«Fort norsk» Evaluering av ekstraordinært tilskudd til norskopplæring for flyktninger fra Ukraina

Ideas2Evidence har på oppdrag fra IMDi følgeevaluert norskopplæringsordningen for tidlig opplæring for Ukrainere. Dette er et tilleggsoppdrag til evalueringen av Tilskudd til norskopplæringsordningen fra 2021-2023.

Rapporten ser på hva man gjennom norskopplæringsordningens ekstrautlysning i 2022 med ramme på 50 mill. fikk til for den ukrainske målgruppen, og hvorvidt ordningen bidro til å dekke et relevant behov. 

Hovedfunn

Funnene tyder på at norskopplæringsordningen for ukrainske flyktninger har lykkes med realiseringen av flere sentrale målsettinger, men at selve målet om A2 var urealistisk for gruppen med begrensede forkunnskaper, sett opp mot det lave timeantallet i ordningen.

Rapporten peker blant annet på at:

• Utlysningen har stimulert ulike typer tilbydere – private og kommunale – til å lage nye norskopplæringstilbud.
• De fleste deltakerne i opplæringen skulle videre til rettighetsbasert opplæring, men utlysningen har også gitt et tilbud for dem som på grunn av høy alder er uten slike rettigheter.
• En del deltakere klarte ikke å fullføre tilbudet under ordningen før de ble bosatt. Det har samtidig vært utfordrende å tilpasse undervisningen til den enkelte deltaker, i en situasjon hvor deltakerne ble bosatt raskt og flyttet på seg.
• Opplæringstilbudene skulle utvikles raskt, i en uoversiktlig kontekst, og bestå av få opplæringstimer. I lys av disse rammene, anses det at tilbyderne bidratt med tilbud av god kvalitet.
• De fleste deltakerne etterspurte fysiske kurs i den første tiden i Norge og tilbyderne tilpasset seg dette behovet, av både pedagogiske og psykososiale hensyn. Dette har bidratt til økt motivasjon blant deltakerne, bedre kvalitet på opplæringen og et bedre læringsutbytte.
• Mange tilbydere har anvendt ulike former for morsmålsstøtte, der det vanligste var å bruke en tospråklig lærer, assistent eller språkhjelper. Mange deltakere peker på dette som en suksessfaktor for progresjon og læring
• Kartleggingsresultatene lå ikke til grunn for gruppeinndelingene i alle tilfeller, selv om det er et krav at de deltakerne skal kartlegges for riktig innplassering på kurs. At deltakerne raskt flyttet på seg og ble bosatt raskt gjorde det enda mer utfordrende å tilpasse undervisningen til den enkelte.
• Det var høyere grad av samarbeid og innovasjon i tilleggsutlysningen enn i den ordinære norskopplæringsordningen.
• Rapporten viser også til innovative grep i undervisningen, for eksempel der en tilbyder rekrutterte en «tillitsperson» fra frivilligheten.

Læringspunkter

• Norskopplæringsordningen fungerte som et lett skalerbart tilbud, i en ekstraordinær situasjon der mange ukrainske flyktninger befant seg på mottak uten tilgang på noen form for norskopplæring. Ordningen kan egne seg for lignende situasjoner i fremtiden.
• Mange tilbydere fant det hensiktsmessig å rekruttere personer med mulighet til å gi morsmålsstøtte. Forskning og evaluering tyder på at slike grep kan bidra til trygghet i læringssituasjonen og mer aktivitet hos deltakerne.
• Tillitspersoner, som eksempelvis har minoritetsbakgrunn selv, kan både være et godt psykososialt initiativ og en avlastning for lærerne.
• Samarbeid om språkfremmede aktiviteter kan bidra til mengdetrening og kontinuitet i språkutviklingen. Eksempelvis kan samarbeid med frivilligheten om tilgang til språkkafeer, utgjøre et verdifullt supplement til norskopplæringen.