Tolkemonitor LOV 2022

Dette er den første Tolkemonitor LOV-rapporten som utarbeides etter at tolkeloven trådte i kraft 1. januar 2022. En tilsvarende rapport har også blitt utarbeidet for rapportåret 2021, og denne fungerer som en nullpunktsmåling for Tolkemonitor LOV.

Hovedfunn

• Tolkeloven § 7 pålegger offentlige organer å, som hovedregel, tildele alle tolkeoppdrag til kvalifiserte tolker, med unntak av tilfeller som kommer inn under fravikelsesadgangen i 2. ledd eller dispensasjonsadgangen i 5. ledd. En kvalifisert tolk er en tolk som har en eller flere av de formelle kvalifikasjonene som kreves for å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 7, tredje ledd jf. § 17. Tolkemonitor LOV 2022 finner at andelen tolkeoppdrag som tildeles til kvalifiserte tolker er økende. Andelen har økt fra om lag 60 prosent i 2021 til 66 prosent i 2022. Det understrekes i rapporten tallene er usikre og at det er store variasjoner på tvers av sektorer.
• De tydeligste funnene knyttes til ulike organisatoriske løsninger, og viser at offentlige organer med egenregi-løsninger etterlever § 7 i langt større grad enn andre.
• Tolkeloven § 9 pålegger offentlige organer som jevnlig bruker tolk å ha retningslinjer for tolking. Rapporten viser at 12 prosent av virksomhetene har retningslinjer som tilfredsstiller tolkelovens krav til hva slike retningslinjer skal inneholde. 41 prosent har retningslinjer som kun delvis tilfredsstiller kravene, mens 47 prosent ikke har retningslinjer for bruk av tolk overhodet.
  Om lag en fjerdedel av kommunale og fylkeskommunale retningslinjer inneholder ikke henvisning til hvor eller hvordan man bestiller tolk. Helseforetakene er de som i størst grad har retningslinjer, og har retningslinjer som oppfyller kravene, men også her er det bare en fjerdedel som har retningslinjer som oppfyller alle krav.
• Det overordnede faglige tilsynet med offentlige organers bruk av tolk utføres av de ulike statlige og kommunale tilsynsmyndighetene, jf. tolkeloven 12. Tolkemonitor LOV 2022 finner at det ikke ble gjennomført noen tilsyn med etterlevelse av tolkeloven i 2022. Indikatorene som måler §§ 4 og 6 baseres seg på gjennomført tilsyn med tolkeloven. Dermed forelå det heller ikke tallgrunnlag for å undersøke hvorvidt det har forekommet at barn har blitt brukt som tolk, jf. tolkeloven § 4, eller om offentlige organer har etterlevd tolkeloven § 6 om bruk av tolk.

IMDis planer for videre oppfølging

IMDi vil benytte funnene fra Tolkemonitor LOV direkte inn i direktoratets arbeid med veiledning av offentlige organer, både i forbindelse med organisatoriske løsninger for å dekke virksomhetenes behov for kvalifiserte tolker, og retningslinjer og innholdet i disse.

Vi vil også invitere enkelte direktorater til møter om funnene i rapporten knyttet til situasjonen i deres sektor/underliggende virksomheter. IMDi vil videre igangsette arbeid opp mot tilsynsmyndigheter og ombud for å legge til rette for at disse kan føre tilsyn med tolkeloven innenfor sine ansvarsområder i inneværende og kommende år.

IMDi vil også gå i dialog med Agenda Kaupang om muligheten for å se på andre indikatorer for å måle etterlevelse av tolkeloven § 6, ettersom det er sårbart at denne bestemmelsen ikke monitoreres der hvor det ikke føres tilsyn.