«Ukrainske flyktningers erfaringer med integrering og offentlige tjenester i Norge».

Rapporten “Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022-2023)” beskriver ukrainske flyktningers erfaringer med det offentlige tjenesteapparatet og det norske samfunnet. 

I tillegg har forskerne innhentet erfaringene til aktører som er tett involvert i integrerings- og kvalifiseringsarbeidet («førstelinjen»), blant annet ansatte i flyktningtjenesten, NAV, voksenopplæringen i kommunene og frivillige aktører. Rapporten er utarbeidet av OsloMet/NIBR på oppdrag for IMDi.

• Se lanseringen av rapporten

Hovedfunn

Tilfredshet med offentlige tjenester

Fjorårets undersøkelse (2022) viste at de fleste ukrainske flyktninger var svært fornøyde med hvordan de har blitt tatt imot i Norge. Årets undersøkelse (2023) indikerer en enda høyere tilfredshet med mottaket, og særlig har vurderingene av det norske mottaksapparatet forbedret seg betraktelig. De fleste ukrainske flyktningene er også godt fornøyde med de fleste aktørene involvert i bosettings- og integreringsarbeidet, herunder politiet, UDI, IMDi, asylmottakene, NAV, programrådgivere og lærere i introduksjonsprogrammet og frivilligheten. I fjor fikk de fleste av disse aktørene høye skårer, med en ytterligere forbedring for flere aktører i årets oppfølger.

Funnene tyder også på at relevant informasjon har blitt mer tilgjengelig. Samtidig fremkommer det på enkelte områder behov for mer informasjon, som informasjon om mulighetene for høyere utdanning i Norge, hva som skjer etter introduksjonsprogrammet eller hvordan starte egen bedrift i Norge.

Norskopplæring og kvalifisering

Et stort flertall av de ukrainske flyktningene sier de ønsker å delta i introduksjonsprogrammet og lære seg norsk. I undersøkelsen svarer 64 prosent at de deltar i programmet, 20 prosent har allerede fullført og 6 prosent sier de planlegger å delta. Introduksjonsprogrammet vurderes som nyttig med høy tilfredsheten med programmets innhold Erfaringene knyttet til arbeids-/språkpraksis er varierende. Samlet sett er de ukrainske flykningene i mindre grad fornøyde med praksis sammenliknet med andre elementer i introduksjonsprogrammet. Noen fremhever positive resultater etter praksis i form av påfølgende sysselsetting, mens andre opplever praksisen som lite relevant og sier at mulighetene for språkopplæring på praksisplassen er begrenset.

Flertallet av de ukrainske flyktningene vurderer egne norskkunnskaper som dårlige. Blant flyktningene som har vært i Norge siden 2022, svarer 26 prosent at de har grunnleggende norskkunnskaper og 2 prosent oppgir at de snakker flytende norsk. Resten, 72 prosent, svarer at de snakker dårlig eller ingenting norsk. Blant flykningene som kom til Norge i 2023, svarer 54 prosent at de ikke kan norsk i det hele tatt, 43 prosent svarer at de har dårlige norskkunnskaper, og resterende 3 prosent svarer at de kan grunnleggende norsk. Bare 8 % av respondentene mener at de har oppnådd språknivå B2 etter fullført introduksjonsprogram. Helhetsinntrykket er at ett års språkopplæring, som denne gruppen har rett på, ikke er nok til å lære norsk på et tilstrekkelig nivå for å få jobb.

Overgang til arbeid

På spørsmålet om de er villige til å ta en jobb som ikke er i samsvar med tidligere erfaring, svarer 41 prosent at det er viktigere å få en hvilken som helst jobb enn en jobb som er relevant for tidligere utdanning og kvalifikasjoner. I tillegg svarer 35 prosent at de er villige til å ta en ikke-relevant jobb dersom det er en ellers «egnet jobb». Kun 4 prosent er ikke

villige til dette. Det at et så stort antall er villige til å ta en hvilke som helst jobb etter fullført utdanning henger i stor grad sammen med at ukrainske flyktninger erkjenner det er vanskelig å finne en jobb i Norge som samsvarer med deres utdanning og tidligere arbeidserfaring, noe som fremkommer i de kvalitative intervjuene.

Når det gjelder barrierer for sysselsetting, oppgir både ukrainske flyktninger og kommuneansatte manglende norsk- og engelskkunnskaper som de største barrierene. 83 prosent av flyktningene sier at utilstrekkelige norskkunnskaper hindrer dem fra å delta i arbeid. Andre barrierer, som særlig flykningene trekker frem, er manglende nettverk, få ledige stillinger i det lokale arbeidsmarkedet og manglende kvalifikasjoner. Kommuneansatte trekker frem barrierene som mismatch mellom medbrakte kvalifikasjoner og arbeidsmarkedsbehov lokalt, manglende arbeidserfaring og manglende godkjenning av utenlandsk utdanning.

Respondentene som var i arbeid (10 prosent) da undersøkelsen ble gjennomført, fikk jobben gjennom ulike kanaler, for eksempel gjennom arbeidspraksis, ved hjelp av de ansatte i flyktningtjenesten og lærere, eller ved å søke på ledige stillinger. De er generelt godt fornøyde med det sosiale miljø på arbeidsplassen, arbeidsoppgaver og arbeidstid. Samtidig er de noe mindre fornøyde med lønnsnivå, og betydelig mindre fornøyde med mulighetene for karriereutvikling.

Fremtidsutsikter

Sammenliknet med 2022-undersøkelsen, er det enda flere flyktninger i 2023 som er usikre på hvor lenge krigen i Ukraina vil vare. Andelen som oppgir at de vil bli i Norge etter krigens slutt har også økt: en av tre oppga dette i 2023, mot en av fire i 2022. Den største andelen, 54 prosent, svarer at de er usikre på om de ønsker å returnere.

Dersom oppholdet i Norge blir langvarig, ser flertallet av respondentene (84 prosent) seg selv som sysselsatte i fremtiden, og sier de er motiverte til å styrke sine formelle kvalifikasjoner for å jobbe i Norge. Gjennom intervjuene understreker også mange at de ønsker å være selvforsørget og ikke avhengig statlig støtte.

Bekymring og usikkerhet knyttet til om man får bli i Norge etter utløpet til den treårige tillatelsen for kollektiv beskyttelse er noe som i stor grad preger de ukrainske flyktningene. Mer informasjon om dette fra myndighetene etterspørres. De ukrainske flykningene viser også til at usikkerheten knyttet til midlertidig status påvirker individuelle valg og strategier for egen integrering. Denne usikkerheten er også utfordrende for de ansatte i førstelinjen, blant annet fordi det gjør det vanskelig å planlegge for fremtiden – for eksempel når det gjelder oppskalering av tjenester og boliger på lokalt nivå.

Kapasitetsutfordringer i kommunene

Intervjuene med de ansatte i flyktningtjenesten bekrefter at mange opplever kapasitetsutfordringer knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Flyktningtjenesten i 23 prosent av kommunene svarer at de ikke har kapasitet til å bosette flere flyktninger. 74 prosent mener de kan ta imot noen flere, men ikke mange flere. Herunder trekkes kapasitetsutfordringene knyttet til bolig primært frem. Dette dreier seg både om tilgjengelige boliger, men også om beliggenhet, størrelse og pris. I tillegg mener ansatte i flyktningtjenesten at det er behov for å øke kapasiteten i NAV og flyktningtjenesten, forbedre tilbud av offentlig transport, og gi kommunene mer integreringsrelatert informasjon og opplæring.