Minoritetsspråkliges erfaringer med tolking i møte med det offentlige

På oppdrag fra IMDi har NTNU Samfunnsforskning gjennomført et FoU-prosjekt om minoritetsspråklige innbyggeres perspektiver på tolking og tolkemedierte møter med det offentlige. 

Rapporten finner at minoritetsspråklige innbyggere gir gjennomgående uttrykk for at når de ønsker tilgang til tolk i møte med det offentlige, så er dette knyttet til et behov for å forstå det som sies i møtene, samt et behov for å kunne besvare spørsmål, gi informasjon og stille spørsmål. Det fremheves at usikkerhet om tolkers profesjonalitet, etterlevelse av taushetsplikt, eller mangelfulle språklige/tolkefaglige kvalifikasjoner skaper tillitsutfordringer som utgjør et rettssikkerhetsproblem og en barriere mot å sikre likeverdige offentlige tjenester.

Rapporten oppsummerer at utfordringene særlig kan knyttes til fire områder:

1. Tilgangsutfordringer hvor de organisatoriske løsningene for å dekke behov for tolk ikke er gode nok. Dette gjelder både at det ikke er tilgjengelig tolk ved behov, og at tolker møter uten tilstrekkelig språkkompetanse, tolkefaglig kompetanse, og uten å være tilstrekkelig forberedt for å tolke i det aktuelle møtet.
2. Rettssikkerhetsutfordringer knyttes til mangelfull informasjon og språklige misforståelser som kan få store konsekvenser både når møter gjennomføres på norsk uten tolking, og når tolken ikke er tilstrekkelig kompetent for oppgaven.
3. Mangler ved tolkers språklige og tolkefaglige kompetanse er en utfordring minoritetsspråklige fra alle språkgrupper beskriver. Dette gjelder både problemer med tolker som mangler autorisasjon/utdanning (særlig blant nyere minoritetsspråk), men enkelte beskriver også kompetansemangler hos tolker med tolkeutdanning fra universitet/høgskole (dette gjelder særlig blant døve/tegnspråklige).
4. Tillitsutfordringer knyttes både til utfordringer med språklige og tolkefaglige kvalifikasjoner, og til bekymringer for tolkers etterlevelse av sin taushetsplikt. De tegnspråklige tolkebrukerne uttrykker primært manglende tillitt til enkelte tolkers språkkompetanse på norsk tegnspråk, mens informanter fra andre språkgrupper oftere ga uttrykk for bekymringer knyttet til habilitet og taushetsplikt.

Anbefalinger
NTNU Samfunnsforskning kommer i rapporten med følgende anbefalinger:

1. Rettighetsfesting av rett til tolk for alle minoritetsspråklige i møter med offentlige organer (i dag er det kun samisktalende, døve, hørselshemmede og døvblinde som har en slik individuell rett).
2. Opplæring/informasjon om tolking og tolkeloven til minoritetsspråklige innbyggere.
3. Opplæring om tolkeloven til ansatte i offentlig sektor.
4. Opplæring om tolkeloven og tolkemediert kommunikasjon som obligatorisk tema i profesjonsutdanninger.
5. Utvikling av bedre organisatoriske løsninger for å dekke offentlige organers behov for tolking, og mer adekvate lønns- og arbeidsbetingelser for tolker.
6. Gjennomføring av større utviklingsprosjekter for å bidra til økt bevissthet om betydningen av gode tolketjenester hos offentlige organer.
7. Styrking av myndighetenes arbeid med tilsyn og varsling på tolkefeltet.