Barn i familier med fluktbakgrunn - sluttrapport

Det er NOVA og Oslo Economics som har utarbeidet rapporten på oppdrag fra IMDi.
Dette er tredje og siste delrapport i et større forskningsprosjekt. Formålet med prosjektet har vært å innhente kunnskap om barn og unge som vokser opp i familier med fluktbakgrunn.

• Delrapport 1 kartlegger dagens virkemiddelapparat rettet mot barn og unge i flyktningfamilier (januar 2023)
• Delrapport 2 omhandler barn i flyktningfamiliers egne opplevelse av integreringsprosessen (desember 2023​)

Anbefalinger

I sluttrapporten løfter forskerne fram utfordringer som har kommet til uttrykk gjennom de to foregående rapportene. Videre kommer forskerne med en rekke anbefalinger som kan bidra til å avhjelpe utfordringene. Her er noen utvalgte anbefalinger som forskerne har fremsatt i rapporten.

Medvirkning og informasjon i bosettingsprosessen

Rapporten peker på at barna i liten grad har fått medvirke i hvor de skal bo. Forskerne foreslår at IMDi utvikler visuelle verktøy til bruk rett før og rett etter bosetting.

Videre anbefaler forskerne at kommuner ansetter en egen kontaktperson for barn tilknyttet flyktningtjenesten og/eller introduksjonsprogrammet. Kommuner bør ha rutiner for å kontakte flyktninger for å avdekke eventuelle søknader om og innvilgelser av familiegjenforening. Familieveileder og familiesamtaler er eksempler på kommunale tiltak som kan styrke foreldrestøtten og familieperspektivet.

Fritidsaktiviteter

Barnas behov for informasjon om fritidstilbud til barn og unge i lokalmiljøet kan ivaretas bedre. Oppfølging av barns deltakelse i fritidstilbud blir ofte nedprioritert fra kommunenes side, spesielt med de høye ankomstene.

Forskerne anbefaler kommunene å involvere frivilligheten mer aktivt i arbeidet med barn og unge med fluktbakgrunn. Videre anbefaler forskerne en videreføring av eksisterende gratis fritidstilbud og nyetablering av slike tilbud der de ikke er bygd ut.

Opplæring

Forskerne anbefaler at skoleeiere og skoler utarbeider langsiktige planer for hvordan inkluderingen og den individuelle tilpasningen av opplæringstilbudet til nyankomne elever skal foregå. Skoleeiere bør legge til rette for læreres kompetanseheving slik at nyankomne elever kan få tilrettelagt språk- og fagopplæring.

Forskerne anbefaler at det legges til rette for at elever med fluktbakgrunn blir godt inkludert i skolemiljøet og får muligheter til å møte og bli kjent med andre elever. Dette kan for eksempel skje ved at separate mottaks-, kombinasjons- og innføringsklasser plasseres sentralt i skolens lokaler, slik at elevene naturlig møtes. Mentor- og kompisordninger, samt «gjensidig hospitering», er aktuelle tiltak for å sikre språkhjelp og faglig og sosial inkludering for nyankomne elever.

Det bør utarbeides tydelige nasjonale retningslinjer for å avklare ansvar for opplæringstilbudet til elever i aldersgruppen 16–17 år uten grunnskolepapirer.

Ekskludering og rasisme

Flere av barna som forskerne har snakket med, forteller om opplevelser med ekskludering og rasisme. Å bli stående uten voksenstøtte i situasjoner med sosial ekskludering, rasisme og diskriminering er en utfordring for mange av barna. Erfaringene gjelder både skolehverdagen og utenfor skolen.

Helsetilbud

Det kreves kompetanse og kapasitet for å kartlegge og følge opp eventuelle psykiske helseplager hos foreldre og barn med fluktbakgrunn. Forskerne peker på at skolehelsetjenestene bør styrkes ved å tildeles tilstrekkelig med kompetanse og ressurser for å sikre at særlig helsesykepleier kan utføre oppsøkende arbeid rettet mot denne gruppen elever.

Etablering av egne team for flyktninghelse kan bidra til å avdekke og gi god behandling for psykiske helseutfordringer hos barn og unge med fluktbakgrunn. Dette kan være en hensiktsmessig organisering for større kommuner og kommuner som bosetter et stort antall flyktninger. I mindre kommuner kan dette arbeidet legges til stillinger i den ordinære helsetjenesten, for eksempel på helsestasjon.

Samarbeid mellom tjenester

Usikkerhet om regler og rutiner for deling av informasjon er en utfordring knyttet til tverrfaglig samarbeid. Nødvendig samarbeid bør styrkes gjennom forankring på ledelsesnivå og kompetanseheving i personvernlovgivningen der mangel på slik kompetanse hindrer samarbeidet. Egne ansvarsgrupper kan være egnet til å følge opp tverrfaglig arbeid rundt spesifikke barn med spesielle behov.

Ved høye ankomsttall

Rapporten kommer med anbefalinger om hva som kan bidra til best mulig håndtering av perioder med høye flyktningankomster. Ifølge forskerne, bør kommuneledelsen etablere og selv delta i samhandlingsarenaer for ulike involverte enheter i kommunen.

Rapporten peker også på at barn og unge med fluktbakgrunn har egne ressurser som bør trekkes inn i integreringsarbeidet. Det vil bidra til inkludering, medvirkning og tilhørighet for den enkelte og gi mer treffsikre tiltak.