeidsgivere. I tillegg kan det være andre forhold som påvirker rekruttering av innvandrere, blant annet diskriminering på grunnlag av etnisitet.