Følgevaluering av Tilskudd til norskopplæringsordningen 2021-2023

Norskopplæringsordningen er en ettertraktet ordning for tilbydere og deltakere. Det samlede søknadsbeløpet for 2023 var på kr. 170 mill., med en bevilgning på kr. 40 mill.

Gjennom ordningen kan godkjente private tilbydere av norskopplæring og kommunale voksenopplæringssentre tilby norskopplæring til voksne innvandrere som ikke har rett til gratis norskopplæring etter integreringsloven, eller har brukt opp sine rettigheter til opplæring. Målet er at deltakerne skal nå nivå B1 i norsk, i løpet av 80-100 timer lærerstyrt norskopplæring.

Formålet med evalueringen har vært å undersøke om ordningens innretning og forvaltning bidrar til å nå målsettingene.

Sluttrapporten gir en oversikt over prøveordningens utvikling i perioden 2021-2023 og bygger på de to delrapportene i evalueringen. I delrapportene har følgeevaluator kommet med innspill til forbedringer, som IMDi har brukt til å videreutvikle ordningen underveis.

Oppsummering av evalueringen

Evalueringen finner at ordningen har bidratt til å utvikle flere fleksible opplæringstilbud, og at den er ettertraktet for både tilbydere og deltakere.

Ordningen er lett skalerbar og fleksibel, og tilpasses ulike deler av den store målgruppen. Tilbudene holder jevnt over god kvalitet, men evalueringen viser at ikke alle kvalitetsaspekter ivaretas tilstrekkelig. IMDi har i tråd funnene underveis, justert ordningen på flere områder, blant annet ved at det har blitt stilt større krav til kartlegging av deltakere. Et mål fremover må være at denne kartleggingen bidrar til at deltakerne i større grad får tilrettelagt opplæringen etter sitt nivå. Dette kan bidra til å styrke deltakernes motivasjon, gjøre frafallet mindre og øke det språklige utbyttet av opplæringen.

Ordningen har videre lykkes med målsettingen om å få flere godkjente private tilbydere av norskopplæring på markedet. Norskopplæring har dermed blitt tilgjengelig for flere.

Hovedfunn

Treffsikkerhet: tilbydere og deltakere

• Norskopplæringsordningen lykkes i å gi et skalerbart og fleksibelt tilbud, der ulike typer tilbydere – private og kommunale – bidrar med opplæringstilbud som tilpasses ulike deler av den store målgruppen. Utviklingen er i tråd med ordningens mål om å treffe mange, varierte og kompetente tilbydere som sammen kan ut nå til den mangfoldige målgruppen.
• Det at ordningen når en variasjon av tilbydere gjør at den enkelt kan skaleres, som da den på kort tid våren 2022 ble utvidet med et øremerket tilbud om tidlig opplæring i norsk for flyktninger fra Ukraina.
• Tilbudene retter seg mot ulike grupper av innvandrere, både arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente. En stor andel av ordningens deltakere er arbeidsinnvandrere, med visse norskferdigheter i forkant, og der forutsetningen til å lære norsk på kort tid er til stede hos mange.
• En annen deltakergruppe har typisk lengre botid i landet, men der norskferdigheter og den forventede språklige progresjonen er lavere. Den første gruppen har blitt prioritert av ordningen, særlig i siste søknadsrunde.
• Årsaken til prioritering av målgruppen, er at IMDi legger til rette for god måloppnåelse i ordningen, om å nå språknivå B1.

Fleksibilitet og kvalitet

• Ordningen fører - i tråd med formålet - til flere, fleksible norskopplæringstilbud, og dermed har norskopplæring blitt tilgjengelig for flere. Opplæringstilbudene lykkes samlet sett med nødvendige tilpasninger rundt tid, sted og form. Likevel er det en del frafall. Frafallstallene viser derimot ikke et klart mønster over hvilke typer tilbydere og opplæringstilbud som har størst frafall.
• Tilbudene holder jevnt over god kvalitet med tanke på opplæringens innhold og lærerkompetanse, og IMDi følger opp i større grad enn tidligere hvilke rutiner tilbydere har for kartlegging av deltakernes norskferdigheter ved inntak på kurs.

Samarbeid om opplæringstilbudene

• Fra 2021 -2023 har det vært en positiv utvikling i antall og typer samarbeid.

Deltakernes utbytte

• Ordningen realiserer formålet om å styrke norskferdighetene til innvandrere med behov for det, særlig muntlige ferdigheter. Deltakere uttrykker at de opplever betydelig språkutvikling og er tryggere i en rekke hverdagssituasjoner, og får økt motivasjon til å fortsette på norskkurs. Man ser flere tilfeller av deltakere som går videre til formelle utdanningsløp eller kommer seg ut i arbeid.
• Begrensning i datamaterialet gjør at det ikke er systematiske tall og sikkerhet rundt hvor stor andel som når målsettingen om B1. Foreliggende data tyder på at de med høyt utdanningsnivå og et morsmål typologisk nær norsk har best forutsetning til å nå B1.
• Sannsynligheten for å nå ordningens mål om B1 er størst for deltakere som er på A2 nivå ved inntak.
• Evalueringen peker samtidig på at mange deltakere ikke har andre arenaer for å praktisere norskferdighetene de tilegner seg på kurset, noe som reduserer det mulige utbyttet av opplæringen.

Anbefalinger

• IMDi bør følge opp om tilbydere kartlegger på systematisk vis, og om dette gir grunnlag for en hensiktsmessig innplassering av deltakere på kurs.

Samarbeid

• Målrettet kommunikasjon om samarbeid, og at det kommer tydelig fram av rundskrivet at det handler om å tilrettelegge for språkutvikling og kvalifisering.

Innovasjon

• Det bør stimuleres til flere innovative typer norskopplæring som kan være fordelaktig for deltakernes progresjon. Et eksempel kan være bruk av morsmålsstøtte i opplæringen.