Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2024
IMDis indikatorrapport gir et oversiktsbilde av hvordan det går med innvandrerne og deres norskfødte barn. Årets utgave av indikatorrapporten er den femte rapporten i rekken.
English version
For å lykkes med integreringen er det viktig at beslutningstakere, fagfolk og allmenheten har tilgang til et solid kunnskapsgrunnlag, slik at politiske prosesser og offentlige debatter blir mest mulig faktabaserte. IMDi utarbeider derfor årlig en oversikt over hvordan det går med integreringen av innvandrere på ulike samfunnsområder.
Formålet med rapporten er å sammenstille den nyeste tilgjengelige kunnskapen om integrering på ulike samfunnsområder – som arbeidsliv, utdanning og kvalifisering og levekår, samt politisk og sosial deltakelse. Dette kunnskapsgrunnlaget bidrar til en mer målrettet politikk, mer effektive virkemidler og et mer faktabasert offentlig ordskifte om innvandrere og integrering.
Funnene i årets rapport viser en positiv utvikling for mange av indikatorene for integrering:
Flere med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og deltar i høyere utdanning, og forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkningen har blitt redusert de siste årene. Hvordan det går med barn av innvandrere, har blitt beskrevet som lakmustesten på integrering. Rapporten viser at det er små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig på indikatorer som skoleresultater og deltakelse i arbeid. De har sterkere sosiale nettverk, og det er høy grad av sosial mobilitet i denne gruppen.
Samtidig peker rapporten på områder der det er behov for mer innsats. Personer med innvandrerbakgrunn opplever oftere økonomiske vansker og dårlige levekår. Innvandrere deltar også i noe mindre grad i organiserte aktiviteter og frivillighet. Norskfødte med innvandrerforeldre føler seg i større grad integrert enn akseptert som den de er, i det norske samfunnet. Barn av innvandrere opplever også mer diskriminering enn de som selv har innvandret.
2024 er, som i fjor, preget av høye ankomster av ukrainske flyktninger. Dette har ført til rekordmange deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Vi ser at fordrevne fra Ukraina har relativ høy overgang til arbeid etter at de er ferdige med introduksjonsprogrammet.
Vellykket integrering er avhengig av en god dialog mellom mange aktører, direktorater og samarbeidspartnere. IMDi håper at årets rapport vil bidra til å styrke kunnskapen og samarbeidet mellom alle involverte parter, slik at alle får like muligheter, rettigheter og plikter i et mangfoldig samfunn.