IMDis kommuneundersøkelse 2023

IMDi gjennomfører annethvert år en undersøkelse blant landets kommuner om integrering. Formålet med undersøkelsen er å innhente kunnskap om kommunenes erfaringer, perspektiver og behov i integreringsarbeidet, herunder bosetting, kvalifisering og mangfold i arbeidslivet, tilskuddsforvaltning, oppvekst og frivillighet, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og oppfølging av tolkeloven. Dette bidrar til en kunnskapsbasert og brukerorientert integreringsforvaltning.

I undersøkelsen for 2023 besvarte 215 kommuner og bydeler undersøkelsen. Dette tilsvarer 58 prosent av alle kommunene og bydelene som ble invitert til å delta.

Hovedfunn i undersøkelsen

• Når det gjelder kommunenes erfaringer knyttet til bosetting av flyktninger, er boligfremskaffelse og oppfølging av personer med dårlig psykisk helse de faktorene som flest respondenter trekker frem som utfordrende for kommunenes bosettingskapasitet. Videre opplever kommunene særlige utfordringer med opplæringstilbudet til 15 til 18-åringer, personer med helseutfordringer og LHBT+-personer. Opplysningene om nyankomne flyktninger som kommunene får tilgang til i forbindelse med bosetting oppleves av mange som mangelfulle. Kommunene er samtidig svært fornøyd med prosessen rundt anmodning om bosetting av flyktninger for det kommende året og samarbeidet med IMDi, til tross for store bosettingstall og strukket kommunal bosettingskapasitet.
• Når det gjelder arbeid knyttet til kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere, opplever kommunene den korte programtiden i introduksjonsprogrammet, den midlertidige oppholdsstatusen til flyktningene fra Ukraina, manglende kontinuitet mellom oppfølging i introduksjonsprogrammet og videre oppfølging fra NAV, mangel på praksisplasser i lokalmiljøet og godkjenning av utdanning som særlige utfordringer. Sistnevnte gjelder særlig for personer med kollektiv beskyttelse. Kommunene ønsker digitalt undervisningsopplegg i samfunnskunnskap, bedret koordinering mellom kommune og fylkeskommunen rundt tilbud om videregående opplæring, økt bevissthet i næringslivet om innvandrere som ressurs og en forbedring i NAVs tilbud til flyktninger med svake norskkunnskaper.
• Den juridiske veilederen til integreringsforskriften på IMDis nettsider oppleves som god, svært god eller nøytral av 90 prosent av respondentene. Kun 2 prosent av respondentene vurderer den til å være dårlig eller svært dårlig. Det samme gjelder den juridiske veilederen til integreringslovens midlertidige kapittel 6A.
• 20 prosent av kommunene har planer og tiltak for å bidra til økt etnisk mangfold blant kommunens egne ansatte. I 2021 oppgav 35 prosent av respondentene at kommunen hadde slike planer og tiltak. 62 prosent av respondentene oppgir at kommuneplanens samfunnsdel omtaler innvandrerbefolkningen. Dette er på omtrent samme nivå som i 2021.
• Når det gjelder tilskuddsforvaltning, opplever 81 prosent av respondentene IMDis informasjon og veiledning om automatisk utbetalte tilskudd som svært god eller god. For søknadsbaserte tilskudd svarer 58 prosent det samme.
• Videre oppgir 54 prosent av respondentene at kommunen har behov for kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Kommunene har størst kjennskap til kompetanseteamet, IMDis fagteam og mangfoldsrådgiverordningen (henholdsvis 50, 48 og 44 prosent). IMDis nettportal Nora som handler om negativ sosial kontroll og er primært rettet mot ungdom, samt spesialutsendingene for integreringssaker er mindre kjent, henholdsvis 33 og 20 prosent svarer at de kjenner til disse tiltakene.
• Når det gjelder kommunenes arbeid innenfor oppvekst og frivillighet oppgir 30 prosent av kommunene å ha en politisk vedtatt frivillighetspolitikk. Dette er en nedgang på 40 prosent fra 2021. Respondentene oppgir at kommunene har utfordringer med å koordinere det lokale samarbeidet med frivilligheten grunnet begrenset kapasitet og ressurser. I tillegg er samordning og samhandling krevende fordi kommunale og frivillige integreringstiltak foregår til ulike tider på døgnet.
• Andelen kommuner som har retningslinjer for bestilling og bruk av tolk har økt fra 26 prosent i 2021 til 65 prosent i 2023. Samtidig svarer 35 prosent av respondentene at kommunen har opplevd vanskeligheter med å yte lovpålagte tjenester. Det kan være flere årsaker til dette. Respondentene nevner blant annet at det kan handle om begrenset tilgang til tolker, varierende kvalitet på tolketjenestene og organisatoriske forhold.