Kommunenes utgifter til bosetting, integrering og norskopplæring i 2022

Kommunene fikk mer enn dekket utgiftene de hadde til enslige mindreårige. Kommunene fikk derimot i mindre grad dekket de gjennomsnittlige utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Hovedfunn 

• Dekningsgraden for integreringstilskuddet i 2022 var 97,3 prosent, som er det samme som i 2021. Dekningsgraden for tilskudd for enslige mindreårige var på 117 prosent. Dekningsgraden for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap var i 2022 på 77,1 prosent, som er en økning på 8,7 prosent fra 2021.
• Gjennomsnittsutgiften per person økte med 0,22 prosent. Sammenlignet med kommunal deflator var det en nedgang i utgiftene på 6,48 prosent. Det var særlig kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon som gikk ned. Dette skyldtes at mange nye flyktninger hadde kort botid i 2022. Samtidig økte utgiftene til sosialhjelp og ventestønad på grunn av det store antallet som ble bosatt og etablert i 2022.
• Tilskuddssatsene ble litt nedjustert fra 2021 til 2022, men mange eldre ukrainere utløste engangsgang eldretilskudd, slik at gjennomsnittlig tilskudd per person i målgruppen var nær uendret.
  Resultat og andre hovedfunn er oppsummert i rapportens sammendrag

Berekningsutvalet 

• Berekningsutvalet er eit partsamansett utval frå staten og kommunesektoren. Utvalet skal følgje med på om det er rimeleg samsvar mellom kommunane sine meirutgifter til busetjing og integrering av flyktningar og nykomne innvandrarar og dei statlege tilskota til formålet.

• Kommunane sine utgifter vert sett opp mot integreringstilskotet, særskilt tilskot for busetting av einslege mindreårige flyktningar og norsktilskota. Og det er dekningsgraden av tilskota utvalet bereknar.
• Rapporten frå Berekningsutvalet er innspel til regjeringa sitt arbeid med statsbudsjettet for neste år.