«Sosial kontroll og integrasjon»

Her følger man samme gruppe over tid, og får statistiske tall om konsekvenser av ulike former for sosial kontroll, herunder type kontroll som faller inn under begrepet negativ sosial kontroll.

Foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner

Fafo skiller mellom to ulike typer sosial kontroll: Foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner. Foreldreinvolvering måles i form av at foreldre følger med på hvor ungdommene befinner seg og hvem de er sammen med. To påstander brukes som indikator:

1. «Foreldrene mine vil alltid vite hvor jeg er»
2. «Foreldrene mine vil alltid vite hvem jeg er sammen med»

Foreldrerestriksjoner måles i form av at man ikke får lov til å delta i ulike typer sosiale aktiviteter og arenaer der unge naturlig ferdes. Tre påstander brukes som indikator:

1. «Jeg får sjelden lov til å være sammen med venner på fritiden»
2. «Jeg får sjelden være med på klassefester, bursdager og liknende»
3. «Foreldrene mine vil ikke at jeg skal være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden uten at voksne passer på»

Rapporten ser deretter på hvordan disse to ulike formene for sosial kontroll påvirker sannsynligheten for at man i begynnelsen av 20-årene …

• har fullført videregående skole?
• er tatt opp i høyere utdanning?
• står utenfor både arbeidslivet og høyere utdanning?
• mottar sosialhjelp?
• er gift?
• har fått barn?

Diametralt motsatte konsekvenser

Resultatene viser to ulike sammenhenger i forholdet mellom sosial kontroll og integrering:

• Foreldreinvolvering er forbundet med positive integreringsutfall i overgangen til voksenlivet, inkludert fullføring av videregående skole, overgang til høyere utdanning og mindre bruk av sosialhjelp.
• Foreldrerestriksjoner er derimot forbundet med manglende gjennomføring av videregående skole og økt bruk av sosialhjelp, samt økt sannsynlighet for å være gift og å ha barn.

De positive effektene av foreldreinvolvering gjelder begge kjønn, men er særlig tydelig for gutter. De negative effektene av foreldrerestriksjoner ser derimot ut til å kun gjelde for jenter.

Funnene understreker viktigheten av at hjelpeapparatets innsats mot negativ sosial kontroll, har et dobbelt fokus. På den ene siden behovet for å styrke ungdommenes forhandlingsposisjon og ivareta deres frihet til å delta i sosiale aktiviteter med jevnaldrende. På den andre siden å styrke foreldres mulighet og evne til å involvere seg i barnas liv og følge dem opp på en konstruktiv måte.