Tolkers kapasitet og tilgjengelighet i 2022

Hovedfunn

Undersøkelsen viser at rundt 25 prosent av tolkene har tolkeoppdrag tilsvarende en relativt full arbeidsuke. De har tolking som sin viktigste inntektskilde og har liten kapasitet til å øke antall tolkeoppdrag. De resterende 75 prosentene har ledig kapasitet. Andelen ubenyttet kapasitet varierer mellom ulike språk, men undersøkelsen viser at det er mye ledig kapasitet blant tolker i alle språkgrupper i registeret. De fleste tolkene oppgir relativt lav inntekt fra tolking, og dette gjelder også en stor andel av de tolkene som ikke har annet arbeid.

Et av de mest overraskende funnene er at tolker i de mest etterspurte tolkespråkene ikke nødvendigvis har en travlere arbeidsdag enn tolker i mindre etterspurte språk. Arabisk og tigrinja er to av de fem mest etterspurte språkene, og de to som ser ut til å ha lavest dekning av tolker i Nasjonalt tolkeregister i forhold til behovet. Oslo Economics fant i rapporten Tolkemonitor SPRÅK (2022) at offentlige organers behov for tolking på disse to språkene er så stort at bare 25 prosent av alle tolkeoppdrag på arabisk og tigrinja kan dekkes av kvalifiserte tolker. I vår undersøkelse oppgir 45 prosent av arabisktolkene og 67 prosent av tigrinjatolkene at de tolker 20 timer eller mindre per uke. Det var et overraskende funn at andelen ubenyttet kapasitet var så høy også på de språkene med lavest tolkedekning sett i forhold til etterspørselen.

Undersøkelsen viser dermed et misforhold mellom utfordringer med tilgang til tolker, som flere offentlige virksomheter melder om på flere store språk, og faktisk ubenyttet kapasitet hos de kvalifiserte tolkene. 

Analysen av funnene viste at organisatoriske forhold er det mest utslagsgivende for at kvalifiserte tolker ikke tolker mer enn de gjør i dag. Organisatoriske tilkortkommenheter knyttes både til hvordan offentlige organer planlegger og gjennomfører tildeling av tolkeoppdrag til tolker, lønns- og arbeidsbetingelser, så vel som hvordan tolkenes arbeidsdager organiseres av virksomhetene. Flere tolker påpeker at offentlige virksomheter ser ut til å ha utfordringer med planlegging av hvordan behovet for tolking skal dekkes, og at mange virksomheter med behov for tolk på kort varsel mangler beredskapsavtaler med tolker. En forutsetning for å lykkes med etterlevelsen av tolkelovens krav til bruk av kvalifiserte tolker ser dermed ut til å være organisatoriske løsninger som gir offentlige virksomheter tilgang til de kvalifiserte tolkenes ubenyttede kapasitet.