Forskjellsbehandling, diskriminering og rasisme i norsk grunnskole

I den første delen av rapporten undersøker forskerne i hvilken grad diskriminering og forskjellsbehandling bidrar til forskjeller i prestasjoner mellom ulike elevgrupper i norsk skole. Den andre delen handler om ungdomsskoleelevers opplevde erfaringer og konsekvenser av diskriminering og rasisme, med hovedfokus på skolen.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet undersøkt vurderingspraksis og erfaringer med rasisme og diskriminering i grunnskolen. Data fra et surveyeksperiment blant 203 lærere i norsk og matematikk, samt kvalitative intervjuer av 10 lærere og 53 ungdomsskoleelever, danner grunnlaget for rapporten.

For å undersøke om elever behandles rettferdig når karakterer settes i skolen, gjennomførte NIFU et surveyeksperiment blant 203 lærere ved norske ungdomsskoler. Hver lærer satte karakterer på et klassesett med reelle elevbesvarelser i enten matematikk eller norsk. Forskerne tildelte besvarelsene navn tilfeldig som et signal på elevenes kjønn og etnisitet. På denne måten eliminerte de forskjeller i elevprestasjoner mellom ulike grupper, og kunne dermed undersøke den kausale effekten av signaler på kjønn og etnisitet på karaktersetting.

Totalt sett fant forskerne få indikasjoner på forskjellsbehandling basert på navn. Dette tyder på at observerte kjønns- og etnisitetsforskjeller i standpunktkarakterer for like flinke elever skylders andre forhold enn lærernes vurdering av prøver og besvarelser.

Lærerne som deltok i prosjektet, gjennomførte også to implisitte assosiasjonstester for å avdekke deres ubevisste holdninger til kjønn og etnisitet. Disse ubevisste holdningene har heller ingen effekt på lærernes karakter­setting, noe som underbygger at kjønns- og etnisitetsforskjeller i standpunktkarakterer i liten grad er knyttet til vurderinger av prøver eller innleveringer.

Andre av rapportens hovedfunn:

Krevende å skille mellom rasisme og andre former for nedsettende holdninger og mobbing: Elevene er opptatt av at konteksten en ytring eller handling oppstår i, har stor betydning for hvorvidt situasjonen tolkes som rasistisk eller ikke. Intensjonen til den som ytret noe, relasjon mellom elevene i situasjonen og hvorvidt mottaker opplevde å bli krenket er viktig når elevene trekker grenser for hva de forstår som rasisme og ikke rasisme.
Rasistisk ordbruk normalisert: Elevene forteller om omfattende erfaring med krenkende kommentarer med rasistisk og diskriminerende ordbruk i skolehverdagen, og opplever at slike kommentarer er normalisert på skolene de går på, som alle har høy andel elever med minoritetsbakgrunn.

Krevende å håndtere flertydige situasjoner Mange elever opplever at det er vanskelig å håndtere krenkende kommentarer i skolehverdagen når disse rammes inn som humor. Samtidig gir mange elever uttrykk for at kommentarbruken negativt påvirker skolehverdagen og livskvaliteten deres. Elev- og lærerintervjuer tyder på at det er krevende for lærere å gripe inn når kommentarene kan oppfattes som ungdomshumor.

Opplevde konsekvenser: Når elevene blir spurt om hva de mener kan være konsekvenser av diskriminering og rasisme, peker de først og fremst på forhold knyttet til psykisk helse, internalisering, konsentrasjon, motivasjon, selvbilde og selvfølelse. Utdanningsløpet kan både bli direkte og indirekte påvirket av disse faktorene.